Leonard Volk
| Leonard Volk | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 7. nov. 1828[1][2][3][4] Wells[1] | ||
| Død | 19. aug. 1895[3][4][5] (66 år) Polk | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Barn | Douglas Volk | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Rosehill Cemetery | ||
| Felt | billedhuggerkunst | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Leonard Wells Volk (født 7. november 1828, død 19. august 1895) var en amerikansk skulptør. Han er kjent for å ha laget den ene (av bare to livsmasker av USAs President Abraham Lincoln. I 1867 var han med å etablere Chicago Academy of Design og fungerte som president frem til 1878. Han skapte flere store monumentale skulpturer, inkludert graven til politiker Stephen A. Douglas, og statuer av Amerikanske borgerkrigens ofre.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]
Hans sønn Stephen A. Douglas Volk (1856-1935) ble kjent som portrettmaler. Han studerte under Jean-Léon Gérôme i Paris. Senere bistod han med å etablere Minneapolis School of Design.[6]
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1848 flyttet Volk flyttet vestover og åpnet kunstatelier i St. Louis, Missouri. Fra 1855-1857 fikk han støtte av Stephen A. Douglas, sin kones fetter slik at familien kunne reise til Roma og Volk kunne fortsette sine studieer.[6] Tilbake til USA i 1857 bosatte Volk og hans familie seg i det blomstrende sentrum av Chicago, hvor han hjalp til med å etablere Chicago Academy of Design, forløperen til the School of Art Institute of Chicago. I åtte år var han dets leder og underviste mange elever, inkludert Elbridge Ayer Burbank, som ble kjent for sine mer enn 1 200 portretter av indianere. I 1860 laget Volk en livsmaske av Abraham Lincoln. Bare ett annet er laget, av Clark Mills i 1865.[6] I den første del av våren 1860, og i løpet av Lincolns besøk til Chicago ba Volk ham om å sitte for en byste. Kunstneren bestemte seg for å starte ved å lave en livsmaske. Lincoln fant prosessen med våt gips i hans tøre ansiktet, etterfulgt av en hud-strekk, var «alt annet enn behagelig», men han holdt humøret oppe, og var fornøyd med den endelige bysten. Volk brukte senere livmsasken og bysten fra 1860 som grunnlag for andre versjoner av Lincoln, inkludert en statue i helfigur. Livmsasken ble også studert av andre kunstnere, blant annet Daniel Chester French. I midten av mai 1860 reiste Volks til Springfield for å presentere Lincolns med den fullførte bysten. Lincoln hadde nettopp fått nominasjonen som presidentkandidat for det Republikanske Partiet. Den følgende dag spurte Volk spurte Lincoln om lov til en avstøpning av begge hans hender, for bruk i andre skulpturelle arbeider. Volk ønsket at Lincoln skulle holde i noe for å simulere et dokument i sin høyre hånd. Lincoln kom tilbake fra sitt verktøyskur med et kosteskaft i hånden. Støping av Lincolns høyre hånd ble gjort med kosteskaft i hånden (for å illudere et dokument). Lincoln venstre hånd ble støpt litt lukket, men tom.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Stephen A. Douglas' grav i Chicago, Illinois
- Soldiers' and Sailors' Monument i Rochester, New York
- Statuer av Abraham Lincoln og Stephen A. Douglas i Illinois State Capitol i Springfield, Illinois
- Statuen av General James Skjold i Statuer Hall, United States Capitol
- Statuer av Elihu B. Washburne, Sakarja Chandler og David Davis
- Stephen Douglas original liv maske tatt i Chicago. Fra Samlingene på Library of Congress
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b books.google.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, oppført som Leonard Wells Volk, AKL Online kunstner-ID 00159507[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Volk, Leonard Wells (07 November 1828–19 August 1895), sculptor, oppført som Leonard Wells Volk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Leonard Wells Volk, Find a Grave-ID 8232, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xh02c4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Chisholm 1911.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.