Sundabrillefugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sundabrillefugl
Z. m. buxtoni
Nomenklatur
Zosterops melanurus
Hartlaub, 1865
Synonymi
Z. palpebrosus melanurus
Populærnavn
sundabrillefugl
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieBrillefuglfamilien
SlektZosterops
Økologi
Habitat: løvskog, bredbladet eviggrønn/semi-eviggrønn skog, sumpskog, mangroveskog, kultivert mark, parker og hager med mer
Utbredelse: Bali og Java

Sundabrillefugl (Zosterops melanurus) er en art i brillefuglfamilien (Zosteropidae) og inngår i den meget tallrike slekten Zosterops, som ellers teller hele 96 arter. To underarter aksepteres. Arten er en svært populær burfugl og den regnes i øyeblikket som «verdens mest ettertraktede viltfangede fugl».[1] Arten har status som sårbar.[2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Z. m. buxtoni

Sundabrillefugl ble tidligere regnet som en underart til lundbrillefugl (Z. palpebrosus) sensu lato.[3] Nyere studier med DNA-sekvensering avslørte imidlertid at både lundbrillefuglen og flere andre sørøstasiatiske såkalte hvitøyearter utgjorde parafyletiske grupper og trengte betydelig taksonomisk rearrangering.[4][5][1] Basert hovedsakelig på Lim, Sadanandan, Dingle et al. (2019) reviderte The Clements Checklist of Birds of the World artsgrensene for mange av disse artene,[6] noe som blant annet medførte en oppdeling av lundbrillefuglen og etableringen av sundabrillefuglen som en selvstendig art, med to distinkte underarter med til dels betydelig geografisk variasjon i fjærdrakten.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Sundabrillefugl er relativt liten og svært lite skiller kjønnene. Arten blir normalt cirka 9,6–11 cm lang, hvorav stjerten utgjør cirka 4,3 cm. Vekten ligger rundt 8–9 g.[7]

Arten kjennetegnes av distinkte hvite øyeringer, som blir brutt av en sort flekk i framkant av øyet og ei sort linje som strekker seg fra roten av overnebbet og bakover til i underkant av øyet. Nominatformen er gul i overkant av nebbet, på strupen og nedover på brystet og i buken, mens issen og oversiden ellers er grønn. Underarten buxtoni skiller seg tydelig fra nominatformen gjennom at fjærdrakten fra i bakkant av framryggen og nedover langs flankene og i buken blir gråhvit, kun med en diffus langsgående gulgrønn skillestripe langs midten av brystet. Skillet mellom det gule og grønne og det gråhvite er ganske skarpt. Stjerten er tilnærmet sortbrun og gumpen gulgrønn hos begge underartene.[7]

Sundabrillefugl regnes som standfugl. Nominatformen finnes på Bali og Java, mens underarten buxtoni bare finnes på den vestre spissen av Java. Det er imidlertid oppdaget en populasjon i fjellene på Sumatra som kan vise seg å tilhøre denne underarten, men dette har ikke blitt endelig bekreftet. Ifølge Lim, Sadanandan, Dingle et al. (2019) kan denne populasjonen være en misidentifikasjon med Z. auriventer tahanensis, en underart av gulgumpbrillefugl.[1]

Arten forekommer i en rekke habitat og i høyder omkring 100–2 500 moh,[2] som i tropisk lauvfellende skog, bredbladet eviggrønn og semi-eviggrønn skog, sumpskog, mangroveskog, kultivert mark, parker og hager med mer, men de er vanskelig å finne rundt private hjem og lignende. Dette kan ha sammenheng med at fuglene i senere år har blitt svært utsatt for fellefangst.[7]

Arten er tilnærmet altetende, men livnærer seg hovedsakelig av små knopper, frø, frukt og nektar, samt insekter. Maten leter fuglene etter høyt oppe i trærne.[7] Fuglene er sjelden å se på bakken, men om de er der, så hopper de rundt. Flukten er direkte med faste, rytmiske vingeslag. Lite er kjent om den seksuelle atferden, men fuglene bygger trolig livslange bånd. Sosialt opptrer arten gjerne i flokker på 3–30 individer, men av og til også opp mot 100 individer. Der det er rikelig med tilgang på mat kan arten opptre i flokker på opp til 40 individer eller mer, men det er mer vanlig å se dem i mindre flokker på omkring 4–6 individer.[7]

Hekkesesongen varer fra januar og ut oktober, men med en topp rundt mai–juni. Redet bygges fra horisontale kvister eller til og med fra bladverket ytterst på greinene og er lite nok til å henge mellom tilstøtende blader, typisk mindre enn 10 m over bakken. Det bygges av hunnen eller begge kjønn i fellesskap, og det tar normalt cirka 4–6 dager å bygge det. Selve redet er en delikat koppformet konstruksjon, cirka 5 cm høy, 6–7 cm bred og 3 cm dyp. Konstruksjonen veves sammen av ulike vegetabilske materialer og forsterkes med spindelvev, mose, fint gress og animalske hår. Hunnen legger 2–4 egg, som regel alltid to på Java, som inkuberes av begge kjønn over 10–11 dager. Begge foreldrene bidrar også med mating og ungestell når eggene har klekket. Det tar cirka 10–11 dager før ungene får den første fjærdrakten, hvoretter de er totalt avhengige av foreldrene i de neste 10–14 dagene.[7]

Ingen vet hvor stor den totale bestanden av disse fuglene er i øyeblikket, men den er synkende. Man regner faktisk med at populasjonen har blitt redusert med omkring 30 % i løpet av det siste tiåret, hovedsakelig på grunn av fangst. Fuglen er svært populær som burfugl og har som følge av det blitt ei svært attraktiv handelsvare. Den regnes nå som verdens mest ettertraktede viltfangede fugl.[1] Massiv fellefangst i perioden 2009–2012 har dessuten trolig ført de at arten har blitt lokalt utryddet i Sukapura and Resmi Tingal Villages, Kertasari og Bandung på Vest-Java.[7]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[8] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al, (2020).[9]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Lim, B.T.M., Sadanandan, K.R., Dingle, C. et al. Molecular evidence suggests radical revision of species limits in the great speciator white-eye genus Zosterops. J Ornithol 160, 1–16 (2019). https://doi.org/10.1007/s10336-018-1583-7
  2. ^ a b BirdLife International. 2019. Zosterops melanurus. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T155156221A155166244. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T155156221A155166244.en. Downloaded on 25 May 2021.
  3. ^ Dickinson, E. C., and L. Christidis, Editors (2014). The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. Fourth edition. Volume 2: Passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
  4. ^ Moyle, R. G., C. E. Filardi, C. E. Smith, and J. Diamond (2009). Explosive Pleistocene diversification and hemispheric expansion of a ‘‘great speciator’’. Proceedings of National Academy of Sciences of the USA 106(6):1863–1868.
  5. ^ Round, P. D., S. Manawattana, J. Khudamrongsawat, S. Thunhikorn, M. Safoowong, and T. Bhummakasikara (2017). Disentangling avian diversity: South-East Asian mainland Oriental White-eye Zosterops palpebrosus constitutes two distinct lineages. Forktail 33:103-115
  6. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2019. The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: Latest and Previous Updates.
  7. ^ a b c d e f g Akbar, P. G. and B. van Balen (2020). Sangkar White-eye (Zosterops melanurus), version 2.0. In Birds of the World (S. M. Billerman and B. K. Keeney, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sanwhe2.02
  8. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). White-eyes, Yuhinas, and Allies (Zosteropidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.zoster2.01
  9. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sundabrillefugl&oldid=22951824»