Mal:Olympiske medaljevinnere i friidrett – Maraton menn
Maratonløpet ble oppfunnet til OL i 1896, og har vært arrangert i samtlige leker etterpå. Maratondistansen varierte noe de første årene, før den ble standardisert til 42 195 meter i 1924, distansen som ble løpt under Sommer-OL 1908. De andre årene har distansen vært:
- 1896: 40 000 m (ca.)
- 1900: 40 260 m
- 1904: 40 000 m
- 1906: 41 860 m
- 1912: 40 200 m
- 1920: 42 750 m
To maratonløpere har vunnet øvelsen to ganger, Abebe Bikila fra Etiopia og Waldemar Cierpinski fra DDR. Med fire seire er Etiopia den mestvinnende nasjonen i det olympiske maratonløpet.
Flere diskvalifikasjoner har påvirket medaljerekkefølgen i denne øvelsen. I 1896 ble grekeren Spyridon Belokas, som kom i mål på tredjeplass, diskvalifisert fordi han hadde tilbakelagt deler av distansen til vogns. Åtte år senere jukset amerikaneren Fred Lorz på en lignende måte, han kjørte deler av strekningen med bil. Han krysset mållinjen først, og hevdet at det hadde vært en spøk da jukset ble oppdaget. Italieren Dorando Pietri kom først i mål i 1908, men ble diskvalifisert fordi han hadde mottatt hjelp fra funksjonærer i den siste delen av løpet, da han kollapset flere ganger. Under maratonøvelsen i 1912 opplevde man det første dødsfallet i moderne olympiske leker. Den 21 år gamle portugisiske løperen Francisco Lazaro falt sammen under maratonløpet og døde på sykehuset neste dag.