Plutonisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Plutonismen var en retning i geologiens tidlige faghistorie. Særlig på slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var debatten mellom plutonister og neptunister store.

Plutonistene hevdet at vulkanisme og varme i jordas indre var sterkt medvirkende til dannelsen av bergarter. Den ledende plutonisten var skotten James Hutton. Etter hvert som hans arbeid ble kjent utover på 1800-tallet, gikk plutonismen seirende ut av striden.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

En kan av og til i dag se plutonisme brukt om magmatiske prosesser som foregår dypt nede i litosfæren – til forskjell fra vulkanismen i de øvre delene av jordskorpen. En snakker da om plutonske bergarter.