Riksdagsutskott
Et riksdagsutskott er en organisatorisk enhet i den svenske riksdagen, med 17 riksdagsrepresentanter (svensk: riksdagsledamöter) og en administrasjon (svensk: kansli) i hvert utskott. Det er totalt 15 riksdagsutskott.
Utskottenes historie[rediger | rediger kilde]
Systemet med utskott i riksdagen har eksistert siden 1600-tallet. Utskott nevnes først i lovverket i regeringsformen (loven) av 1719 artikkel tolv (sekreta utskottet), og 37. I artikkel tolv fastslås sekreta utskottets sammensettning: «ridderskapet och adelen gör ett utskott af tjugufyra personer, presterskapet af tolv och sammaledes borgareståndet af tolf deras ledamöter» I det sekreta utskottet hadde representanter for bøndene (bondestanden) vanligvis ikke tiltrede.
Utskottenes funksjon var opprinnelig å samle riksdagsmenn på tvers av standsgrensene for å behandle saker av særlig ømtålig karakter.
Organisering av riksdagsutskott[rediger | rediger kilde]
Blant de riksdagsrepresentantene (svensk: riksdagsledamöterna) som er valgt inn i et riksdagsutskott velges ordfører og viseordfører, vanligvis med akklamasjon og vervene pleier å fordeles mellom regjeringspartiet og opposisjonen. Ifølge sedvane fordeles ordførerpostene mellom riksdagens partier i forhold til det antall mandater de har i riksdagen og i samråd med ledelsen for partiene. Partifordelingen av medlemmene avspeiler så langt som mulig de respektive partiers riksdagsmandater. I hvert riksdagsutskott er det 17 folkevalgte riksdagsrepresentanter.
Riksdagens forvaltning velger sekretær, og til hvert utskott finnes et sekretariat av ansatte tjenestemenn som hjelper representantene (svensk: ledamöterna) å skrive proposisjoner (svensk: betänkanden). Ansettelsene er uavhengig av valgene til riksdagen og tjenestemennene beholder sine stillinger selv ved en forandret mandatfordeling etter riksdagsvalg.
Arbeidet i utskottene[rediger | rediger kilde]
Riksdagsutskottenes oppgaver bestemmes av Regeringsformen og Riksdagsordningen (to svenske lover) som oppgir at de skal avgi innstillinger (svensk: betänkande) i saker som henvises dit, bl.a. regjeringens proposisjoner, og at de har rett til å legge frem forslag for riksdagen, såkalte utskottsinitiativ. Innen riksdagen fatter en beslutning tar utskottene stilling etter å ha utredet saken. Ofte begynner utskottsarbeidet med at regjeringen har skrevet en proposisjon som utskottets representanter tar opp i sine respektive partigrupper, og skriver innstillinger om (svensk: följdmotioner).
Utskottene har møter på tirsdager och torsdager. Møtene er stengt for almenheten og massemedia. Ved møtene presenterer en tjenestemann saken, og rikdsagsrepresentantene diskuterer proposisjonen og relevante innstillinger (svensk: motioner). Ofte behøves det flere møter innen representantene kan bli enig om et forslag til beslutning i riksdagen, og ofte reserverer minoriteten (opposisjonen) i utskottet seg i innstillingene (svensk: betänkandena). Innstillingene er offentlige. Etter innstillingene er avgitt føres det opp på liste over innstillinger (svensk: kammarens föredragningslista).
I den senere tid har utskottene begynt å følge opp riksdagens beslutninger og vurdere resultatet. Utskottene avholder også åpne utspørringer, der eksperter og relevante representanter for saken svarer på riksdagsrepresentantenes spørsmål så de kan få en dypere innsikt i sakskomplekset.
De ulike riksdagutskott er:
- Arbetsmarknadsutskottet
- Civilutskottet
- Finansutskottet
- Försvarsutskottet
- Justitieutskottet
- Konstitutionsutskottet
- Kulturutskottet
- Miljö- och jordbruksutskottet
- Näringsutskottet
- Skatteutskottet
- Socialförsäkringsutskottet
- Socialutskottet
- Trafikutskottet
- Utbildningsutskottet
- Utrikesutskottet
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Så arbetar utskotten», informasjon fra riksdagens nettsted (svensk)