Serge Lang
| Serge Lang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. juni 1920[1] Mulhouse | ||
| Død | 21. nov. 1999[1] (79 år) Sternenberg | ||
| Beskjeftigelse | Journalist | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Jean-Jacques «Serge» Lang (født 6. juni 1929, død 21. november 1999) var en fransk journalist, i hovedsak sportsjournalist. Han var iniativtaker til verdenscupen i alpint og var leder for Det internasjonale skiforbundets verdenscupkomité i alpint fra 1973 til 1986.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
Lang ble født i Mulhouse i Alsace, øst i Frankrike. Han flyttet med foreldrene til Sveits i 1921 der faren ble direktør på den franske jernbanestasjonen i Basel. Lang lærte seg å stå på ski i Vogesene av foreldrene Albert og Friedl før han var sju og konkurrerte på ski i sine unge år.
Lang arbeidet som journalist i Basel under andre verdenskrig og etablerte filmfestivalen «le Bon Film» sammen med vennen Peter Baechlin. I 1946 dekket han Nürnbergprosessen. Sammen med Ernst von Schenck skrev han analytiske kommentarer til Alfred Rosenbergs memoarer.[2] Rosenberg var nazistenes fremste raseteoretiker og ble henrettet etter Nürnbergprosessen.
Lang var korrespondent for den franskspråklige, belgiske ettermiddagsavisa Le Soir, og overvar i den forbindelse mange sportsarrangementer, bl.a. vinter-OL 1948 i St. Moritz. Alpin skiidrett og sykling var de idrettene Lang rapporterte mest fra.
Lang var sportsjournalist for Blick og La Suisse og var med og stiftet og var første leder for Association Internationale Journalistes de Ski (AIJS) i 1961. Organisasjonen deler årlig ut utmerkelsen Skieur d’Or som også benevnes Serge Lang Trophy. Lang var leder for AIJS til sin død.[3]
Verdenscupen i alpint[rediger | rediger kilde]
Midt på 1960-tallet kom Lang opp med ideen om en sesonglang alpinkonkurranse med et poengsystem for hvert renn for å fastsette sammenlagtresultatet. Det var den tidligere Tour de France- og sportsavisa L'Équipe-direktøren Jacques Goddet som hadde bedt Lang «finne opp noe som vil hjelpe leserne å forstå de alpine skikonkurransene». Noen måneder før hadde Lang vært i Vail i Colorado og sett konkurransen Nations Team Event der de tre beste landslagene fra OL 1964 i Innsbruck konkurrerte. Det var den tidligere amerikanske landslagssjefen Bob Beattie som hadde invitert de tre landslagene. Arrangementet var en suksess, og Lang mente det var på tide å utvide horisonten for alpin skiidrett som inntil da for det meste holdt seg i landa rundt Alpene. I desember 1965 lanserte L'Équipe en (uoffisiell) europeisk skikonkurranse med navnet Trophée de L'Equipe. Den ble vunnet av Marielle Goitschel, Frankrike og Karl Schranz, Østerrike. I en diskusjon med amerikaneren Bob Beattie og den franske landslagssjefen Honoré Bonnet under Hahnenkammrennene i Kitzbühel i januar 1966, kom Lang med forslaget om en verdensomfattende konkurranse. Han snakket engelsk og brukte navnet «World Cup» etter VM i fotball 1966 i England som britene kalte «World Cup».[4]
VM i alpint 1966 ble arrangert Portillo i Chile i august som var om vinteren på den sørlige halvkule. Bob Beattie, franskmannen Honoré Bonnet og Sepp Sulzberger fra Østerrike diskuterte der detaljene vedrørende den foreslåtte konkurransen med noen av utøverne bl.a. franskmennene Jean-Claude Killy og Guy Périllat og østerrikeren Karl Schranz. Presidenten i Det internasjonale skiforbundet (FIS), Marc Hodler fra Sveits, støttet den nye konkurransen som han personlig presenterte for pressen i Chile 11. august 1966.[4]
Den fremdeles uoffisielle verdenscupen hadde sin første konkurranse i Berchtesgaden i Tyskland 5. januar 1967. Nancy Greene, Canada og Jean-Claude Killy, Frankrike ble de første sammenlagtvinnerne. Etter FIS-kongressen i Beirut våren etter ble verdenscupen gjort offisiell. Marc Hodler ble den første president i verdenscupkomiteen og satt til 1973.[4]
Seinere år[rediger | rediger kilde]
Verdenscupen i alpint ble en stor suksess blant publikum, løperne, arrangørene og fabrikantene. Lang fulgte utviklingen tett og var president i FIS' alpine verdenscupkomité fra 1973 til 1986. Han fortsatte også som sportsjournalist for Blick, La Suisse, 24 Heures, og L'Équipe. Lang skrev flere bøker om skiidrett og om verdenscupen, inkludert en årlig Ski World Cup Guide (populært kalt Biorama) med statistikk og løperbiografier og han skrev ei retrospektiv bok 21 Years of World Cup Ski Racing som ble utgitt i 1986. Lang bodde sine siste år i Riehen i Sveits og døde av hjerteinfarkt i Sternenberg i Haut-Rhin i Frankrike i november 1999. Lang drev da og skrev sine memoarer.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Lang, Serge (1967) Le ski: et autres sports d'hiver Larousse OCLC 15183297
- Lang, Serge; Baumann, Erich & Dieter; Stellwaag, Jochen (1980) Le grand livre du Tour de France Paris: Calmann-Lévy ISBN 9782702103647
- Lang, Serge (1986). 21 Years of World Cup Ski Racing. Johnson Books / James Wotton. ISBN 1-55566-009-6. Også tilgjengelig under ISBN 0-246-13116-0.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11910942g[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rosenberg, Alfred (1949). Memoirs of Alfred Rosenberg, with commentaries. Posselt, Eric, Lang, Serge and von Schenck, Ernst. Chicago: Ziff-Davis Publishing Company.
- ^ «AIJS - Association Internationale des Journalistes de Ski». www.aijs.eu. Besøkt 30. januar 2019.
- ^ a b c Lang, Serge. «The Creation of the World Cup». Arkivert fra originalen 6. juni 2007. Besøkt 30. januar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Samuel, John (25. november 1999). «Serge Lang : Godfather of World Cup skiing». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. januar 2019.