Magnus Matningsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magnus Matningsdal
Født29. sep. 1951Rediger på Wikidata (72 år)
Hå kommune
BeskjeftigelseDommer, jusprofessor Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.jur. (1976) (deles ut av: Universitetet i Bergen)
dr.juris (1986)[1]
lisensiat i jus (1982)[1]
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2021)[2]
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen
FagfeltStrafferett

Magnus Arvid Matningsdal (født 29. september 1951 i i Rogaland) er en norsk jurist som var dommer i Norges Høyesterett fra 1997 til 2021.

Han ble uteksaminert cand.jur. fra Det juridiske fakultet i Bergen høsten 1976. Han ble lic.jur. i 1982 på avhandlingen Promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse og dr.juris i 1986 på avhandlingen Inndragning.

Han var professor ved Universitetet i Bergen fra 1987 til 1989 og deretter professor II frem til 1997. Han var dommer ved Jæren sorenskriverembete fra 1989 til 1996 og førstelagmann i Gulating lagmannsrett fra 1996 til 1997. Ved fakultetet i Bergen har han innehatt flere verv, og underviste i strafferett og straffeprosess.

Matningsdal tiltrådte som dommer i Høyesterett 11. august 1997, og tok første dissens allerede få dager senere. Siden den tid har han fremstått som en av de strengeste dommerne i Høyesterett i straffeutmålingssaker.[3] Matningsdal fratrådte som dommer i Høyesterett 1. oktober 2021.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han har også et betydelig forfatterskap, hovedsakelig innen strafferett og straffeprosess. Blant disse er en videreføring av Johs. Andenæs' standardverk innen strafferett, Alminnelig strafferett (sammen med Georg Fredrik Rieber-Mohn). Han er også medredaktør og bidragsyter til Straffelovkommentaren, et trebindsverk med omfattende kommentarer til samtlige bestemmelser i straffeloven.

Som medlem av Straffelovkommisjonen (som har utbarbeidet forslag til ny straffelov) var han med på å legge frem utredningene NOU 1989:11 Straffansvar for foretak og NOU 1992:23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser. Han var også medlem av Inndragningsutvalget som la frem utredningen NOU 1996:21 Mer effektiv inndragning av vinning.[4][5]

Fritz Moen-saken[rediger | rediger kilde]

Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne Matningsdal, Karin Maria Bruzelius og Eilert Stang Lund i 2006. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjenopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomité på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for riksrett i etterkant av justismordet.[6] Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komiteen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.[7]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Engstrøm, Bjørn E. (red.) mfl., Vegtrafikkloven og trafikkreglene. Kommentarutgave, 6. utg. Universitetsforlaget 2019.
  • Matningsdal, Magnus, Straffeloven. De straffbare handlingene, kommentarutgave. Universitetsforlaget 2017.
  • Bergby, Gunnar, mfl., Rettsavklaring og rettsutvikling. Festskrift til Tore Schei, Universitetsforlaget 2016.
  • Matningsdal, Magnus, Norsk spesiell strafferett, 2. utg. Fagbokforlaget 2016.
  • Matningsdal, Magnus, Straffeloven. Alminnelige bestemmelser. Kommentarutgave, Universitetsforlaget 2015.
  • Magnus Matningsdal Nytt i ny straffelov Universitetsforlaget 2015 ISBN 9788215023939
  • Engstrøm, Bjørn Edvard (red.) mfl., Vegtrafikkloven og trafikkreglene. Kommentarutgave, 5.utg. Universitetsforlaget 2012.
  • Matningsdal, Magnus, Siktedes rett til å eksaminere vitner, Fagbokforlaget 2008.
  • Matningsdal, Magnus og Anders Bratholm (red.), Straffeloven med kommentarer, del 1: Almindelige bestemmelser, 2. utg. Universitetsforlaget 2003.
  • Matningsdal, Magnus (red.) og Anders Bratholm (red.), Straffeloven med kommentarer, del 3: Forseelser, Universitetsforlaget 1998.
  • Matningsdal, Magnus (red.) og Anders Bratholm (red.), Straffeloven med kommentarer, del 2: Forbrydelser, Universitetsforlaget 1997.
  • Matningsdag, Magnus, To-instansreformen, Universitetsforlaget 1996.
  • Matningsdal, Magnus og Anders Bratholm, Straffeloven med kommentarer, Del 1: Almindelige bestemmelser, Universitetsforlaget 1991.
  • Matningsdal, Magnus, Inndragning, Universitetsforlaget 1987.
  • Matningsdal, Magnus, Ny foreldelseslov, Universitetsforlaget 1982.
  • Matningsdal, Magnus, Promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse: vilkårene for straff, Universitetsforlaget 1981.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ rett24.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Jostein Bakke, PEL-bladet 1-07, s.10-13: Hvor strengt skal vi straffe? Hvilken politikk vinner frem i Høyesterett
  4. ^ NOU 1996: 21: Mer effektiv inndragning av vinning
  5. ^ Ot.prp. nr. 8 (1998–99), Innst. O. nr. 50 (1998–99), beslutning. O. nr. 59 (1998–99)
  6. ^ Aftenposten.no: Stortinget må vurdere riksrett
  7. ^ NRK.no: Skuffa over Moen-avgjersle

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]