Orestes (mytologi)
_-_Google_Art_Project.jpg)
Orestes (gresk: Ὀρέστης) var i gresk mytologi sønnen til Agamemnon og Klytaimnestra. Han er hovedpersonen i tragedietrilogien Orestien av Aiskylos og flere antikke greske skuespill og i forskjellige legender som var forbundet med hans galskap og renselse. Navnet kommer fra ordet oreivates (gresk: «ορειβάτης») som direkte oversettes med fjellmann. Den metamorfe betydningen er personen som kan erobre fjell.
Ifølge Homers fortelling var Orestes en mindreårig gutt og ble ført bort fra Mykene da hans far kom hjem fra trojanerkrigen og ble myrdet av sin kone, Klytaimnestra, med en øks.[1] Åtte år senere kommer Orestes tilbake fra Athen, og sammen med sin søster Elektra hevnet han sin fars død ved å drepe moren og hennes elsker Aigisthos.[2] Ifølge Pindar ble Orestes reddet av sin amme Arsinoe eller sin søster Elektra, som ledet ham ut av landet da Klytaimnestra ønsket å drepe ham. Han flyktet til Fanote på fjellet Parnassos hvor kong Strofios tok ansvar for ham.[3]
I sitt tyvende år ble han beordret av det delfiske orakelet til å reise hjem og hevne sin fars død. Han reiste hjem sammen med sin venn Pylades, sønn av Strofios. Ifølge Aiskylos møtte han sin søster Elektra foran graven til Agamemnon hvor begge hadde gått for å gjennomføre ritualer for den døde. En gjenkjennelse skjedde, og de planla hvordan Orestes skulle utføre sin hevn. Den samme grunnleggende fortellingen fortelles på en annen måte av Sofokles og Evripides i deres skuespill Elektra.
I Odysseen løftes Orestes frem som et godt eksempel for Telemakhos, hvis mor Penelope er plaget av friere.
Fortellingen om Orestes var emnet i Orestien av Aiskhylos, i Elektra av Sofokles og Elektra av Evripides, Ifigeneia i Tauris og Orestes av Evripides.
I Aiskhylos' Emenidene blir Orestes gal etter gjerningen og forfølges av erinyener som har plikten til å straffe alle brudd på familiens renhet og også drap på personer av samme blod. Han søker tilflukt i tempelet i Delfi, men selv om Apollon hadde beordret ham til å gjøre gjerningen, er han maktesløs i å beskytte Orestes fra konsekvensene. Til slutt tar Athene i mot ham på Akropolis i Athen og arrangerer en formell rettssak foran tolv attiske dommere. Erinyenene krever oppreisning, han påberoper seg Apollons ordre, stemmene til dommerne er likt fordelt og Athene avgir en avgjørende stemme for frifinnelse. Erinyenene gis et nytt ritual der de tilbes som eumenider, og Orestes dedikerer et alter til Athene Areia.
Slik Aiskhylos forteller det stopper straffen her, men ifølge Evripides ble Orestes beordret av Apollon til å dra til Tauris, ta med seg statuen av Artemis som hadde falt fra himmelen og føre den til Athen for å unnslippe forfølgelsen til eriyenene.[4] Han dro til Tauris sammen med Pylades, og paret ble umiddelbart fengslet av folket i Tauris. Der var tradisjonen at alle greske omstreifere skulle ofres til Artemis. Prestinnen til Artemis som hadde plikten med å utføre offeret, var Orestes' søster Ifigeneia. Hun tilbød seg å løslate ham dersom han ville ta et brev med hjem til Hellas. Han nektet å dra, men ba om at Pylades kunne ta brevet mens han ble værende og bli drept. Etter en konflikt med gjensidig tiltrekkelse, ga Pylades seg, men brevet førte til gjenkjennelse mellom bror og søster, og alle tre flyktet sammen og tok med seg statuen av Artemis. Etter at han kom hjem til Hellas, overtok Orestes sin fars kongedømme Mykene etter å ha drept Aigisthos' sønn, Aletes. Han la Argos og Lakonia til kongedømmet. Han døde av et slangebitt i Arkadia. Legemet hans ble ført til Sparta for å begraves (hvor han ble objektet for en kult), eller, ifølge en italiensk legende, til Aricia da det ble flyttet til Roma.