Tandemsykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En tandem terrengsykkel.
En stor tandem, eller mer spesifikt en quint (for 5 personer)
En veldig stor tandem (for 10 personer)

En tandemsykkel er en sykkel som er lagd for mer enn en person. Termen «tandem» viser til sittemåten, der man sitter etter hverandre, ikke ved siden av hverandre, og ikke antallet ryttere på sykkelen. En sykkel med to ryttere side ved side blir kalt sociable.

Historie[rediger | rediger kilde]

Patenter for tandemsykler går tilbake til slutten av 1800-tallet.[1] Moderne teknologi har forbedret kompnenter og rammedesign, og mange tandemsykler er i dag like godt bygde som de beste landevei- og terrengsyklene.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Sammenlignet med en konvensjonell sykkel, får en tandemsykkel dobbelt så kraftig pedalkraft, med bare litt mer friksjonstap i kjedet. Man har omtrent samme vindmotstand som på en vanlig sykkel. Tandemsykler lagd for topp ytelse, kan ha mindre enn dobbel vekt av en enkelt sykkel, så kraft-i-forhold-til-vekt-ratioen kan være litt bedre enn på en vanlig sykkel med en rytter. I flatt terreng og i nedoverbakker, går mesteparten av kraften en syklist lager med til å overvinne luftmotstanden, så en tandemsykkel kan nå høyere fart enn enkeltsykler. De er heller ikke nødvendigvis tregere i motbakker, men blir ofte regnet som det. Dette kommer delvis av at sykling i motbakke krever stor koordinasjon av syklistene, særlig om de er i ulik form.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

På vanlige tandemsykler kalles den fremste syklisten for «kaptein», «pilot», «styrmann» eller «frontrytter». Den bakerste, som bare tråkker, kalles «navigatør» eller «bakrytter». På de fleste tandemssyklene er de to kranksettene mekanisk lenket sammen med et kjede, noe som gjør at man må trå i samme takt.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Tandemsykler blir ofte brukt i konkurranser som Paralympics, for blinde og synshemmede syklister som sykler sammen med en seende partner.

A tandemsykkel for liggende sykling.

Variasjoner[rediger | rediger kilde]

Mer enn to ryttere[rediger | rediger kilde]

Tandemsykler kan ha mer enn to ryttere. «Tandem» refererer til måten man sitter på – bak hverandre- og ikke tallet på ryttere. Sykler for tre, fire og fem ryttere blir referert til som «tripler», «quadrupler», «quinter» og lignende.

Uavhengig tråkk[rediger | rediger kilde]

Noen varianter, slik som DaVinci sin sykkel, gir mulighet for at rytterne trår uavhengig av hverandre. En annen design gjør at den bakre rytteren har påvirkning bake på bakhjulet, men s den fremre rytteren har påvirkning bare på framhjulet med sine tråkk.[2]

Sittemåter[rediger | rediger kilde]

Tandemsykler kommer for både sittende (vanlig) og liggende sykkelstilling. Enkelte modeller har også ett liggende og ett sittende sete.

Komponenter spesifikke for tandemsykler[rediger | rediger kilde]

Tandemsykler blir utsatt for spesielle påkjenninger på grunn av vekten av minst en ekstra syklist i forhold til vanlige sykler. Dette setter spesielle krav til konstruksjonen av slike sykler.

Kjedet[rediger | rediger kilde]

Den mest vanlige måten å organisere kjedet på. De røde kjederingene er like store, slik at pedalene kan jobbe synkront.

For å overføre kraft fra alle pedalene til bakhjulet, brukes et kjede. Vanligvis driver det fremste kranksettet et kjede som går til det bakre kranksettet som er det som er koblet til bakhjulet. Dette oppsettet gjør at den bakre kranken driver to kjeder.

Den nest mest populære løsningen er at den fremre og den bakre kranken er koblet sammen med et kjede. Den bakre kranken har så en annen kjedering som er koblet på en annen kjede som driver bakhjulet.

Den minst populære løsningen, er å ha drivkjedet fra den fremre kranken og til bakhjulet, og en kjede fra den fremre til den bakre kranken. Dette er mindre populært, da det krever betydelig lenger kjede.

Det finnes også løsninger som lar rytterne tråkke uavhengig av hverandre, noe som for eksempel gjør at den ene kan tråkke mens den andre hviler seg.

Kranken[rediger | rediger kilde]

Det fremre kranksettet har vanligvis én klinge. Det bakre kranksettet har vanligvis mange klinger, av og til på begge sider. På tandemsykler som er laget for synkrontråkking, vil begge krankene ha en krans for kjedet som synkroniserer de to krankene. Disse kransene vil være like store. Kransene for drivkjedet, kan være med eller uten girsystemer.

Hjul[rediger | rediger kilde]

På grunn av den ekstra tyngden en tandemsykkel har i forhold til andre sykler, har den som oftest kraftigere hjul enn andre sykler. Bakhjulet er mer utsatt for slitasje enn framhjulet, og dette er ofte kraftigere enn framhjulet, for eksempel med ekstra mange eker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Patent Pending Blog: Tandem Bike, 1891». Besøkt 11. mai 2009. 
  2. ^ Skywheel. Arkivert 25. oktober 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 21. mai 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]