Smila

Smila
Сміла (Ukrainsk)
Land	Ukraina
Oblast	Tsjerkasy oblast
Rajon	Tsjerkasy rajon
Grunnlagt	1542 (Julian)
Postnummer	20700
Areal	39,85 km²
Befolkning	65 675 (2022)
Bef.tetthet	1 648,06 innb./km²
Språk	Ukrainsk
Høyde o.h.	101 meter
Nettside	smila-rada.gov.ua
	Politikk
Ordfører	Serhii Ananko (Folkets tjener) (2020)
	; Smila; 49°13′00″N 31°52′00″Ø
	Smila på Commons

Smila (ukrainsk: Сміла) er en by i den sentrale delen av Tsjerkasy oblast, Ukraina. Byen ligger ved Tjasmyn-elven og dens sideelv Sribljanka. I Smila ligger regionens største jernbanestasjon, Taras Sjevtsjenko-stasjonen. Frem til 2020 var Smila sentrum i Smila Rajon (bykommune).^[2]

Byen har 66 475 innbyggere (2021) og dekker et areal på 39,85 km².

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet på byen kommer fra en legende, som er kjent fra notatene til grev Alexei Bobrinsky:

En ukjent jente førte krigere gjennom en myr for å flankere fienden. Kampen var veldig blodig. De drepte mange fiender, men de kunne ikke redde den modige jenta. De gravla henne i nærheten av Tjasmyn og kalte henne Smila (Modig). Krigerne hedret henne ved å gi byen navn etter jenta.^[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den offisielle stiftelsesdatoen til Smila er 1542. Dokumentene til Storhertugdømmet Litauen forteller oss at landsbyen Yatzkove-Tjasmyno ble grunnlagt der i 1542. Det moderne navnet på byen har vært kjent siden første halvdel av 17. århundre. Etter Lublinunionen i 1569 ble det en bosetning av Det polsk-litauiske samveldet. I denne perioden var kosakkbevegelsen aktiv i byen og dens nærhet.^[3]^[4]

Etter Den andre delingen av Polen ble Smila en del av Det russiske keiserdømmet. På begynnelsen av 19. århundre ble byen overført til Bobrynsky-grevenes eie. De investerte aktivt i byens utvikling og bygde flere fabrikker, utdanningsinstitusjoner og en jernbanestasjon.^[3]^[4]

I 1917, etter Februarrevolusjonen i Petrograd, begynte Den ukrainske uavhengighetskrigen. De frie kosakkavdelingene ble dannet i byen, de deltok aktivt i kamper mot de keiserlige og røde hærene. I 1920 ble byen okkupert av sovjeterne. I 1932–1933 opplevde Smila, som hele Ukraina, en brutal hungersnød. Senere feide to bølger av politisk undertrykkelse gjennom byen og krevde tusenvis av liv. Til tross for alt ble byen gjenopplivet og blomstret.^[3]

Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Nazi-Tyskland. Under okkupasjonen ble mer enn tre tusen av byens innbyggere drept. Partisanbevegelsen var også aktiv i området.^[3]^[5]

Etter krigen begynte den industrielle og økonomiske gjenoppbyggingen av byen. Mange fabrikker, boligområder, skoler og parker ble bygget.^[3]

Den 24. august 1991 erklærte Ukraina sin uavhengighet, og Smila ble en del av den nyopprettede ukrainske staten.

Transport[rediger | rediger kilde]

Jernbanetransport[rediger | rediger kilde]

I Smila ligger det største jernbaneknutepunktet i regionen. Stasjonen betjener langdistanse-passasjertog, samt forstadstog til stasjonene i Hrebinka, Znamjanka, Myronivka, Pomitsjna, Uman og Tsjerkasy.^[6]

Busstransport[rediger | rediger kilde]

Byen har flere busstasjoner som betjener forstadsruter og interregionale ruter.

Det er et offentlig busssystem i byen. For det meste brukes Bogdan-busser på byruter.

Veinett[rediger | rediger kilde]

Motorveiene N01 (Kyiv–Znamjanka) og N16 (Zolotonosja–Uman) går gjennom byen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er moderat kontinentalt. Vinteren er mild, med hyppige tiner, sommeren er varm, noen ganger tørr. Perioden med en temperatur på +10 grader er 160–170 dager. Den årlige nedbørsmengden er 450–520 mm.