Ludovico Ludovisi
| Ludovico Ludovisi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1595[1][2] Bologna | ||
| Død | 18. nov. 1632[1][2] (37 år) Bologna | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest, katolsk biskop (1621–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
| Far | Orazio Ludovisi | ||
| Søsken | Niccolò Ludovisi | ||
| Gravlagt | Sant'Ignazio | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ludovico Ludovisi (født 27. oktober 1595 i Bologna i Kirkestaten, død 18. november 1632 samme sted) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Bologna 1621–1632, og prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 1622–1632.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ludovico Ludovisi var den eldste av Orazio Ludovisis og Lavinia Albergatis fire barn; familien tilhørte patrisierne i Bologna. Han var nevø av pave Gregor XV (1621–1623) og fetter til kardinal Niccolò Albergati-Ludovisi. Han studerte ved Collegio Romano i Roma og dea ung slder og ble slik forberedt på det geistyølige liv. Etter at onkelen Alessandro Ludovisi i 1612 ble erkebiskop i Bologna, fortsatte han ved universitetet i Bologna. Der avla han i 1615 doktorseksamen i kanonisk rett.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til kardinal i 1621 av Gregor XV (Alessandro Ludovisi), og var således kardinalnepote. Han fikk Santa Maria in Traspontina som sin tittelkirke. Som kardinalnepote oppviste ham de følgende 29 måneder - pave Gregor regjerte ikke lengre - et utpreget politisk talent og en forbløffende energi, som også innbragte ham en rekke innbringende embeder og prebender. Og inntektene bare akkumulerte seg, også etter det påfølgende paveskifte: hans årlige inntekter oppgikk i 1632 til om lag 100.000 scudi.
Han ble sendt som legat til Fermo i 1621 og til Avignon i 1621–1623. Han var også camerlengo fra 19. april 1621 til 7. juni 1623.
I august 1623 deltok Ludovisi i det konklavet som valgte pave Urban VIII. Grunnet en konflikt med den nye paves familie ble Ludovisi nødt til å forlate Romea[3] Under Borgia-krisen våren 1632 tilhørte nemlig Ludovisi den indrekuriale og spanskorienterte opposisjon, som beskyldte paven for en indirekte støtte til de tyske protestanter under den pågående trettiårskrigen.
Han fortsatte imidlertid i embedet som prefekt for den hellige consulta for «Propaganda Fide» (1622 til 1632) og visekansler for Den hellige romerske kirke (1623 til 1632).[4]
Død[rediger | rediger kilde]
Han døde i Bologna i 1632, og han ble bisatt i det sentrale Roma, i jesuittenes hovedkirke Sant'Ignazio. I ettertiden er han blitt særlig kjent for de omfattende kunstsamlingene han etterlot seg, Ludovisisamlingene i Villa Ludovisi.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6br8z3g, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ History of the popes; their church and state (Volume III) by Leopold von Ranke (Wellesley College Library, reprint; 2009)
- ^ Miranda, Salvador. «LUDOVISI, Ludovico (1595-1632)». The Cardinals of the Holy Roman Church. Florida International University.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bludo.html, lest 21. oktober 2020