MMR-vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

MMR-vaksinen er en immuniserende vaksine mot kusma, meslinger og røde hunder. Navnet kommer av de engelske navnene på sykdommene: Mumps, measles og rubella. Vaksinen ble først utviklet av Maurice Hilleman ved Merck på slutten av 1960-årene.[1]

Vaksinen består av en blanding av tre levende, men svekkede virus og blir gitt i form av en enkelt sprøyte. Internasjonalt er det en svært utbredt vaksine. I det norske barnevaksinasjonsprogrammet gis MMR-vaksinen ved 15 måneders alder og i 6. klasse.[2] MMR-vaksinen har vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 1983. MMR-vaksinen erstattet meslingevaksinen som hadde vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1969 og røde hunder-vaksinen som hadde vært med siden 1978.[3]

Effekt[rediger | rediger kilde]

Antallet tilfeller av røde hunder falt dramatisk i tiden etter innføringen av vaksinen, tallene er fra USA.

Meslinger, kusma og røde hunder er svært smittsomme sykdommer og før innføringen av vaksinen var det regelmessig små epidemier, vanligvis med 3–4 års mellomrom, og størstedelen av befolkningen fikk sykdommene. Hele 97 % av dem som ble født før innføringen av vaksinen gjennomgikk en meslingeinfeksjon. Før innføringen av meslingevaksinen fikk 20 000–30 000 mennesker i Norge meslinger hvert år. Av disse fikk 20-30 hjernebetennelse (encefalitt) og 5-10 døde.[4] Vaksinen har vært svært effektiv og de siste årene har det bare vært noen sporadiske tilfeller av meslinger, kusma og røde hunder i Norge.[5] I fattigere deler av verden er det fortsatt mange som ikke har tilgang på vaksinene, og en regner med at det i verden hvert år dør drøyt 100 000 barn under fem år av meslinger, spesielt blant underernærte barn og flyktninger.[6]

Bivirkninger og kontrovers[rediger | rediger kilde]

Det er få alvorlige bivirkninger av MMR vaksinen. De fleste opplever en ømhet og svie på stikkstedet. Opp til 20 % opplever lett feber. Utslett og leddsmerter kan også forekomme. Alvorlige bivirkninger i form av anafylaktiske allergiske reaksjoner kan forekomme, men er svært sjeldne.[7][8]

I 1998 publiserte Andrew Wakefield en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet om en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme og inflammatorisk tarmsykdom hos tolv pasienter.[9] Funnene vakte internasjonal oppmerksomhet og ble i Norge blant annet omtalt i Rikets tilstand på TV 2, og mange foreldre ville ikke la barna sine bli vaksinert.[10] Andre forskere gjorde en rekke oppfølgende studier, men ingen viste noen sammenheng mellom vaksinen og autisme. I 2010 trakk The Lancet tilbake artikkelen og kalte den uærlig. Wakefield mistet legelisensen sin i 2010,[11] og i 2011 mente British Medical Journal å kunne dokumentere at Wakefields studie i stor grad var ren svindel.[12] Det hersker i dag enighet om at det ikke finnes noen sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen.[13]

Høyesterettsdom[rediger | rediger kilde]

Norges Høyesterett fant i dom av 12. november 2015 en erstatningsberettiget sammenheng mellom MMR-vaksinen og multippel sklerose. Symptomer debuterte hos en pasient få dager etter vaksinasjon.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Offit PA (2007). Vaccinated: One Man's Quest to Defeat the World's Deadliest Diseases. Washington, DC: Smithsonian. ISBN 0-06-122796-X. 
  2. ^ «http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pi.no33&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,4537:1:0:0:::0:0». Arkivert fra originalen 22. januar 2012. Besøkt 18. mai 2012.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  3. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,4494:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:69504::1:6043:5:::0:0 Arkivert 13. mars 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:55951::1:5800:80:::0:0 Arkivert 13. april 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ http://www.msis.no/
  6. ^ P Gjersvik (2007). «Uten vaksinering dør barn av meslinger». Tidsskrift for Den norske legeforening (6). 
  7. ^ Norsk legemiddelhåndbok: Mesling-, kusma-, røde hunder-vaksine Arkivkopi hos Wayback Machine.
  8. ^ «Tidsskrift for Den norske legeforening: Uønskede hendelser etter vaksinering». Arkivert fra originalen 10. juni 2012. Besøkt 18. mai 2012. 
  9. ^ «Ileal-lymphoid-nodular hyperplasia, non-specific colitis, and pervasive developmental disorder in children». Lancet. 351 (9103): 637–41. 1998. PMID 9500320. doi:10.1016/S0140-6736(97)11096-0. Besøkt 5. september 2007.  (Innholdet er trukket tilbake)
  10. ^ http://tidsskriftet.no/article/511369
  11. ^ British Medical Council Bars Doctor Who Linked Vaccine With Autism 24.05.2015
  12. ^ BMJ Wakefield’s article linking MMR vaccine and autism was fraudulent BMJ 2011;342:c7452
  13. ^ V. Demicheli, T. Jefferson, A. Rivetti, D. Price (2005). «Vaccines for measles, mumps and rubella in children» (PDF). Cochrane Database of Systematic Reviews (engelsk) (4 utg.) (Artikkelnr. CD004407). 
  14. ^ «Høyesterett - Erstatning etter utvikling av MS-sykdom i forbindelse med MMR-vaksine». Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 14. november 2015. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MMR-vaksine&oldid=22832551»