Stridåi
| Stridåi | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Dovre | ||
| Lengde | 9,9 km | ||
| Nedbørfelt | 19,5 km² | ||
| Start | Istjørni | ||
| – Høyde | 1 635 moh. | ||
| – Koord. | 62°19′07″N 09°12′24″Ø62° 18' 24.01" N, 9° 17' 50.63" E | ||
| Fjerneste kilde | Snøhetta | ||
| – Høyde | 2 278 moh. | ||
| – Koord. | 62°16′22″N 09°12′33″Ø62° 19' 12.2" N, 9° 15' 16.97" E | ||
| Munning | Svone | ||
| – Koord. | 62°17′44″N 09°35′37″Ø 62° 16' 18.31" N, 9° 25' 12.52" E | ||
Stridåi er en elv i Dovre kommune i Innlandet fylke og en del av Drivavassdraget i Dovre, Oppdal og Sunndal.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Elven er 9,9 km lang, drenerer et nedbørsfelt på 19,5 km². Den har sine kilder ved Snøhetta (2 286 moh. ) fra flere tjern med tilløpsbekker hvorav det største tjernet er Istjørni 1 635 moh. Stridåi renner først nordøstover men vender øst inn i Stridåtjørni før den snur sør, renner forbi Snøheim før den vender sørøst. Elven endrer retning mot sør før den renner ut i Svone.[1]
Landskap[rediger | rediger kilde]
Landskapet rundt Stridåi, formet av isbreer og smeltevannselver i den yngre kvartære tidsalder, manifesterer seg i Snøhetta og omliggende fjell med deres karakteristiske botner der, Stridåi har sine kilder. Nedbørsfeltet til Stridåi er en del av Øvre Driva- feltet (424 km²). Området omfatter fjellområdene sør for Åmotsdalen; Drivdalen fra nordgrensa til Drivdalen landskapsvernområde og sørover til feltets grense. Runde tertiære fjellformer dominerer landskapet med sine brede brede dalformasjoner. Dalsøkkene i området er ulik av form og opprinnelse, de såkalte viddedalene (Grisungdalen, Svånådalen og Stroplsjødalen) skiller seg klart fra den trange Drivdalen med sine skar og hengende sidedaler.[2]
Vern[rediger | rediger kilde]
Vassdraget er vernet i sammenheng med verneplan 108/2 Driva (øvre deler).[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ UiT, Det Kgl. Videnselskabers Selskab, Muséet: Simen Bretten, Flora og vegetasjon i Drivas nedbørsfelt s. 19 (lest 18. sept. 2014)
- ^ «109/2 Driva (øvre deler)». NVE. Arkivert fra originalen 12. september 2014.