Snåsa prestegjeld
Snåsa prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Snåsa kirke.
Snåsas kirkesogn er nå en del av Snåsa kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Snǫs sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Snåsa prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 angis om Snaasen Præstegjeld. Her wdi haffuer werrit her til dags fire kircker, huilcke effterdi de ere wijtt fra huer andre beliggendis och for wføre skyld icke aff Snoszen prest til gaffn betienis kand, haffuer wij derfore lagt tho kircker Quam och Oell til Stod prestegield som er der nest hoos liggendis och aff den prest bequemmeligst och best betienis kand. Saa bliffuer nu ij Snoszen gield allniste tho kircker huilcke aff en prest betienes skulle. Sogneprestens befaling var Vdi Snaaszend skall skee tieniste huer hellig dag saa neer som tvende gange om aarett och da skall skie tieniste wdi Findelijd. En residerende kapellan skulle forrette Wdi Quam [..] tho hellige dage effter huer andre, wdi Følling huer tridie hellig dag och wdi Aals capell huer fierde hellig dag.[4]
På moderne språk, hadde Snåsa prestegjeld to kirker, hovedkirken på Snåsa og Devik-kirken i Sørli. Tidligere hadde Kvam og Ol kirker tilhørt Snåsa prestegjeld, men disse ble i 1589 overført til Stod prestegjeld. Etter denne tid hadde Snåsa prestegjeld en prest.[5]
Snaasen prestegjeld dannet grunnlaget for Snaasen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 14. oktober 1871 ble Nordli og Sørli kapellsogn fradelt og gjort til et eget Lierne prestegjeld med Nordli som hovedsogn og Sørli som anneks.
Med virkning fra 1. mai 1973 ble Snåsa prestegjeld overført fra Indre Namdal til Nord-Innherad prosti.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 114.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.