Lucie Wolf
| Lucie Wolf | |||
|---|---|---|---|
 Lucie Wolf. Gravering av Albert Møller i Skilling-Magazin 6. juni 1891. | |||
| Født | Karen Lucie Johannesen 25. mai 1833[1]  Bergen | ||
| Død | 6. okt. 1902[1] (69 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Nicolay Wolf (1854–ukjent)[2] | ||
| Søsken | Anne Johannesen | ||
| Barn | Sigrid Wolf-Schøller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Karen Lucie Wolf (født Karen Lucie Johannesen 28. mai 1833 i Bergen, død 6. oktober 1902 på Diakonhjemmet[3] i Vestre Aker utenfor Kristiania) var en norsk skuespiller og sanger. Hun var kjent for en klangfull sangstemme, og opptrådte i talestykker, syngespill og operaer. Wolf var en foregangsfigur innenfor norsk teaterkunst.
Familie[rediger | rediger kilde]
Lucie Wolf var datter av bankbud Svend Johannesen og Johannes Andrea Jonsdatter Jørgensen, og søster av skuspiller Anne Johannesen. Hun ble 8. april 1854 gift med den danske skuespiller og operasanger Nicolay Wolf. Datteren Sigrid Wolf-Schøller ble en kjent operasanger.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Lucie Wolf debuterte 10. november 1850, bare 17 år gammel, på Ole Bulls norske teater i Bergen, forløperen for det som siden ble Den Nationale Scene. Hennes debutrolle var Emmeline i Eugène Scribes enakter Den første kjærlighed (original tittel: Les premières amours). Men hun slo for alvor igjennom først en måned senere, i Johan Ludvig Heibergs monolog Emilies hjertebanken («hun sang som en engel og dansede som en sylfide»).
I 1853 flyttet hun til Kristiania og spilte på Christiania Theater. Da Nationaltheatret åpnet i 1899, ble hun knyttet til dette.
Hun hadde 28. november 1902 sin siste sceneopptreden, som Markisen i stykket Gamle Minder. På dette tidspunktet var hun svært syk.[4]
Erindringer[rediger | rediger kilde]
Wolf har skrevet en interessant og morsom selvbiografi, som er et viktig bidrag til vår tidligste norske teaterhistorie, Skuespillerinden Fru Lucie Wolfs Livserindringer (1897). Her forteller hun levende om sin oppvekst i Bergen, og gir lystige avsløringer omkring sine mange skøyerstreker. Hun leverer et vakkert bilde av sitt barndomshjem, og særlig av sin far som tydeligvis må ha hatt store kunstneriske evner. Dessuten skildrer hun med varme vennskapet med den unge Johannes Brun som delte hennes interesser for ablegøyer og for skuespillerkunst.
De ble begge engasjert ved Ole Bulls Det norske Theater i Bergen, og siden ble de igjen kolleger ved Christiania Theater, hvor de begge regnes som pionerer for norsk skuespillkunst. Hun portretterer skuespillere og instruktører. Hun kom i opposisjon til Henrik Ibsen, og gir et mer sympatisk inntrykk av Bjørnstjerne Bjørnson. Mens Ibsen sa henne strengt imot opplevde hun selv Bjørnson som en inspirerende instruktør og teaterleder. Uansett partiskhet er det verdifulle bilder hun gir fra våre første teaterscener.
Roller i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Emmeline i Den første kjærlighed av Eugène Scribe (Det norske Theater, 1850)
- Emilie i Emilies hjertebanken av Johan Ludvig Heiberg (Det norske Theater, 1850)
- Maria i operaen Regimentets Datter av Gaetano Donizetti
- Susanne i operaen Figaros Bryllup av Wolfgang Amadeus Mozart
- Lona Hessel i Samfundets Støtter av Henrik Ibsen
- Tante Ole i Det ny System av Bjørnstjerne Bjørnson
- fru Tjælde i En Fallit av Bjørnstjerne Bjørnson
- Madam Rundholmen i De unges Forbund av Henrik Ibsen
- Gina i Vildanden av Henrik Ibsen (Christiania Theater)[5]
- Bruden i vaudevillemonologen Bruden paa Staburet av Hans Schulze (Arbeiderforeningen, Bergen, 1870)[6]
- Oberstinde MacCann i Engelskmænd i Indien (Bergen, 1887)[7]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Livserindringer, 1897
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Karen Lucie Johannesen Wolf, Norsk biografisk leksikon ID Lucie_Wolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nordkapp 1902.10.17. Norge, Finnmark, Hammerfest. 1902. s. 2.
- ^ Nordkapp 1902.10.17. Norge, Finnmark, Hammerfest. 1902. s. 2.
- ^ Vildanden. Oslo: Det norske teatret. 1968.
- ^ Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1870.07.09. Norge, Hordaland, Bergen. 1870. s. 3.
- ^ Bergens tidende 1887.09.30. Norge, Hordaland, Bergen. 1887. s. 2.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk biografisk leksikons artikkel om Lucie Wolf
- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 185. ISBN 8200056228.
- Fahlstrøm, Alma (1944). 17 portrettmedaljonger fra det gamle Christiania theater. Aschehoug. s. 43-46.
- «Lucie Wolf. Barndom. Gadeliv i Bergen.» Nordisk Tidende No. 28. Fredag den 10de Juli 1891, s. 2.
- «Lucie Wolf. Barndom. Gadeliv i Bergen.» Nordisk Tidende No. 30B. Fredag den 24de Juli 1891, s. 1.
- «Lucie Wolf. Den nationale Scene i Bergen.» Nordisk Tidende No. 31B. Fredag den 31te Juli 1891, s. 1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Lucie Wolf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lucie Wolf hos Nationaltheatret
- (no) Lucie Wolf hos Sceneweb
- (no) «LUCIE WOLF». Nationaltheatrets skuespillerarkiv. Besøkt 28. august 2019.