Norsk sykkelproduksjon

Reklame for sykkelmerket Nidaros, trolig fra 1950-årene

De første norske syklene ble laget i 1890-årene.

Det engelske firmaet Humber & Co etablerte i 1892 egen produksjon av sykler i Oslo, men la ned denne i 1900. Johan Lefstad Cyclefabrik ble etablert i Trondhjem 7/4 1892. Interessentskabet Norsk Bicyclefabrik ble stiftet i Oslo i 1896. Firmaet konkurs og oppløst 1907. O.C. Sørensen, Sandefjord, startet i 1896. Firmaet gikk etter få år over til å produsere andre varer, som barnevogner. I NSGFs jubileumsberetning antas det at disse firmaenes oppbud skyldes at det ikke fantes noen utbygd salgsorganisasjon for syklene. Aalsvold Cyclefabrik ble startet våren 1895 ved Aadals Brug, Løten, av mekaniker Einar Kristensen fra Oslo. De produserte merket "Norge", etter en amerikansk modell med trefelger, og fabrikken var i drift fram til 1898. En av de ansatte startet i 1900 egen produksjon under firmanavnet Th Bækkevold, Hamar/Stange, som var i drift fram til 1980, med sykkelmerket "Dovre" og senere billigmerket "Hein".

Andre kilder oppgir at det var Kongsvinger sykkelfabrikk (O. Westby) som bygde den første norskfabrikerte sykkelen "W-97" i 1897.

Øglænd

Øglænd Cyklelager i Sandnes ble i 1892 agent for sykler fra tyske Hengstberg. Litt senere fikk de også agentur for amerikanske The World-sykler. Disse ble importert i deler og montert i Sandnes. I tillegg solgte de egne sykler under merkene Fram og Viking.

Øglænd bygget sin egen fabrikk i 1906. De lanserte merkenavnet DBS (Den Beste Sykkel) i 1932 på Øglænd-syklene, et merke som i løpet av etterkrigstiden ble ett av landets to ledende sykkelmerker. I 1949 starter Øglænd med eksport av norske sykler. Øglænd bygget ny fabrikk i 1972, og fusjonerte i 1996 med Cycleurope. Monark-Crescent i Sverige kjøpte sykkeldivisjonen til Øglænd, og det hele ble slukt av Cycleurope. Den siste av 10 millioner norskproduserte Øglændsykler forlot fabrikken i Sandnes i 2000, da fabrikken ble demontert og solgt i biter til blant annet Brasil.

Fram til 1919

Ved etableringen av Norske sykkelfabrikanter og grossisters forening i 1918, fantes disse firma, som deltok i etableringen:

• Øglænd, Sandnes
• P.T. Helleberg, Lillehammer
• I.H. Beck A/S, Skien
• A. Gresvig, Oslo
• C.E. Sontum & Co, Oslo
• Ludvig Munthe, Oslo
• Hans Erichsen, Oslo
• Dæhlin & Co, Oslo
• A.N. Funnemark, Porsgrunn
• A/S Autolette, Skien

Disse firma ble medlem i løpet av det påfølgende året:

• Johan Lefstad, Trondheim
• A/S Bas Fabrikker, Moss
• L.G. Sønsterud, Oslo

En oppgave laget av bransjeforeningens forløper viser at det i 1915 ble laget 32 844 sykler i Norge, og at det året etter ble laget 43 128 sykler.

1920-1943

Følgende sykkelprodusenter ble medlem av foreningen i mellomkrigstiden:

• Georg N. Karlsson & Co, Moss
• Maskinhuset A/S, Stavanger
• H. Ant. Nilsen, Oslo. Etablert 1905, videreført som Sportshuset
• H. Platou & Co A/S, Bergen
• Ole Andersen, Larvik
• Skiens Cykkelfabrikk, S. Erlandson

Fabrikker og merker

Det er hittil registrert 1300 norske sykkelmerker, men det antas at det finnes 2000. Det har gjennom mer enn 100 år vært 200-300 fabrikker, som hver har produsert mange merker. En sykkel består av ca.1100 enkeltkomponenter. All fabrikasjon av sykler i Norge har vært delvis basert på import av deler fra utlandet, både rammerør og nav/krank samt alle andre smådeler har ofte vært importert. Etterhvert som noen fabrikker vokste seg store begynte de egenproduksjon av flere komponenter, som så også ble solgt til de mindre fabrikkene. Det har vært et utstrakt samarbeide mellom fabrikkene.

I mellomkrigstiden var det merkeproteksjonisme i Norge. "Norsk fabrikat" går igjen på sykkelmerkene. Som sykkelforhandler kunne du ikke selge en DBS-sykkel uten å være autorisert av fabrikken, men du kunne selge akkurat den samme sykkelen fra samme fabrikk, med eget merke. Hver enkelt forhandler bestilte et antall sykler, og fabrikken utstyrte dem ferdig med ditt merke. I perioden ca. 1900-1980 fantes det egne sykkelmerker i mange bygder. Fra Fosen i Trøndelag kjenner vi til at man i Åfjord hadde Åfjord-sykkelen, mens sykkelverkstedet J.A. Berg i Ørland, ca. 50 km lenger syd, solgte Yrjar-sykkelen.

I Mjøndalen solgte en sportsbutikk sykler under merket "Eiker-sykkel".

I Horten solgte Horten Sykkelsport på 1980-tallet racersykler av merket "NETROH". Disse bestod av for det meste italienske deler som ble håndbygget i sykkelforretningen.

For oss kan det være vanskelig å forstå tidligere tiders markedsføring og "merkevarebygging". Forholdene var mye mindre, vi var ikke globalisert, og den lokale konkurransen om å være best var stor. I våre dager vil en fabrikk for enhver pris ha sitt eget navn først og størst på alle sine produkter, uansett kvalitet.

På 2000-tallet

Norsk sykkelproduksjon opphørte etter mer enn 100 år i 2000, da den siste norskbygde sykkel forlot DBS-fabrikken i Sandnes. Da var ingen av de tradisjonsrike norske sykkelprodusentene igjen.

Det anslås at Norge har produsert 20 millioner sykler på egen jord gjennom mer enn hundre år.

Det finnes et begrenset antall små rammeprodusenter og metallarbeidere rundt om i landet som leverer skreddersøm på bestilling. Ett av disse er foretaket Johnsen Frameworks på Hølen, som drives av Truls Johnsen.

Litteratur

• Jonas Schanche Jonasen. Jonas Øglænd gjennom 100 år. Sandnes, 1968
• Per Øglænd. Firmaet Jonas Øglænd gjennom 123 år [1868-1990]. Sandnes, 1990
• Sigurd J. Øglænd, Jonas B. Øglænd og Philip Pedersen. Jonas Øglænd : 75 år, 18. april 1868-1943. Av innholdet: «Sykkelens historie i korte trekk gjennom 125 år» / av Philip Pedersen. s 209-238
• Norske sykkelfabrikanter og grossisters forening : NSGF : 10. juni 1918-10. juni 1943. Redaksjon: Jonas B. Øglænd m.fl. Sandnes, 1943.
• Gresvig : 40 år i sport. Oslo, 1943

Eksterne lenker

• sykkelmagasinet.no Frank Karlsen: 100 år med Diamant
• Johnsen Frameworks Arkivert 6. september 2009 hos Wayback Machine.