Strömsholms kanal
Med 12 Vyer öfver de närmast Segelleden belägna ställen 1867.
Strömsholms kanal er en av Sveriges lengste kanaler. Den følger Kolbäcksån fra Smedjebacken ved innsjøen Barken i nord, gjennom kommunene Fagersta, Surahammar og Hallstahammar til Strömsholm i sør, hvor den munner ut i Mälaren. Kanalen ble satt i drift i 1795. Den er 107 kilometer lang, hvorav 12 km er utgravde vannveier. Det finnes 26 sluser og den totale høydeforskjellen fra Barken til Mälaren er 99 meter.
Historie[rediger | rediger kilde]
1700-tallet, behov for bedre skipsled fra jernverkene[rediger | rediger kilde]
Kanalen ble til for å tilgodese transportbehovet til jernverkene i området. Ferdige produkter fra verkene i Smedjebacken, Fagersta, Virsbo, Ramnäs, Surahammar og Hallstahammar ble fraktet til Västerås og Stockholm og videre for eksport. Strekningen ble oppmålt og kartlagt i 1774, hvoretter selskapet Strömsholms Slusswerk ble dannet i 1776. Kanalbyggingen, som ble påbegynt i 1777, ble ledet av Johan Ulfström[1]. Ulfström hadde tidligere bl.a. vært ansvarlig for ombyggingen av Hjälmare kanal, Akademeikvarnen, Rådhuset og elvemurene i Uppsala. Kanalen ble innviet i 1787 av kong Gustav III, men ble helt ferdig først i 1795. Ved innviingen reiste kongen i åpen slupp fra innsjøen Barken ned til Hallstahammar, med avbrudd for fest ved verkene underveis. Samtlige sluser ble døpt av kongen langs reisen.
1800-tallet, behov for utbygging[rediger | rediger kilde]
Teknikken viste seg ganske snart å være utilstrekkelig, og med tiden minsket kanalens betydning. I 1842[1] begynte en renovering av kanalen under ledelse av överstelöjtnant Johan Edström (1781–1848) og etter han Johan af Kleen. Kanalen ble gjort bredere og dypere, og tre helt nye sluser ble bygget. Den renoverte kanalen ble innviet i 1860. I sammenheng med ombyggingen ble Strömsholms Slusswerk i 1846 omdannet til Strömsholms Nya Kanalaktiebolag, som i 1950 ble Strömsholms Kanalaktiebolag – et av Sveriges eldste aksjeselskap som fortsatt er i drift.
Både ved byggingen av kanalen og ved renoveringen på 1800-tallet ble muligheten for å forlenge kanalen til Ludvika og innsjøen Väsman og videre til Dalälven diskutert. Flere ulike forslag ble presentert gjentatte ganger, før de ble endelig avskrevet i 1941.
1940-tallet til nå, fritidsbåtskanal[rediger | rediger kilde]
Etterhvert som trafikken på jernbanene og landeveiene økte mistet kanalen sin betyding. Fra cirka 1940 var trafikken minimal og spørsmålet om nedlegging ble aktuelt. Etter en utredning engasjerte kommunene langs kanalen seg, og fra 1963 til 1970 ble kanalen på nytt renovert, denne gang med henblikk på fritidstrafikk. Fra 1984 ble 86 prosent av kanalselskapet eid av Stiftelsen för främjande av trafiken på Strömsholms kanal. Kanalen ble erklært som historisk byggverk i 1990.
Slusene[rediger | rediger kilde]
Alle sluser har fått navn etter personer, for det meste kongelige. De fleste ble navngitt i samband med innviingen i 1787. Fra nord til sør er de[1][2]:
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Hägglund, John (1968). Strömsholms kanals historia (svensk). Hallstahammar: Strands bokh. (distr.).
- ^ «Färdbeskrivning». Strömsholms Kanal AB. Arkivert fra originalen 7. august 2011. Besøkt 26. september 2011.
- ^ «Slussprofil för Strömsholms kanal». Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 10. januar 2014.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ameen, Einar: Strömsholms kanal (Stockholm, 1967)
- Bauer, Hasse: Länge leve kanalen. I: Kanaler : Svenska turistföreningens årsbok, 1995 (Stockholm, 1994)
- Berggren, Bonzo: Strömsholms kanal : båtar och original (Maritimt, 99-0644278-6 ; 4) (Skärhamn, 1994)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Strömsholms kanal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Strömsholms kanal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Strömsholms kanal
- Strömsholms Kanal i STF årsskrift 1918 i Prosjekt Runeberg
