Romersk villa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Modell av en romersk villa av typen villa rustica.

Romersk villa var et ruralt herskapshus for de øverste samfunnsklasser i den romerske republikk og i keisertiden. Den romerske villa var en form for herskapelig bolig, ofte luksuriøs, og bygd ute på landet eller ved kysten, men en del kunne være reist i utkanten av urbane sentre. Folk flest bodde i enklere forhold.

Typologi og spredning[rediger | rediger kilde]

I henhold til Plinius den eldre var det to former for villaer: villa urbana, som var sete på landet som man med enkelhet kunne reise til fra Roma (eller fra en annen by) for en natt eller to; og villa rustica, herskapsboligen på den rustikke eiendommen på landet, drevet av fastboende tjenere. Villa rustica var sentrert om selve villa, kanskje kun bebodd i enkelte av årets sesonger. I keisertiden var det en konsentrasjon av keiserlige villaer i nærheten av Napolibukten, særlig på ferieøya Capri; ved Mount Circeo ved den italienske kysten; og ved Antium (Anzio). Rike romere rømte fra sommerheten i høydene rundt Roma, særlig rundt Frascati (Villa Adriana, det vil si Hadrians villa). Det er sagt at Cicero eide ikke færre enn sju villaer, den eldste av dem (som han hadde arvet) lå i nærheten av Arpinum. Plinius den yngre hadde tre eller kanskje fire, og av disse var den så lå i nærheten av Laurentium den som er best kjent fra hans skrifter.

Gulvmosaikk: Camino de Albalate, Calanda, Spania.

I keisertiden ble det bygd mange former for villaer, og ikke alle var ødslig utsmykket med mosaikkgulv og veggmalerier. I provinsene kunne ethvert hus med en del dekorative trekk i romersk stil bli kalt for en «villa» av dagens forskere.[1] En del lysthus slik som Hadrians villa ved Tivoli, som lå ved de kjøligere åsene i kort avstand til Roma, eller som Villa dei Papyri ved Herculaneum på et billedskjønt sted med utsikt over Napolibukten. En del villaer var mer som et moderne landsted («hytte») i Norge eller England, et synlig eksempel på eierens makt eller rikdom, eksempelvis som det kjente palasset som ble gjenoppdaget ved Fishbourne i Sussex.[2] Villaer i forstedene eller i utkanten av byene var også kjente, som villaer fra midtre og sen republikanske tid som trengte seg inn på Campus Martius, som på den tiden var Romas utkant, og som også kan bli sett utenfor Pompeiis bymurer. Disse tidlige forstadsvillaer, slik et ved Romas Auditorium[3] eller ved Grottarossa i Roma, demonstrerer antikken og kulturarven til villa suburbana i den sentrale Italia.[4] Det er mulig at disse tidlige forstadsvillaer var også makteseter, muligens også palasser, til regionale stormenn eller overhoder av viktige familier (gentes). En tredje type villa var det organisatoriske senteret til store landeiendommer som ble kalt for latifundia, og som produserte og eksporterte landbruksprodukter; slike villaer kan mangle den overdådige luksusen. Ved 300-tallet kunne villa ganske enkelt bety en landbrukseiendom: Hieronymus oversatte i Evangeliet etter Markus (xiv, 32) chorion, i beskrivelsen av olivenlunden i Getsemane, med villa, uten noen slutning om at det var noen form bolig der i det hele tatt.[5]

Arkitekturen til villakomplekset[rediger | rediger kilde]

En del luksuriøse romerske villaer hadde komplekse gulvmosaikker, slik som Villa Armira i dagens Bulgaria.

Ved det første århundret f.Kr. fikk den «klassiske» villa mange arkitektoniske former; det finnes mange eksempler som benyttet atrium (et sentralt rom eller en gård uten tak) eller peristyl (åpent rom omgitt av søylegang) for omsluttet rom som var åpen til lys og luft. De øverste samfunnsklassene, de rike romerske borgere på landet utenfor og rundt Roma og over hele riket, bodde i villakomplekser som var innkvarteringen for deres landbrukseiendommer.

Fra 100-tallet innføres de rikere borgere hus med gresk peristyl, vanligvis i husets bakre deler. Dette peristyl, som gjerne omfatter en hage, har tilbygde rom langs sine murer. Navnene på disse er gjennomgående greske: triclinium (spisesal), oecus (avledet fra det greske navn for megaronsalen), exedra (tilbygget sal, gjerne viet høyere former for selskapelighet), andrón (mannssal), og xystus, (bedekket søylegang, gjerne forent med hage).[6]

Villakomplekset besto av tre deler.[7]

  • Pars urbana hvor eieren og hans familie bodde. Det vil være likt boligen til en rik person i byen og hadde gjerne malte vegger.[8]
  • Pars rustica hvor sjefen og slaven på villaen arbeidet og bodde. Det var også fjøs for gårdsbrukets tamdyr. Det ville vanligvis være rom som kunne bli brukt som lager, sykestue og selv fengsel.
  • Villa fructuaria ville ha vært lagerrom. Disse ville være produkter framstilt på gården som ble lagret før det ble transportert til kjøpere. I lagerrommene kunne det oppbevares olivenolje, vin, korn, druer og andre produkter. Andre rom i villaen kunne være et kontor, et tempel for religiøs dyrkelse, flere soverom, et spiserom og et kjøkken.

Villaer var ofte utstyrt med rørledninger for badeanlegg og mange hadde oppvarming fra sentralt fyringsanlegg kjent som hypokaust.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cameron, Averil; Ward-Perkins, Bryan; Whitby, Michael, red. (2000): «Late Antiquity: Empire and Successors A.D. 425-600» i: The Cambridge Ancient History volume XIV, «Part III East and West: Economy and Society. Chapter 12. Land, labour, and settlement», Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-32591-2, s. 333.
  2. ^ Romans in Sussex - Fishbourne Palace Arkivert 19. april 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ Carandini, Andrea; D'Alessio, Maria Teresa; Giuseppe, Helga Di (2006): La fattoria e la villa dell'Auditorium nel quartiere Flaminio di Roma. L'Erma di Bretschneider. ISBN 978-88-8265-406-1.
  4. ^ Terrenato, N. (2001): «The Auditorium site and the origins of the Roman villa» i: Journal of Roman Archaeology 14, s. 5-32.
  5. ^ «Gethsemani», Catholic Encyclopedia
  6. ^ L'Orange, H.P. (1978): Oldtidens Bygningsverden, s. 172-173
  7. ^ McKay, Alexander G. (1. mai 1998): Houses, Villas, and Palaces in the Roman World. JHU Press. ISBN 978-0-8018-5904-5. s. 246–.
  8. ^ Ulrich, Roger B.; Quenemoen, Caroline K. (10. oktober 2013): A Companion to Roman Architecture. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-32513-1. s. 387–
  9. ^ Shuter, Jane (2004): Life in a Roman Villa. Heinemann Library. ISBN 978-1-4034-5838-4. s. 31–

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Becker, Jeffrey; Terrenato, Nicola (2012): Roman Republican Villas: Architecture, Context, and Ideology Arkivert 14. september 2012 hos Wayback Machine.. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-11770-3. s. 152.
  • Branigan, Keith (1977): The Roman villa in South-West England.
  • Hodges, Riccardo; Francovich, Riccardo (2003): Villa to Village: The Transformation of the Roman Countryside. Duck worth Debates in Archaeology.
  • Frazer, Alfred, red. (1990): The Roman Villa: Villa Urbana, Williams Symposium on Classical Architecture, University of Pennsylvania
  • Johnston, David E. (2004): Roman Villas.
  • L'Orange, H.P. (1978): Oldtidens Bygningsverden, i samarbeid med Thomas Thiis-Evensen, Oslo: Politikens Forlag og Dreyers Forlag, ISBN 87-567-3187-6
  • McKay, Alexander G. (1998): Houses, Villas, and Palaces in the Roman World.
  • Percival, John (1981): The Roman Villa: A Historical Introduction.
  • du Prey, Pierre de la Ruffiniere (1995): The Villas of Pliny from Antiquity to Posterity.
  • Rivert, A. L. F. (1969): The Roman villa in Britain, Studies in ancient history and archaeology.
  • Shuter, Jane (2004): Life in a Roman Villa. Picture the Past.
  • Smith, J.T. (1998): Roman Villas.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Romersk_villa&oldid=23804517»