Tage Aurell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tage Aurell
Født2. mars 1895[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død20. feb. 1976[2]Rediger på Wikidata (80 år)
Mangskogs församling[3]
BeskjeftigelseJournalist, oversetter, manusforfatter, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleKathrine Aurell
Kaja Malmquist
BarnLisa Aurell
NasjonalitetSverige
GravlagtMangskogs kirke[3]
UtmerkelserDoblougprisen (1966)
De Nios Stora Pris (1953)
Signe Ekblad-Eldhs pris (1962)

Tage Aurell (født 2. mars 1895 i Christiania, Norge, død 21. februar 1976 i Mangskog, Värmland) var en svensk forfatter, journalist og oversetter.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tage Aurells far Albert Aurell var støperiarbeider, og var opprinnelig fra øya Gotland i Sverige. Moren Lena (f. Lersten) var fra Edane i Värmland.[4] De flyttet til Kristiania fordi Albert fikk arbeid der. I mars 1894 fikk Albert og Lena sønnen Albert, og i mars 1895 ble Tage født. Et år eller to senere døde eldstebroren. Familien bodde på adressen Nordregate 27 i 1894; da Tage ble født i 1895 hadde de adressen Thorvald Meyers gate 70, og i 1896 flyttet de til Markveien 56 B.[4]

Da Tage var fem år gammel, flyttet familien til Karlstad. Tage hadde da fått to søstre, Sara og Anna.[4]

Tage gikk på skole i Karlstad, men like før han skulle ta sin avsluttende eksamen på gymnaset, forlot han skolen og begynte å arbeide som journalist. I 1919 dro han utenlands. Etter et kort opphold i Berlin bodde han nesten ti år i Paris. I 1924 traff han norske Kathrine Zimmer der, og paret giftet seg i 1926. De slo seg ned i Mangskoga utenfor Arvika i 1929, etter å ha syklet hjem fra Paris til Sverige. Denne sykkelturen ble siden beskrevet i en av Aurells bøker.[5]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Tage Aurell begynte å skrive skjønnlitterære tekster mens han bodde i Frankrike, men debutromanen Tybergs gård kom først i 1932. Da hadde ekteparet Aurell flyttet tilbake til Sverige. Handlingen i Tybergs gård er lagt til Herrhagen i Karlstad, der Tage Aurell selv vokste opp. Romanen har klart selvbiografiske trekk.[4][5]

Aurell utga to romaner til før han fikk sitt litterære gjennombrudd i 1943 med romanen Skillingstryck.[5][6] Parallelt utviklet han en radiokarriere, og sammen med hustruen Kathrine omarbeidet han Skillingstryck til et hørespill for radio. Under tittelen Serenad i Repslagargatan gjorde dette hørespillet stor lykke både blant kritikere og hos lytterne.[5]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Tybergs gård (1932)
  • Till och från Högåsen (1934)
  • Martina (1937)
  • Skillingtryck 1943
  • Tre berättelser 1943
  • Smärre berättelser 1946
  • Nya berättelser 1949
  • Arthur Rimbaud
  • Bilderbok 1950
  • Pingstbrud och andra berättelser 1952
  • Liten fransk stad 1954 (sammen med Kathrine Aurell)
  • Victor 1955
  • Berättelser 1960
  • Vägar och möten (och blad för vinden) 1960
  • Noveller 1967
  • Samtal önskas med sovvagnskonduktören 1969
  • Fransk bilderbok
  • Nils Collet Vogt
  • Grindstolpe 1999

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Etter at Aurell døde i 1976 ble foreningen «Tage Aurell sällskapet» opprettet for å holde den litterære arven etter forfatteren i hevd.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119395061, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Aurell, Tage, besøkt 16. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Andersson, Lars (1. mars 2017). Platsens ande: En bok om Tage Aurell (svensk). Albert Bonniers Förlag. ISBN 9789100167028. 
  5. ^ a b c d Ingemar Flodén. «Böcker om Värmland: Tage Aurell». www.varmlandslitteratur.se. Föreningen Värmlandslitteratur. Besøkt 19. november 2017. 
  6. ^ a b Svärdkrona, Zendry (3. desember 2001). «Tage Aurell ett geni utan genifasoner». Aftonbladet. Besøkt 19. november 2017. «Aurell blev känd och erkänd först 1943 sedan den tidens tongivande kritiker Knut Jaensson publicerat en essä i BLM om den egenartade berättaren. Då var Aurell 48 år och hade kommit ut med flera romaner som inte mött annat än hån och likgiltighet. / ”Av Aurell har man ingenting annat än huvudvärk att vänta”, skrev en recensent. / Men med Jaenssons BLM-artikel vände det, och Aurell blev rent av den litterära elitens man. / ”Aurell är en minor classic”, sa Ekelöf redan på fyrtiotalet. Vennberg, Ahlin, Björling, Dagerman och andra såg honom som en modernismens vägröjare.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]