Regjeringsplattform
En regjeringsplattform eller et regjeringsgrunnlag er en mer eller mindre konkret beskrivelse av den politikk en regjering vil føre. Regjeringsplattformen utformes i forhandlinger om regjeringsdannelsen og avspeiler hva regjeringen forventer å kunne gjennomføre i den kommende valgperioden. Hvis det er tale om en koalisjonsregjering, vil regjeringsgrunnlaget også avspeile regjeringspartienes innbyrdes styrke.
Regjeringsgrunnlag i Danmark[rediger | rediger kilde]
Formuleringen av et regjeringsgrunnlag har vært kutyme i dansk politikk siden 1993.[1] Før dette var det ingen tradisjon for at regjeringene offentliggjorde et samlet dokument om sine ambisjoner. Av og til la regjeringene fram en erklæring ved tiltredelsen som kan minne om moderne tiders regjeringsgrunnlag. Regjeringen Thorvald Stauning II i 1929, som var en koalisjon mellom Socialdemokratiet og Radikale Venstre, formulerte et «arbejdsprogram» med de tiltak som begge partier kunne slutte seg til. Det var på 200 ord, og ordlyden ble først offentliggjort i 1964.[2]
Mellom fire og seks danske regjeringer i perioden 1929–1993 formulerte et regjeringsgrunnlagslignende dokument. Kun tre av dem ble offentliggjort – og den ene offentliggjørelsen var utilsiktet.[2]
I 1993, da Poul Nyrup Rasmussens første regjering ble dannet, begynte tradisjonen med regjeringsgrunnlag i dansk politikk. Det skjedde etter krav fra Radikale Venstres leder Marianne Jelved. Hennes krav kom etter hennes eget senere utsagn av den frustrasjon hun opplevde da hun i Folketinget i perioden 1988 til 1990 skulle forsvare politikken til Poul Schlüters tredje regjering, der hennes parti deltok, uten at hun hadde noen samlet idé om innholdet og retningen i regjeringens politikk. Siden da har alle danske regjeringer til og med dannelsen av Lars Løkke Rasmussens tredje regjering i 2016 offentliggjort et regjeringsgrunnlag.[2]
Da Mette Frederiksens første regjering – som var en ren sosialdemokratisk regjering – ble dannet i 2019, ble det ikke utformet et regjeringsgrunnlag, men «en politisk forståelse mellem de fire partier».[2]
Regjeringsgrunnlag i Norge[rediger | rediger kilde]
John Lyngs regjering i 1963 var Norges første koalisjonsregjering i etterkrigstida. Regjeringserklæringen ble lagt fram for Stortinget og dekket alle politiske hovedområder. «[E]t vektigere indre-politisk dokument har ikke noen norsk regjering fremlagt», skrev Aftenposten på lederplass.[3]
Da Kåre Willochs regjering ble utvidet fra en ren Høyre-regjering til også å omfatte Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i 1983 inngikk partiene en regjeringsavtale på sju sider pluss en hemmelig protokoll på én side.[3]
Grunnlaget for Kjell Magne Bondeviks første regjering i 1999, en koalisjonsregjering utgått fra Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet og Venstre, var Voksenåsen-erklæringen, som ble forhandlet fram på Voksenåsen i Oslo.
Soria Moria-erklæringen i 2005 var grunnlaget for Jens Stoltenbergs andre regjering som bestod av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Erna Solbergs regjering (2013–2021) hadde flere regjeringsplattformer, først Sundvolden-plattformen fra 2013 for regjeringen som var utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. I 2017 kom Jeløya-plattformen da regjeringen ble utvidet med partiet Venstre, og i 2019 Granavolden-plattformen da regjeringenm ble utvidet med KrF.
Hurdalsplattformen fra 2021 er regjeringsplattformen for Jonas Gahr Støres regjering som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kunsten at lave et regeringsgrundlag: Sådan gjorde de første gang. Artikel på dr.dk 26. november 2016.
- ^ a b c d Regeringsaftaler fra Baunsgaard til Mette F: "Et kompromis mellem partier, der ikke helt stoler på hinanden". Artikel på altinget.dk 25. juni 2019.
- ^ a b Askim, Jostein; Rød Karlsson, Bendik (8. februar 2022). «Koalisjonskontroll i praksis: fra regjeringen Lyng til regjeringen Solberg (1963–2021)». Tidsskrift for samfunnsforskning. 1 (norsk). 63: 5–25. ISSN 0040-716X. doi:10.18261/issn.1504-291x-2022-01-01. Besøkt 24. mai 2023.