Lausitz

Lausitz

Nieder- og Oberlausitz, 18. århundre

Lausitz (oversorbisk: Łužica, nedersorbisk: Łužyca, polsk: Łużyce, tsjekkisk: Lužice) er et historisk landskap i det østlige Tyskland og vestlige Polen. En liten del ligger i dagens Tsjekkia. Lausitz strekker seg fra elvene Bóbr og Kwisa i øst til elvene Pulsnitz og Schwarze Elster i vest, og ligger innenfor de tyske delstatene Sachsen og Brandenburg samt i de polske voivodskapene Dolny Śląsk og Lubusz. Laustizs sentrale elver er Spree og Neisse, som har utgjort grensa mellom Tyskland og Polen siden 1945 (Oder–Neisse-linjen). Lausitzer Gebirge (en del av Sudetene), skiller Lausitz fra Böhmen (Tsjekkia) i sør. Lausitz har tradisjonelt vært delt inn i Niederlausitz (den flate nordlige delen) og Oberlausitz (den kuperte sørlige delen). Denne grensa følger i store trekk dagens grense mellom Brandenburg og Sachsen.

Basisdata

• Areal: ca. 11 000 km²
• Folketall: ca. 1,4 mill.

Distrikter i Sachsen:

• Görlitz
• Hoyerswerda
• Bautzen
• Löbau-Zittau
• Kamenz
• Niederschlesischer Oberlausitzkreis

Distrikter i Brandenburg:

• Cottbus
• del av Elbe-Elster
• Oberspreewald-Lausitz
• Spree-Neiße
• del av Dahme-Spreewald
• del av Oder-Spree

Geografi

En kanal i Spreewald

Det nordligste punktet i Lausitz er Eisenhüttenstadt. Niederlausitz er for størstedelen et sletteland 100–150 moh. med opprinnelig store myrområder, sumpskog og bøk-/eikeskog. Gjennom 1800- og 1900-tallet er store områder blitt omforma gjennom dagdrift på brunkull. I seinere år er vann ledet inn i nedlagte dagbrudd, og nord og øst for Hoyerswerda er det skapt et kunstig innsjølandskap (Lausitzer Seenland). Lengst i nord ligger det særpregede våtmarksområdet og kulturlandskapet Spreewald.

Oberlausitz framviser et bølgende landskap på 250-350 moh. og med enkeltstående høydedrag på opptil 550 m. På grensa mellom Sachsen og Tsjekkia stiger landet markant mot Lausitzerfjellene (Lužické hory) med høyder på opptil 800 m.

Steder i Lausitz

Den historiske hovedstaden for Niederlausitz er Guben. Andre større byer i Niederlausitz er Cottbus (Chośebuz), Eisenhüttenstadt (tidligere Fürstenberg, tidligere Stalinstadt), Forst, Luckau (Łukow), Spremberg (Grodk), og i Polen Żary.

I Oberlausitz er Bautzen (Budyšin) hovedstaden. Her ligger ellers tvillingbyene Görlitz i Sachsen og Zgorzelec i Polen, Lubań, Zittau (Žitawa), Löbau (Lubij), Kamenz (Kamjeńc), Niesky, Hoyerswerda (Wojerecy) og Weißwasser (Běła Woda).

Historie og språk

Området var i tidligste historisk tid befolket av keltere. På 100-tallet, forut for folkevandringstiden vandra de germanske hermundurene inn og blanda seg med den keltiske befolkninga. I folkevandringstida på 2- og 300-tallet kom de slaviske sorberne til. Fra rundt 600 og utover slo vestslaviske stammer kjent som ilceni og lusici seg permanent i regionen.

Henrik I av Sachsen innlemma området i sitt rike etter en serie slag på begynnelsen av 900-tallet. I 965 ble området en del av Det tysk-romerske riket. I 1002 mistet markgreve Gero II Lausitz til den polske kongen Boleslaw I. Tyskere og polakker fortsatte de neste tiåra å kjempe om administrasjonen av regionen. Det ble gjenvunnet i en kampanje i 1031 av keiser Konrad II til fordel for de saksiske tyske herskerne av Meissen-huset i Wettin og grevene i Brandenburg. I 1367 solgte Brandenburg-kurfyrsten Otto V av Wittelsbach Niederlausitz til kong Karl av Böhmen, og området ble dermed et böhmisk kronland. I 1635 ble området igjen en del av Sachsen og i 1825 ble Niederlausitz en del av Preussen, mens Oberlausitz fortsatte som en del av Sachsen. Rundt Bautzen og Cottbus var sorberne i flertall, men ble en minoritetsbefolkning etter at den industrielle revolusjon førte til ny innflytting. I dag lever sorberne framfor alt nordvest for Bautzen og i deler av Spreewald.

Ved Tysklands tap av Schlesien etter andre verdenskrig fikk Lausitz et stort tilsig av flyktninger østfra. På det meste utgjorde de en tredel av befolkninga. Under den sterke industrireisingen i DDR-tida oppstod det et underskudd på arbeidskraft, og det kom innflyttere fra Thüringen, Erzgebirge og Mecklenburg til området. Under omstruktureringa av næringslivet etter Tysklands samling er Lausitz derimot blitt et fraflyttingsområde. Det sorbiske språket er fortsatt levende i regionen, og i store deler av Lausitz ses stedsnavnskilt og gateskilt på både tysk og sorbisk. Det finnes sorbiske skoler og et sorbisk teater. Som dansker i Schleswig-Holstein og frisere i Niedersachsen er sorberne anerkjent som nasjonal minoritet i Tyskland. Det er to skriftspråksvarianter – nedersorbisk og oversorbisk. Talespråket eksisterer i flere dialekter. Språket har likevel gått sterkt tilbake gjennom de siste 50 åra; dels skyldes det innvandring av tysktalende i stort antall i perioden 1945 til 1989, dels at yngre sorbere som har flytta vekk etter 1990 legger av språket på sine nye hjemsteder. Tallet på sorbisktalende anslås i dag til ca. 50 000.

Eksterne lenker

• (en) Lusatia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bilder fra Lausitz
• http://www.lausitz.de
• http://www.oberlausitz.de
• http://www.oberlausitz.com
• http://www.niederlausitz.de
• http://www.sorbe.de
• Lausitz-leksikon og reiseportal for Lasusitz
• http://www.lausitzer-bergbau.de
• https://web.archive.org/web/20181227212620/http://lausitzer.net/