Oseloftet
Oseloftet er et loft fra gården Ose i Bygland i Setesdal, oppført omkring 1700. Det ble flyttet og gjenreist i Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum i 1913. Det er bygget av særlig grovt tømmer som er usedvanlig fint bearbeidet. Selv om det bare er rundt 300 år gammelt, følger det middelalderens skikk for loftsbygninger ved å stå direkte på steinmur («Borg» i Setesdalsmål), ikke på stabber, slik det ble vanlig i andre bygder. Etter lokal byggeskikk har det heller ikke sval foran buret i første høgda, mens selve loftet har sval på alle fire sider, med trapp opp langs vestveggen.
Oseloftet står i et rekketun med gavlen mot tunet, og med stuebygninger på begge sider, siden Setesdalstunet på Folkemuseet er anlagt som et felles tun for to gårdbrukere. Tunet lå vanligvis i en sørvendt skråning og dannet en «gate» med innhus (stuer og loft) på oppsiden eller nordsiden, og uthus (fjøs, staller og løer) på sørsiden. Slik ble innhusene liggende med solvendte innganger, mens fjøs og staller lå nederst i tunet med en åker nedenfor. Dermed kunne gjødsel fra fjøs og staller måkes ut gjennom luker i veggen så «hevdasiget» kom åkeren til gode.
Oseloftet har (som alle loft) to etasjer. Navnet loft brukes både om hele huset og om rommet i øvre etasje. Rommet nede, buret, ble brukt til oppbevaring av mat, men kunne også brukes som sovested om sommeren. Loftet ovenpå hadde høy status og ble brukt som soveloft for gjester og til oppbevaring av stasklær og kostbarheter.
Tømmerkjernen er laftet opp med ytterveggene i samme plan gjennom begge etasjer, mens svalen i stavverk bæres av framstikkende laftestokker i etasjeskillet. Disse bærer sviller som igjen bærer hjørnestolper på krysningspunktene. På stolpene hviler stavlegjer som understøtter sperretaket som er kontinuerlig over både laftekjernen og svalene.
Oseloftet skal være bygget av tømreren Knut Torjussen Helle fra Hylestad.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mork, Paal (red): Norsk Folkemuseum – Friluftsmuseet. «By og bygd» 43, Norsk Folkemuseum, Oslo 2010. S. 56.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mork, Paal (red.) (2010) «Norsk Folkemuseum – Friluftsmuseet». By og Bygd 43. Oslo, Norsk Folkemuseum. S. 39, 56. ISBN 13: 978-82-90036-82-5