Spellemannprisen 2011
| Spellemannprisen 2011 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sted | Folketeateret | |||||
| Dato | 14. januar 2012 | |||||
| Programleder | Anne Lindmo | |||||
| Kringkaster | NRK1 | |||||
| Antall priser | 26 | |||||
| Flest priser | Jarle Bernhoft, Lars Vaular (2) | |||||
| Utdelinger | ||||||
| ||||||
Spellemannprisen 2011 var den førtiende utgaven av Spellemannprisen og ble delt ut lørdag 14. januar 2012 i Folketeateret i Oslo.
Det ble utdelt priser i totalt 26 klasser. Jarle Bernhoft ble kåret til Årets spellemann og vant i tillegg klassen mannlig artist mens Jan Eggum ble tildelt hedersprisen.
For første gang siden 2001-utdelingen var det NRK som overførte prisutdelingen på TV. Utdelingen ble sendt direkte i en todelt hovedsending på NRK1 ledet av Anne Lindmo og en «pausesending» på NRK3 hvor Live Nelvik og Ronny Brede Aase var programledere.[1]
Vinnere[rediger | rediger kilde]
| Klasse | Artist | Tittel | Plateselskap |
|---|---|---|---|
| Kvinnelig artist | Ane Brun | It All Starts with One | DetErMine, Balloon Ranger Recordings |
| Mannlig artist | Jarle Bernhoft | Solidarity Breaks | Universal Music |
| Popgruppe | Team Me | To the Treetops | |
| Samtidsmusikk | Håkon Thelin | Light | |
| Rock | Honningbarna | La alarmane gå | |
| Blues | Amund Maarud | Electric | |
| Country | Onkel Tuka | Hvit honning | |
| Metal | Årabrot | Solar Anus | |
| Elektronika | Biosphere | N-Plants | |
| Hip Hop | Lars Vaular | Du betyr meg | |
| Folkemusikk/Tradisjonsmusikk | Ragnhild Furebotten | Never on a Sunday | |
| Danseorkester | Dænsebændet | Vi talas! | |
| Jazz | Ola Kvernberg | Liarbird | |
| Klassisk musikk | Leif Ove Andsnes/Christian Tetzlaff/Tanja Tetzlaff | Schumann - Complete works for piano trio | |
| Viser | Stein Torleif Bjella | Vonde visu | |
| Barneplate | Tonje Unstad | Mygga og flua | |
| Åpen klasse | Bárut - Inga Juuso | Bálggis | |
| Tekstforfatter | Lars Vaular | Du betyr meg | |
| Komponist | Rolf Wallin (Bodø Sinfonietta/Eggen/Lundeng/Torjesen) | Wire and string | |
| Årets spellemann | Jarle Bernhoft | ||
| Årets nykommer- og Gramo-stipend | Jonas Alaska | Jonas Alaska | Jansen Plateproduksjon |
| Årets hit | Plumbo | «Møkkamann» | |
| Årets musikkvideo | Envy | «One Song» – Regissør Jonas Meek Strømman | |
| Årets innovatør | Shining | ||
| Produsentprisen | Kåre Vestrheim | ||
| Hedersprisen | Jan Eggum |
Nominerte[rediger | rediger kilde]
- Kvinnelig artist
- Ane Brun – It All Starts with One
- Hilde Marie Kjersem – Let's Let Go
- Marit Larsen – Spark
- Siri Nilsen – Alle snakker sant
- Mannlig artist
- Popgruppe
- Eva & the Heartmaker – Dominoes
- Katzenjammer – A Kiss Before You Go
- Montée – Rendition of You
- Real Ones – First Night On Earth
- Team Me – To The Treetops
- Samtidsmusikk
- Håkon Austbø – Wanted
- Håkon Thelin – Light
- Oslo-Filharmonien m Marius Hesby: – Arne Nordheim: Epitaffio (dir./Jukka-Pekka Saraste og Rolf Gupta)
- Rock
- Blues
- Amund Maarud – Electric
- Knut Reiersrud og Mighty Sam McClain – One Drop Is Plenty
- Rita Engedalen – Chapels And Bars
- Country
- Metal
- Insense – Burn In Beautiful Fire
- Shining – Live Blackjazz
- Taake – Noregs vaapen
- Vreid – V
- Årabrot – Solar Anus
- Elektronika
- Biosphere – N-Plants
- Bugge Wesseltoft og Henrik Schwarz – Wesseltoft Schwarz Duo
- Casiokids – Aapenbaringen over aaskammen
- Folkemusikk/tradisjonsmusikk
- Hekla Stålstrenga – Makramé
- Juusk – Juusk
- Ragnhild Furebotten – Never On a Sunday
- Øystein Sandbukt – Normør
- Danseorkester
- Jazz
- Helge Lien Trio – Natsukashi!
- Håkon Kornstad – Symphonies In My Head
- Mats Eilertsen – Skydive
- Nils Petter Molvær – Baboon Moon
- Ola Kvernberg – Liarbird
- Klassisk musikk
- Henning Kraggerud, Lars Anders Tomter/Christoph Richter – Mozart Divertimento in E Flat Major
- Leif Ove Andsnes/Christian Tetzlaff/Tanja Tetzlaff – Schumann Complete Works For Piano Trio
- Truls Mørk – CPE Bach: Cello Concertos
- Vilde Frang – Bartok/Strauss/Grieg: Violin Sonatas
- Viser
- Aasmund Nordstoga – Tolv dagar i jola
- Beate S. Lech – Min song og hjarteskatt
- Kim André Rysstad – Vegen
- Stein Torleif Bjella – Vonde visu
- Susanna Wallumrød – Jeg vil hjem til menneskene
- Barneplate
- Dunderly – Monstermos
- Oslo Soul Children – Love
- Tonje Unstad – Mygga og flua
- Åpen klasse
- Bárut – Inga Juuso – Bálggis
- Biret Ristin Sara – Áidnen
- Fargespill – Fargespill
- Skáidi – Headland - Skàidegeahci
- Susanne Lundeng – Mot
- Tekstforfatter
- Komponist
- Ane Brun – It All Starts with One
- Hilde Marie Kjersem – Let's Let Go
- Marit Larsen – Spark
- Rolf Wallin – Wire And String (med Lundeng, Torjesen og Bodø Sinfonietta, dir. Christian Eggen)
- Synne Skouen – Call-Notes
- Årets nykommer og gramostipend
- Jonas Alaska – Jonas Alaska
- Honningbarna – La alarmane gå
- Ragnhild Hemsing – Yr
- Razika – Program 91
- Team Me – To The Treetops
- Årets hit
- Gabrielle – «Ring meg»
- Admiral P – «Snakke litt»
- Plumbo – «Møkkamann»
- Erik & Kriss – «Ølbriller»
- Stella Mwangi – «Haba haba»
- Årets musikkvideo
- Envy - «One Song» - regissør: Jonas Meek Strømman
- Ane Brun - «Do You Remember» - regissør: Magnus Renfors
- Cold Mailman - «Time Is Of The Essence» - regissør: André Chocron
- Casiokids - «Det haster!» - regissør: Kristoffer Borgli
- Sivert Høyem - «Under Administration» - regissør: Lars Petter Pettersen
- Årets innovatør
Om prisutdelingen[rediger | rediger kilde]
Plumbo fikk tildelt prisen «årets hit» for sangen Møkkamann. Under takketalen kom de med en spøk[2] som ble oppfattet å være rasistisk, da Madcon ble kalt for å være «moccamann». Dette førte til sterke reaksjoner fra tilskuerne. Madcon reagerte med sinne og stygg omtale av Plumbo,[3] noe som også har blitt kritisert i ettertid.[4] Terje Winterstø Røthing fra Kaizers Orchestra helte øl over Plumbos vokalist Lars Erik Blokkhus midt under en direktesendt beklagelse av takketalen,[5] noe som førte til de sterkeste reaksjonene i ettertid.[6][7]
Hedersprisen ble presentert av Gitarkameratene. Jan Eggum startet introduksjonen, deretter kom Lillebjørn Nilsen etterfulgt av Halvdan Sivertsen før Øystein Sunde hadde konvolutten med blant annet navnet på prisvinneren. Mens han leste sin tekst, utbrøt Halvdan «Er det deg, Øystein?», men det viste seg å være en noe overrasket Jan Eggum som var vinneren og som kalte det en «narrepris».[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Slik blir Spellemann på NRK, nrk.no, 13. januar 2012
- ^ Plumbo legger seg langflate etter Spellemann-skandalen, Drammens Tidende, 15. januar 2012
- ^ Madcon-Tshawe rasende etter «mokkamann»-spøk, VG, 14. januar 2012
- ^ - Skal det være greit å kalle noen «jævla fittehøl», men ikke greit å dra en vits? Arkivert 29. januar 2012 hos Wayback Machine., Dagbladet, 15. januar 2012
- ^ Kaizers-Terje helte øl over Plumbo-vokalist, VG, 15. januar 2012
- ^ Plumbo dagen derpå: Fra himmel til helvete på 30 sekunder, VG, 14. januar 2012
- ^ Plumbo-vokalisten reddet på 1 - 2 - 3, VG, 17. januar 2012
- ^ Spellemansprisen 2011. NRK. 14. januar 2012.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Han kan vinne tre Spellemenn». nrk.no. 15. desember 2011. Besøkt 6. oktober 2023.
- «Bernhoft årets Spellemann». musikknyheter.no. 15. januar 2012.
- «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 6. oktober 2023.
- «Spellemann: Stem på «Årets video»». vg.no. 6. januar 2012. Besøkt 12. januar 2024.
- «Spotify deler ut spellemann». nettavisen.no. 12. januar 2012. Besøkt 23. januar 2024.