Leonardo Leo
| Leonardo Leo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. aug. 1694[1][2][3][4] San Vito dei Normanni[5][4] | ||
| Død | 31. okt. 1744[1][2][3][4] (50 år) Napoli[6][4] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist | ||
| Utdannet ved | Conservatorio della Pietà dei Turchini | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Orgel | ||
| Nettsted | http://www.leonardoleo.com/ | ||
Leonardo Leo (1694/1701–1744) var en italiensk barokk-komponist innen den napolitanske skole.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Leo studerte ved konservatoriet della pietà de' Turchíni i Napoli, først hos Francesco Provenzale, senere hos Nicola Fago. Det har vært antatt at han var elev av Giuseppe Ottavio Pitoni og Alessandro Scarlatti, men han kan ikke ha studert hos noen av disse, derimot var han påvirket av begges komposisjoner. Han tidligste kjente verk er det kirkelige dramaet L'infedelta abbattuta som ble framført av hans medstudenter i 1712.
I 1714 oppførte Leo operaen Pisistrato ved hoffteateret, og fikk mye positiv omtale. Han holdt mange poster ved det kongelige kapellet, og fortsatte å skrive for scenen ved siden av å undervise ved konservatoriet. Fra 1717 til sin død i 1744 (ikke 1742 eller 1743 som Burney Piccinni oppgir) virket han som kirkekapellmester og direktør for konservatoriet Sant' Onofrio i fødebyen Napoli.
Etter å ha føyd komiske scener til Francesco Gasparinis Bajazette (Napoli, 1722), komponerte han komiske operaer på napolitansk språk, eksempelvis La’mpeca scoperta i 1723 og L'Alidoro i 1740.
Leonardo Leo døde av slag mens han var opptatt med å skrive nye arier for en nyoppføring av La Finta Frascatana.
Verk[rediger | rediger kilde]
Leos mest berømte komiske opera var Amor vuol sofferenze (1739), bedre kjent som La Finta Frascatana. Han var også en betydelig opera seria-komponist, med Demofoonte (1735), Farnace (1737) og L'Olimpiade (1737) som hans mest kjente i genren. Han er enda mer anerkjent som komponist av kirkemusikk.
Leo var den første komponist i den napolitanske skolen som fullt ut mestret moderne harmonisk kontrapunkt. Kirkemusikken hans er høytidelig og logisk heller enn lidenskapelig, og uten den sentimentaliteten vi finner i Francesco Durante og Giovanni Battista Pergolesis verker. seria-operaene hans er ganske stive og kalde, men i de komiske operaene viser han en fin humoristisk sans.
Et karakteristisk eksempel på Leos kirkemusikk er Dixit Dominus in C. Flere arier fra operaene hans er tilgjengelige i moderne utgaver.
Som en av de fremste mestrene i den napolitanske skole utmerket Leo seg som komponist i alle tidens musikalske former. Han skrev mer enn 500 verk, ved siden av de tallrike operaene, mange kirkemusikalske verk som messer, salmer og kantanter, serenader og instrumentalverk. Det meste av musikken hans oppevares i biblioteket Conservatorio di San Pietro a Majella i Napoli, Vatikanets bibliotek og i British Library i London.
Særlig betydning har Leos seks cellokonserter.
Leo var også en god lærer; til hans elever finner vi blant annet Giovanni Battista Pergolesi, Niccolò Jommelli, Ignazio Fiorillo og Niccolò Piccinni.
Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Operaer (totalt 60)
- L'infedeltà abbattuta (1712)
- Sofonisba (1719),
- Diana Amante
- Timocrate (1723)
- Il trionfo di Camilla Regina de' Volsci (1726, Roma)
- Lo matrimonio annascuso (1727)
- Catone in Utica (1729)
- Il Demetrio (1732);
- Amor vuol sofferenza (1733, Napoli)
- La clemenza di Tito (1735)
- Demoofonte (1735)
- L'Olimpiade (1737)
- Le nozze di Psiche e Amore komponert i anledning kong Carlo III. og Maria Amalia Walburga von Sachsens bryllup.
- Ciro riconosciuto (1739)
- Achille in Sciro (ca. 1743)
- Deceballo (1743)
- Oratorier
- La morte di Abele (1732)
- Sant'Elena al Calvario (1732)
- Kirkemusikk
- Ave Maria
- Miserere
- Instrumentalmusikk
- 6 cellokonserter (1737–38)
- Konsert for 4 fioliner
- 2 Fløytekonserter
- Toccate per cembalo
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leonardo-Ortensio-Salvatore-de-Leo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9885, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9885[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Leo, 1) Leonardo. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 10, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 692.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Leonardo Leo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leonardo Leo på Discogs
- (en) Leonardo Leo på MusicBrainz
- (en) Leonardo Leo på Spotify
- (en) Leonardo Leo på Songkick
- (en) Leonardo Leo på AllMusic
- (de) Verk av og om Leonardo Leo i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Liste over sceneverk av Leonardo Leo på grunnlag av MGG på Operone
- (it) Søk etter operaer av Leonardo Leo (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Leo Leonardo») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
- (no) Liste over aktuelle oppsetninger av verk komponert av Leonardo Leo på Operabase (produksjoner, besetning, kalender)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Leonardo Leo i International Music Score Library Project