Robert Savosnick
| Robert Savosnick | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. okt. 1915 | ||
| Død | 12. apr. 1998 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Robert Rubin Savosnick (født 8. oktober 1915 i Trondhjem, død 12. april 1998 i Trondheim)[1][2][3] var en norsk lege. Han var en av de omkring 30 overlevende etter deportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig.
Savosnicks slekt kom på 1800-tallet som flyktninger fra den litauiske del av Tsar-Russland til Norge.[4]
Faren døde i Auschwitz, mens broren Michael (som hadde drevet motstandsarbeid) og moren var flyktet til Sverige. Faren ble først holdt som gissel i Trondheim på Falstad på grunn av Michael og skal ha blitt torturert av Gestapo for opplysninger. Michael ble dømt til døden. Moren ble hjulpet i sikkerhet av Margrete Aamot Øverland som var i undergrunnsbevegelsen.[4]
Den 25. oktober 1942 ble Savosnick advart av en lensmannsbetjent i Orkdal om at arrestasjonen ville begynne tidlig neste morgen. Savosnick benyttet ikke sjansen til å rømme. Noen dager senere ble Savosnick sammen med andre jøder fra Trondheim overført til Bredtvet ved Oslo, både norsk politi og hirden deltok i vaktholdet.[4]
Han ble 26. november sendt med D/S Donau og endte opp i Auschwitz-Monowitz.[4][5]
I august 1943 ble han sendt til Warszawa for å samle og brenne lik i konsentrasjonsleiren opprettet i byen etter oppstanden i gettoen der, han arbeidet også med opprydning av ruinhaugene og som sykepleier. Robert Weinstein omkom der.
I juli 1944 ble Warszawa evakuert og de friske fangene sendt til fots mot Dachau.[4] På slutten av krigen forsøkte han å bli med andre nordmenn som skulle settes fri, men ble stanset av SS fordi han var jøde. Han ble holdt i Allach ved Dachau til 29. april da leiren ble frigjort av amerikanske styrker. Savosnick forlot leiren i en SS-uniform uten emblemer og kom etter hvert til en leir for flyktninger der også Georg Rechenberg var.[5]
I 1986 ga han ut boken Jeg ville ikke dø om opplevelsene under krigen.[4] Etter krigen ba forsikringsselskapet om «offisiell bekreftelse» på at faren Ernst Savosnick, som ble drept i Auschwitz, var død.[2]
Etter krigen arbeidet han som lege i Trondheim kommune.[6]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Jeg ville ikke dø, fortalt til Hans Melien. Oslo: Cappelen, 1986.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Robert Rubin Savosnick - Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 25. august 2018.
- ^ a b «Forespørsel om dødsattest for Ernst Savosnick». www.hlsenteret.no. Arkivert fra originalen 4. november 2017. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Aftenposten, nekrolog over Britha Savosnick, 2.05.2014
- ^ a b c d e f Savosnick, Robert og Hans Melien: Jeg ville ikke dø. Cappelen, 1986.
- ^ a b Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995, s.250.
- ^ «Elevoppgaver om Robert Savosnick og holocaust - HL-senteret». www.hlsenteret.no (norsk). Holocaustsenteret. Besøkt 5. mai 2020.