Rainbow (britisk band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rainbow
Rainbow i Oslo 27. september 1977
OpphavEnglands flagg England
Periode19751984
19931997
2015
SjangerRock
Aktive år1975
PlateselskapPolydor Records, BMG
Medlemmer
Ritchie Blackmore
Jens Johansson
David Keith
Bob Nouveau
Ronnie Romero
Tidligere medlemmer
Ronnie James Dio
Graham Bonnet
Joe Lynn Turner
Craig Gruber
Jimmy Bain
Mark Clarke
Bob Daisley
Roger Glover
Mickey Lee Soule
Tony Carey
David Stone
Don Airey
David Rosenthal
Gary Driscoll
Cozy Powell
Bobby Rondinelli
Chuck Burgi
John O'Reilly
Doogie White
Paul Morris
Greg Smith
John Micelli
Logo
Rainbows logo
Andre forhold

Rainbow er et progressivt hard rock/heavy metal-band grunnlagt i 1975 av den tidligere gitaristen i Deep Purple, Ritchie Blackmore, og vokalist Ronnie James Dio.

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

I 1974 var Ritchie Blackmore frustrert over de nye funk- og soulelementene som ble introdusert i Deep Purple av de nye bandmedlemmene Glenn Hughes og David Coverdale. Blackmore ble nedstemt av de andre bandmedlemmene da han foreslo å ta med en coverlåtmusikkalbumet Stormbringer. Blackmore ønsket å spille inn coverlåten «The Black Sheep of the Family», som opprinnelig ble spilt inn av bandet Quatermass, som et soloprosjekt for å vise fram egne ideer.

På den siste USA-turneen hadde Deep Purple Elf som oppvarmingsband. Blackmore var imponert av Elfs vokalist Ronnie James Dio. Blackmore og Dio fant fort tonen, og i løpet av kort tid hadde de skrevet nok musikk til et musikkalbum. Begeistret over denne erfaringen besluttet Blackmore seg for å slutte i Deep Purple og danne sitt eget band. Dette bandet ble basert på besetningen i Elf, foruten om gitaristen. I tillegg til Blackmore på gitar, besto bandet av (de tidligere Elf-medlemmene) vokalist Ronnie James Dio, keyboardist Mickey Lee Soule, bassist Craig Gruber, og trommeslager Gary Driscoll. Bandet fikk navnet "Ritchie Blackmore’s Rainbow". Navnet var inspirert av en restaurant i Hollywood der rockestjerner, groupier og andre interesserte vanket. Albumet Ritchie Blackmore's Rainbow ble utgitt i 1975 og hadde en liten hit med «Man on the Silver Mountain».

Ronnie James Dio-perioden[rediger | rediger kilde]

I Rainbow fikk Blackmore utforske sine klassiske idéer fritt med inspirasjon fra bl.a Johann Sebastian Bach, mens Dio for alvor innførte det operalske element i hard rock. Han hadde et bredt spekter i stemmen som passet både «tung» musikk og «lettere» ballader. Dio er medkomponist på låtene og er også opphavsmann til alle tekstene.

Cozy Powell-effekten[rediger | rediger kilde]

Da det første albumet var ferdig innspilt, ga Blackmore alle utenom Dio sparken. Inn kom en av rockens mest kraftfulle trommeslagere, Cozy Powell, som tidligere hadde spilt med bl.a The Jeff Beck Group. Blackmore ansatte Jimmy Bain på bass og Tony Carey på keyboard. Denne besetningen ga ut Rainbows andre album, Rising, og dro på bandets første verdensturne. Den startet i USA i slutten av 1975. Da de endelig kom til Europa sommeren 1976, hadde de fått rykte som et meget godt liveband.

Blackmores jernhånd[rediger | rediger kilde]

Blackmore gjorde nok en gang utskiftninger i bandets line-up og sparket Bain i januar 1977, samt Carey like etterpå. Erstatningene ble den kanadiske keyboardspilleren David Stone som hadde spilt i forholdsvis ukjente Symphonic Slam, og bassisten Mark Clarke som tidligere hadde spilt med blant andre Colosseum, Uriah Heep, Tempest og Natural Gas. Clarke røk uklar med Blackmore og ble sparket i løpet av innspillingen av neste album, Long Live Rock 'n' Roll, og ble erstattet av australske Bob Daisley. Daisley spilte bass på låtene «Long Live Rock'n'Roll», «Gates of Babylon», «Kill the King» og «Sensitive to Light». Øvrig bass-partier på albumet er innspilt av Blackmore. Clarke har sagt at han selv spilte bass på to av låtene på albumet.[1]

Etter utgivelsen og en omfattende verdensturne i 1977-78, bestemte Blackmore seg for at Rainbow skulle forlate den middelalderske tematikken og bli et mer kommersielt band. Dette grunnet bandets enormt kostbare turné-produksjon, som blant annet omfattet en flere tonns tung «regnbue», som lyste over bandet under konsertene. Dio ville ikke være med på Blackmores nye visjoner og forlot dermed bandet, hvor han etterhvert startet et helt nytt kapittel i rockehistorien som ny vokalist i Black Sabbath, som den første av tre Sabbath-vokalister på rad med fortid hos Blackmore. Senere dannet han sitt eget band, Dio, med blant andre Jimmy Bain. Følgende Rainbow-medlemmer har også vært medlemmer av Black Sabbath: Ronnie James Dio, Bob Daisley, Cozy Powell og Bobby Rondinelli.

Graham Bonnet-perioden[rediger | rediger kilde]

Blackmore forsøkte å erstatte Dio med Ian Gillan, men fikk nei. Etter en serie med auditions ble endelig eks-Marbles-vokalisten Graham Bonnet klar. Daisley og Stone fikk sparken og ble erstattet av henholdsvis Don Airey (senere i Deep Purple fra 2002) og Roger Glover (i Deep Purple både før og etter). Albumet Down to Earth kom ut i 1979 og fikk to store hits med «All Night Long» og «Since You been Gone» (skrevet av Russ Ballard).

Joe Lynn Turner-perioden[rediger | rediger kilde]

I 1980 var Rainbow headlinere for Monsters of Rock i Castle Donnington, England. Det ble Powells siste opptreden med Rainbow før Blackmore ga ham sparken. Bonnet var misfornøyd med dominansen fra Blackmore/Glover og sluttet for å satse på en solokarriere. Deres erstattere ble Joe Lynn Turner (senere med Blackmore i Deep Purple) på vokal og Bobby Rondinelli på trommer. Tittelsporet fra albumet Difficult to Cure fra 1981 var en rockeversjon av deler av Beethovens 9. symfoni. Airey forlot bandet etter den påfølgende turneen og ble erstattet av David Rosenthal. Rainbow ble mye spilt på radio i USA, og sangen «Jealous Lover» oppnådde 13.-plass på Billboards rockliste. Den neste albumet kom ut i 1982 og het Straight Between the Eyes. Albumet lød mer radiovennlig enn Difficult to Cure og hadde stor suksess i USA. Singelen «Stone Cold» nådde 1.-plass på Billboards rockliste, og videoen ble spilt en del på MTV. Bandet fokuserte på det amerikanske markedet og utelot England på turneen. En konsert i San Antonio, Texas, ble senere utgitt på video under tittelen Live Between the Eyes.

Albumet Bent out of Shape kom ut i 1983 med Chuck Burgi på trommer i stedet for Rondinelli. Videoen til «Street of Dreams» ble forbudt på MTV på grunn av et påstått hypnotisk klipp. Storbritannia ble tatt med på turneen som fulgte albumet. Rainbow fremførte hele Difficult to Cure med fullt orkester i Japan i 1984.

Etter 1984[rediger | rediger kilde]

Rainbow ble lagt på is i forbindelse med Deep Purples gjenforening i 1984. Deres siste utgivelse, Finyl Vinyl, består av liveopptak og B-sider foruten den tidligere uutgitte instrumentalen «Weiss Heim». Etter at Blackmore forlot Deep Purple igjen i 1993, ga Rainbow ut Stranger in Us All i 1995 med helt ny besetning: Doogie White på vokal, John O'Reilly på trommer, Greg Smith på bass og Paul Morris på keyboards.

Rainbow holdt sin siste konsert i Esbjerg, Danmark. Blackmore oppløste så bandet og dannet Blackmore's Night sammen med sin forlovede, Candice Night. Blackmore's Night spiller inn og fremfører renessansemusikk. I intervjuer fra 2007 har den ellers så kompromissløse Ritchie Blackmore slettes ikke utelukket en eventuell gjenforening med et av 70- og 80-tallets absolutt største hard rock band.

I 2015 annonserte Blackmore at han skulle spille fire rockekonserter i løpet av sommeren 2016. To konserter i Tyskland har blitt booket under banneret «Ritchie Blackmore's Rainbow and Friends» samt en konsert i Birmingham (Genting Arena) i England[2]. 6. november 2015 ble resten av bandet presentert, med Lords Of Black-vokalisten Ronnie Romero, keyboardisten i Stratovarius Jens Johansson, Blackmore's Nights trommeslager David Keith og bassisten Bob Nouveau.[3][4]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum
Konsertalbum
Samlealbum

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Interview with MARK CLARKE». DMME.net (engelsk). 2006. Besøkt 1. desember 2021. «As for RAINBOW… It’s so strange because just like the day COLOSSEUM passed on URIAH HEEP to me, so did Ritchie Blackmore. The very day I decided to knock NATURAL GAS on the head, within two hours the phone rang, and there was Ritchie. He came right out with “Do you want to join RAINBOW”? I was in shock but after about a minute I said, yes. Within a week, I was living in LA, and I don’t remember how long we were there, but it was many months. From there we went to Paris, The Chateau [studios], for about two months. This is where we had our falling out that lasted about ten years, but now I consider him, when I see him, a friend. By the way, that was the “Kill The King” LP (the record’s called “Long Live Rock ‘n’ Roll” – DME), and I’m also on just two tracks on that.» 
  2. ^ «Ritchie Blackmore’s Rainbow: Revealed UK Show Date». Metal Shock Finland. Besøkt 6. november 2015. 
  3. ^ «Blackmore’s touring lineup revealed». ClassicRock. TeamRock. Besøkt 6. november 2015. 
  4. ^ «RITCHIE BLACKMORE’S RAINBOW: Touring Line-Up Announced». Metal Shock Finland. Besøkt 6. november 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]