Materiell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Materiell[1] betyr i seg selv stofflig, legemlig; fysisk; sanselig; og konkret. I daglig bruk er det utstyr som er nødvendig for å utføre en viss virksomhet.

Materiell brukes noen ganger også om både fysiske gjenstander og en gruppe mennesker. Den vanlige betegnelsen på en tilsvarende gruppe mennesker, er personell, og personell kan brukes som en form for motsetning til materiell, også negasjonen immateriell benyttes til dette.

En slik gruppe fysiske gjenstander som kalles «materiell» er lokomotiver og vogner i jernbanedriften. «Jernbanemateriell» er derfor alltid lokomotiver og/eller jernbanevogner, og altså ikke andre typer materiell som man måtte bruke i jernbanedrift.[2] I nyere lovverk er begrepet byttet ut med kjøretøy, jf. jernbanekjøretøyforskriften.[3]

Materiell er også en juridisk betegnelse på forhold som er det motsatte av prosessuell. Denne sondringen dreier seg om type tvistetemaer. De materielle tvistepunktene er særlig de forhold som noen krever fullbyrdelses- eller fastsettelsesdom for. De prosessuelle tvistepunktene er i hovedsak uenighet om saksbehandling og framgangsmåte hos en domstol eller annet tvisteløsningsorgan.

Referanser[rediger | rediger kilde]