Spiss fleinsopp

Spiss fleinsopp
	Nomenklatur
	Psilocybe semilanceata; (Fr.) P. Kumm.
	Synonymi
	Agaricus semilanceatus, ; Panaeolus semilanceatus
	Populærnavn
	spiss fleinsopp, ; spissfleinsopp
	Klassifikasjon
Rike	Soppriket
Rekke	Stilksporesopper
Underrekke	Hymeniesopper
Klasse	Ekte hymeniesopper
Orden	Skivesoppordenen
Familie	Strophariaceae
Slekt	Fleinsopper
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, kirkegårder, grøftekanter, beitemark og gjødslede enger
Utbredelse:	kosmopolitisk, kjølige, tempererte soner

Spiss fleinsopp eller spissfleinsopp (Psilocybe semilanceata), ofte også referert til som bare fleinsopp, er en sopp (Fungi) i gruppen fleinsopper (Psilocybe), som blant annet vokser i Norge. Arten inneholder det psykoaktive virkestoffet psilocybin. Psilocybin omdannes raskt til psilocin og tilhører gruppen av naturlige forekommende tryptaminer. I Norge er det forbudt å ha i hende fleinsopper, noe som også gjelder i mange andre land. Spiss fleinsopp vokser i åpent landskap (aldri i skog), og trives spesielt på gjødslede plener og beitemarker.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Ved Rigshospitalet i Danmark ble det i 2019 igangsatt en studie der forskere undersøker om psilocybin kan redusere antallet anfall for pasienter med kronisk klasehodepine. I studien tar også forskerne bilder av hjernen underveis, blant annet for å se om stoffet gir endringer i hjernefunksjonen. Psilocybin eller placebo gis pasientene i form av kapsler for oralt bruk.^[1] Det pågår også lignende studier i Sveits, Tyskland og USA.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Hatten er kjegleformet (klokkeformet), og har en karakteristisk spiss på toppen, som navnet tilsier. Bredde 1-1,5 cm, høyde 1,5–2 cm. Fargen kan variere fra veldig lys gul til mørk brun/grå, oftest sandgrå. I fuktig vær blir fargen mørkere og glinsende. Hattekanten er fint stripet. Skivene under hatten er først gråaktige, senere purpurbrune. Stilken er lys, ofte med brun-gule flekker/områder, og kan bli svakt blånende mot stilkbasis. Stilken er lang (4–9cm) og tynn (1–2mm). Karakteristisk for soppen er at stilken er bøyd, og i enkelte tilfeller også vridd. Sporene ved skivene er 12–15 x 6–9 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt. Smak og lukt er nesten fraværende.

Spiss fleinsopp, som regnes som den tredje mest potente fleinsoppen i verden (mengden psilocybin utgjør cirka 0,98 %), vokser på åpen mark i kjølige, tempererte soner og subarktiske soner over hele kloden, inkluder det europeiske kontinentet og De britiske øyer. Aller best ser den ut til å trives på beitemark som er rikelig gjødslet av husdyr, men den vokser aldri direkte på avføring. Arten finnes over det meste av Norge og er vanlig nordover til Troms. Den opptrer som regel gruppevis med noen centimeters mellomrom, ofte på tuer. Den er vanlig fra juli/august og kan finnes helt til snøen legger seg, men dette varierer naturlig nok med utbredelsen. I Norge er den mest vanlig i september/oktober.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Under følger et begrenset utvalg over noen arter av fleinsopper som er kjent i Norge. Lista er ikke uttømmende på noen måte.

Treliste

Agaricales, skivesoppordenen
- Strophariaceae, (ikke navngitt på norsk)
  - Psilocybe, fleinsopper
    - P. atrobrunnea, myrfleinsopp
    - P. chionophila, snøfleinsopp
    - P. coprophila, møkkfleinsopp
    - P. crobula, fnokkfleinsopp
    - P. cyanescens, blånende fleinsopp
    - P. inquilina, gressfleinsopp
    - P. magnivelaris, jonsokfleinsopp
    - P. merdaria, stor møkkfleinsopp
    - P. montana, rødbrun fleinsopp
    - P. percevalii, flisfleinsopp
    - P. rhombispora, skogfleinsopp
    - P. semilanceata, spiss fleinsopp
    - P. squamosa, skjellfleinsopp
    - P. subcoprophila, liten møkkfleinsopp
    - P. thrausta, oransjebrun fleinsopp

Forvekslingsmuligheter[rediger | rediger kilde]

Spiss fleinsopp vokser i habitater der det også forekommer et stort antall andre sopptyper som kan likne utseendemessig. Eksempler på dette kan være sitronkragesopp (Stropharia semiglobata), møkkfleinsopp (Psilocybe coprophila), hvit kjeglesopp (Conocybe lactea^[2]). Slike forvekslingsarter kan inneholde ulike giftstoffer. En generell regel er at unge sopper kan være vanskelige å artsbestemme.

Ulovlig besittelse[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble en mann fra Larvik, i Larvik byrett, dømt til å betale 5000 kroner i bot for å ha plukket, tørket og oppbevart 82 gram spiss fleinsopp^[3], og for å ha spist fleinsopp regelmessig i 5 år. Retten la sterk vekt på at fleinsoppen var beregnet på eget bruk, og at den ble brukt som selvmedisinering mot vinterdepresjon.

I 2012 ble en mann fra Lillehammer dømt til 36 dager i fengsel for å ha oppbevart spiss fleinsopp. Politiet melder at mannen hevder han fikk dem av en kokk, og skulle lage seg en gourmetmiddag. Politiet fant ingen koblinger mellom spiss fleinsopp og mat.^[4]

Religiøs bruk[rediger | rediger kilde]

The Divine Assembly i USA beskriver seg sev som en «magisk soppkirke» og er fokusert rundt inntak av fleinsopp, basert på en påstand om at fleinsopp bringer dem «nærmere Gud». Per februar 2023 hadde kirken rundt 3000 medlemmer og var i vekst.^[5] Også andre fleinsoppbaserte kirker i USA er i vekst.^[6]