Neologismer i norsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Neologismer i norsk (Nyord i norsk) er neologismer (nyord) påvist av Norsk språkråd. Språkrådet bruker et verktøy utviklet av Knut Hofland ved Uni Research Computing.

Påviste neologismer[rediger | rediger kilde]

2018[rediger | rediger kilde]

Ti ord på topp i 2017 henhold til Språkrådet.[1]

  1. skjebnelandsmøte
  2. grottegutt (nynorsk: grottegut)
  3. sosionomisere
  4. plogging
  5. fattigdomslykke
  6. matredder (nynorsk: matreddar)
  7. videoassistert dømming
  8. slitertillegg (nynorsk: slitartillegg)
  9. påvirker, influenser (nynorsk: påverkar)
  10. gladbobler

2017[rediger | rediger kilde]

Ti ord på topp i 2017 henhold til Språkrådet.[2]

  1. falske nyheter
  2. lillavelger
  3. plasthval
  4. imamsleiking
  5. spinner
  6. svenske tilstander
  7. lynlader
  8. ekkokammer
  9. datarulling
  10. oktoberbarn

2016[rediger | rediger kilde]

Ti ord på topp i 2016 henhold til Språkrådet.[3]

  1. hverdagsintegrering (nynorsk: kvardagsintegrering)
  2. postfaktuell
  3. fleksitarianer (nynorsk: fleksitarianar)
  4. parallellsamfunn
  5. brexit
  6. formidlingsøkonomi
  7. pokestopp, pokestop
  8. burkini
  9. det mørke nettet

2015[rediger | rediger kilde]

Ti ord på topp i 2015 henhold til Språkrådet.[4]

  1. det grønne skiftet (nynorsk: det grøne skiftet)
  2. flyktningdugnad
  3. oljesmell
  4. trinnskatt
  5. utslippsjuks (nynorsk: utsleppsjuks)
  6. straksbetaling (også kalt vennebetaling)
  7. tasteplass
  8. pappakropp
  9. nettvarde
  10. asylbaron

2014[rediger | rediger kilde]

Ti ord på topp i 2014 henhold til Språkrådet.[5]

  1. fremmedkriger (nynorsk: framandkrigar)
  2. viral
  3. emoji
  4. pøbelgran
  5. stordata
  6. gittercelle
  7. mobilnakke
  8. luseskjørt
  9. ståhjuling
  10. deleøkonomi

2013[rediger | rediger kilde]

Ti ord på topp i 2013 henhold til Språkrådet.[6]

  1. sakte-tv
  2. rekkeviddeangst
  3. gråblogg
  4. bitcoin
  5. blå-blå
  6. betalingsmur
  7. avfølge
  8. karbonboble
  9. netthat
  10. revelyd

2012[rediger | rediger kilde]

Ti ord på topp i 2012 henhold til Språkrådet.[7]

  1. nave, naving
  2. grovkarbo
  3. bankunion
  4. strømmetjeneste (nynorsk: strøymeteneste)
  5. smartskole (nynorsk: smartskule)
  6. monsterlønn (nynorsk: monsterløn)
  7. halehelt
  8. grexit
  9. glanekø
  10. karbonsko

2011[rediger | rediger kilde]

Ord på topp i 2011 henhold til Språkrådet.[8]

  1. rosetog

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Årets ord 2018: skjebnelandsmøte». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  2. ^ «Årets ord 2017: falske nyheter». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  3. ^ «Årets ord: hverdagsintegrering». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  4. ^ «Årets ord: det grønne skiftet». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  5. ^ «Årets ord: framandkrigar/fremmedkriger». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  6. ^ «Årets ord: sakte-tv». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  7. ^ «Årets ord: å nave (naving)». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  8. ^ «Rosetog er årets ord». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
Autoritetsdata