Onsøy prestegård
Onsøy prestegård ligger en drøy kilometer nordøst for Onsøy kirke i Fredrikstad kommune. Hovedbygningen, som har en kjerne fra 1575, er fredet og på eiendommen ligger Onsøyskipet, en karakteristisk helleristning fra bronsealderen.[1]
Prestegårdens historie strekker seg, i likhet med kirkestedets, tilbake til middelalderen, men omfang og beliggenhet har variert noe over tid.[2] Fra 1000-tallet var nabogården Torp prestegård, men i 1575 fikk sogneprest Hans Bang etablert prestegården ved å flytte hus fra Torp til Valle (også kalt Velli).[3]
Hovedbygning og prestegårdsanlegg[rediger | rediger kilde]
Hovedbygningen er et toetasjers laftebygg med utvendig panel og halv-valmet tak. Bygningen har en kjerne fra 1575. I siste halvdel av 1700-tallet ble bygningen utvidet, og sidefløyen ble lagt til i 1827. Hovedbygningen ble fredet i 1991. En drengestue ble også fredet, men den har senere gått tapt. Sør for hovedbygningen ligger rester av en prestegårdshage som ble anlagt på 1700-tallet. I sin tid hadde hagenanlegget frukttrær, grusganger og lysthus.[4][5]
Opplysningsvesenets fond solgte hovedbygningen og hageanlegget til private eiere i 1996, og et omfattende restaureringsarbeide ble deretter utført. Prestegården ble lagt ut for salg igjen i 2019.[6][7][8]
Driftsbygninger og landbruksjord[rediger | rediger kilde]
Opplysningsvesenets fond beholdt lenge eierskap til driftsbygninger og 956 mål jord og skog, men dette ble lagt ut for salg i 2011.[9] Salget vakte motstand og konsesjon ble ikke gitt før i 2015.[10]
Husmannsplassene Raahaugen, Lammerød, Baaten, Busmund, Nor, Treskallen, og Haguerød lå tidligere under prestegården.[4]
Beboere[rediger | rediger kilde]
Sogneprest Johannes Brun Stabel førte på 1770- og 1780-tallet stadige rettssaker mot tjenestejenter som rømte fra Onsøy prestegård. Sognepresten var kjent for å bruke fysisk avstraffelse og sorenskriveren gikk tilslutt lei alle rettssakene.[11] Sogneprestens sønn, Hans Jacob Stabel, ble født og vokste opp på Onsøy prestegård. Han ble også sogneprest og bygde senere Sør-Aurdal prestegård. Han var en av eidsvollsmennene.
Fornminner[rediger | rediger kilde]
På eiendommen er det ni lokaliteter med funn av helleristninger og skålgroper fra bronsealderen. Blant helleristningene er Onsøyskipet, som har en uvanlig størrelse og utforming; det er 2,4 meter langt og over skroget er det sju menneskefigurer og en dyrefigur.[12][13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Schou, Terje (1994). Onsøys historie. no#: Onsøy kommune. s. 136. ISBN 8299313228.
- ^ Se særlig Schou (1996), s. 280ff.
- ^ Schou, Terje (1994). Onsøys historie. Onsøy kommune. s. 177. ISBN 8299313228.
- ^ a b Onsøy leksikon, s. 97, 126 og 149.
- ^ (no) «Onsøy prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Ble fredet i 1991 - Nå skal Onsøy prestegård selges for 14 millioner kroner, 27. juni 2019. (Krever abonnement.)
- ^ Nå er denne prestegården solgt, Fredrikstad Blad, 24. jun 2020
- ^ Enebolig på Torpebråten 3 (salgsannonse fra eiendomsmegler)
- ^ Vil selge sjelden landbruksperle, Fredrikstad Blad, 6. desember 2011
- ^ Tore Tindlund (20. august 2015). «Får endelig kjøpe prestegården for 7,5 millioner». Fredrikstad Blad. Besøkt 13. september 2020.
- ^ Onsøys historie; tiden fra 1700 til 1801
- ^ Vogt (2000), s. 34–47.
- ^ (no) «Onsøyskipet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Terje Schou (1996). «Prest og kirke. Reformasjonen». Onsøys historie, bind 3: Tiden fra 1537 til 1700. s. 273ff. ISBN 82-993132-4-4.
- Nils E. Øy (1990). Onsøy leksikon. Onsøy: Munin. ISBN 82-91035-00-8.
- David Vogt (2000). Helleristninger i Onsøy: Fredrikstad kommune, Østfold. Oslo: Oldsaksamlingen. ISBN 82-7181-162-2.