Lonnie Donegan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lonnie Donegan
FødtAnthony James Donegan
29. apr. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Glasgow
Død3. nov. 2002[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Peterborough
BeskjeftigelseSanger, banjospiller, gitarist, jazzmusiker, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedSaint Ambrose College
BarnPeter Donegan[5]
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avChris Barber's Jazz Band
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, skiffle
InstrumentBanjo, gitar, vokal
Aktive år1949–
PlateselskapPye, Dot Records, Oriole Records, Philips
IMDbIMDb
Lonnie Donegan på Commons

Anthony James «Lonnie» Donegan (født 29. april 1931, død 3. november 2002) var en britisk sanger og musiker som fikk suksess i 1950-årene med musikkformen skiffle. Donegan ble en svært viktig inspirasjonskilde for The Beatles, Rolling Stones og andre britiske beat- og rock-musikere på 1960-tallet, og fikk tilnavnet The King of Skiffle.

Anthony Donegan begynte sin karriere som gitarist og banjo-spiller i ulike jazzorkestre. I 1952 ble the Tony Donegan Jazzband engasjert som oppvarmingsband for blues-sangeren Lonnie Johnson, og Donegan ble så imponert at han skiftet sitt artistnavn til Lonnie.

Donegan var i flere perioder medlem av Chris Barbers Jazzband, og dannet en underavdeling som spilte amerikansk blues-og folkemusikk med en besetning som besto av vaskebrett, primitiv bass og akustisk gitar. På repertoaret sto blant annet sanger av Woody Guthrie og Leadbelly, og sangstilen lå nær Guthries. Etter forslag fra Ken Colyer ble musikkformen døpt skiffle.[6]

I 1954 spilte Chris Barbers Jazzband inn en rekke sanger for selskapet Decca i London, herunder to skiffle-sanger, Rock Island Line og John Henry. Disse ble gitt ut som single under navnet the Lonnie Donegan Skiffle Group, og fikk enorm suksess. Donegan forlot Chris Barber, satset på en egen karriere og fikk i 1955 kontrakt med plateselskapet Pye Records.

De neste årene var Donegan en av de mest populære og bestselgende artistene i Storbritannia og hadde også stor suksess i andre land, herunder i USA. Donegans energiske framføring og enkle besetning inspirerte tusenvis av unge til å spille gitar og til å lytte på amerikanske blues- og folkmusikere. Blant disse var John Lennon som i 1957 starte skiffle-bandet The Quarrymen. På 1960-tallet måtte Lonnie Donegan vike plass på hitlistene for de nye beatgruppene, og han gjenvant aldri sin tidligere popularitet.

Det ble utgitt flere samleplater der kjente rocke- og popmusikere viste sin respekt, og Donegan deltok også på flere gjenforeningskonserter med Chris Barbers band, hvorav minst to er utgitt på plate og DVD. I 1998 spilte Donegan sammen med Van Morrison, Chris Barber og Dr John en konsert i Belfast som i 2000 ble utgitt på CD under navnet The Skiffle Sessions.

Donegan ble rammet av hjerteslag i 1976, og gjentatte ganger siden. De var også dette han døde av i 2002. Donegan var gift tre ganger og hadde sju barn. Han ble utnevnt til medlem (MBE) Order of the British Empire i år 2000.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Rock Island Line/ John Henry (1955)
  • Diggin' My Potatoes/ Bury My Body (1956)
  • On A Christmas Day/ Take My Hand Precious Lord (1956)
  • Lonnie Donegan Showcase (Desember 1956)
  • Jack O'Diamonds/ Ham 'N' Eggs (1957)
  • My Dixie Darlin’/I’m Just A Rolling Stone (1957)
  • Lonnie (November 1957)
  • The Grand Coulee Dam/ Nobody Loves Like An Irishman (1958)
  • Midnight Special/ When The Sun Goes Down (1958)
  • Sally Don't You Grieve/ Betty Betty Betty (1958)
  • Lonesome Traveller/ Times Are Getting Hard Boys (1958)
  • Lonnie's Skiffle Party Pt.1/ Pt.2 (1958)
  • Tom Dooley / Rock O' My Soul (1958)
  • Tops with Lonnie (September 1958)
  • Does Your Chewing Gum Lose Its Flavour/ Aunt Rhody (1959)
  • Fort Worth Jail/ Whoa Buck (1959)
  • Fort Bewildered/ Kevin Barry / It Is No Secret / My Lagan Love Buck (1959)
  • Battle Of New Orleans/ Darlin' Cory (1959)
  • Sal's Got A Sugar Lip/ Chesapeake Bay (1959)
  • San Miguel/ Talking Guitar Blues (1959)
  • Lonnie Rides Again (May 1959)
  • My Old Man's A Dustman/ The Golden Vanity (1960)
  • I Wanna Go Home (Wreck Of the John B.)/ Jimmy Brown The Newsboy (1960)
  • Lorelei/ In All My Wildest Dreams (1960)
  • Lively/ Black Cat (Cross My Path Today) (1960)
  • Virgin Mary/ Beyond The Sunset (1960)
  • (Bury Me) Beneath The Willow/ Leave My Woman Alone (1961)
  • Have A Drink On Me/ Seven Daffodils (1961)
  • Michael Row the Boat/ Lumbered (1961)
  • The Comancheros/ Ramblin' Round (1961)
  • Does Your Chewing Gum Lose It's Flavor (On The Bedpost Over Night) (1961)
  • More! Tops with Lonnie (April 1961)
  • The Party's Over/ Over the Rainbow (1962)
  • I'll Never Fall In Love Again/ Keep On The Sunny Side (1962)
  • Pick A Bale Of Cotton/ Steal Away (1962)
  • The Market Song/ Tit-Bits (1962)
  • Sing Hallelujah (December 1962)
  • Losing My Hair/ Trumpet Sounds (1963)
  • It Was A Very Good Year/ Rise Up (1963)
  • Lemon Tree/ I've Gotta Girl So Far (1963)
  • 500 Miles Away From Home/ This Train (1963)
  • Beans In My Ears/ It's A Long Road To Travel (1964)
  • Fisherman's Luck/ There's A Big Wheel (1964)
  • Get Out Of My Life/ Won't You Tell Me (1965)
  • Louisiana Man/ Bound For Zion (1965)
  • The Lonnie Donegan Folk Album (August 1965)
  • World Cup Willie/ Where In This World Are We Going (1966)
  • I Wanna Go Home/ Black Cat (Cross My Path Today) (1966)
  • Aunt Maggie's Remedy/ (Ah) My Sweet Marie (1967)
  • Toys/ Relax Your Mind (1968)
  • My Lovely Juanita/ Who Knows Where the Time Goes (1969)
  • Lonniepops--Lonnie Donegan Today (1970)
  • Speak To The Sky / Get Out Of My Life (1972)
  • Jump Down Turn Around (Pick a Bale of Cotton) / Lost John Blues (1973 - Australia only)
  • Lonnie Donegan Meets Leinemann (1974)
  • Country Roads (1976)
  • Puttin' On The Style (February 1978)
  • Sundown (May 1979)
  • Muleskinner Blues (January 1999)
  • "The Skiffle Sessions" (2000)
  • This Y'ere The Story (2000?)
  • The Last Tour (2006)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lonnie_Donegan[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6944447, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 77381[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Rander, Tommy (1977). Rockens rolle. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203088414. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lonnie_Donegan&oldid=22983908»