Portal:Asia/Utvalgt artikkel/april

Silkeveien(e) til lands og til vanns.

Silkeveien (kinesisk: 丝绸之路 Sizhou zhi lu) var en serie med sammenkoblede ruter gjennom Sentral-Asia og Sør-Asia ved hjelp av karavaner og sjøgående skip som koblet sammen Cháng'ān, Kina, med Antiokia, Syria i tillegg til andre steder. Dens innflytelse gikk videre til Korea og endte til slutt i Japan. Silkeveien er en oversettelse fra det tyske Seidenstraße. Begrepet ble første gang brukt av den tyske geografen Ferdinand von Richthofen på 1800-tallet.

Den kontinentale silkeveien deler seg i en nordlig og en sørlig rute etter at det strakte seg fra de kommersielle sentrene i Nord-Kina. Den nordlige ruten gikk gjennom den bulgarsk-kypcharske sonen til Øst-Europa og Krim, videre over Svartehavet, Marmarahavet og Balkan til Venezia. Den sørlige ruten passerer gjennom Turkestan-Khorasan, gjennom Iran, inn i Mesopotamia og Anatolia til Antiokia i sørlige Anatolia. Her gikk den videre via Middelhavet eller gjennom Levanten inn i Egypt og Nord-Afrika.

Ettersom domestiseringen av effektive lastedyr åpnet for å frakte tyngre last over større avstander for de forhistoriske folkeslagene, økte såvel handel som kulturell utveksling raskt blant de spredte befolkningsgruppene. Dromedaren kan ha blitt domestisert så tidlig som 2500–1100 f.Kr., og nomadene i de enorme eurasiske steppeområdene domestiserte hesten rundt 4000 f.Kr. Domestiseringen av baktriakamelen fulgte senere, omkring år 2500–2000 f.Kr.