Nomark

Nomer i oldtidens Egypt.

Nomark var en lokal hersker eller guvernør av et distrikt eller nome i oldtidens Egypt. Landet var inndelt i 42 nomer (gammelegyptisk: sepat). Nome er avledet fra gresk νομός nomos («distrikt»), og tittelen nomark er avledet fra den greske tittelen nomarkes (νομάρχης), herskeren av en nomos. Inndelingen av det egyptiske kongedømmet i nomer kan bli dokumentert tilbake det gamle rike, det vil si perioden ca. 2630–2151 f.Kr. og fortsatte selv opp til romersk tid.

Historie

Nomarken ble utnevnt av farao og fungerte som faraos forlengede autoritet. Systemet fungerte så lenge kongemakten var sterk og sentralt styrt, men i knappe tider eller med svake konger, økte nomarkenes personlige makt. I den første mellomepoke i Egypt ble den stadig økende makten til nomarkene et problem for Egypts sentrale autoritet. Mot slutten av foregående epoke hadde nomarkene klart å presse seg til at deres posisjoner var blitt arvelige, og ikke utnevnt på personlig basis av farao. Av den grunn ble det viktig å holde fast på sine maktposisjoner og etter hvert som deres makt økte, med egne inntekter og egne soldater, ble de mer og mer uavhengige overfor farao. De opprettet egne storstilte graver i sine besittelser og opprettholdt egne hærer. Framveksten av disse mektige nomarkene førte uunngåelig til konflikter med naboprovinsene, ofte med omfattende rivalisering og krigføring.

Hieroglyfsymbolene for nomarken var:

=D2

(Heri-tep aa sepat, «den store lederen for nome»)

Ved begynnelsen av mellomriket gikk makten tilbake den sentrale autoriteten hos farao og under det tolvte dynasti under Senusret III ble det igjen innført at nomarken skulle utnevnes, ikke arves. Under det nye rike var nomarken helt underlagt farao og hans forvaltning.

Hellas

Tittelen nomark er også kommet i bruk i moderne Hellas som overhode for de greske prefekturer, som også er kalt for nomos (flertall νομοί, nomoi; νομαρχία, nomarkia er benyttet for å referere til området under nomarks sfære).