The Flowers of War

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Flowers of War
Generell informasjon
GenreKrigsdrama,[1] romantisk film,[2] periodefilm
Utgivelsesår2011
NasjonalitetKina
Lengde146 min.
SpråkKinesisk, japansk, engelsk
Bak kamera
RegiZhang Yimou[1][3] Rediger dette på Wikidata
ManusLiu Heng, Geling Yan[4] Rediger dette på Wikidata
TemaAndre verdenskrig, Nanjingmassakren, andre kinesisk-japanske krig Rediger dette på Wikidata
Basert på
The Flowers of War (Geling Yan) Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Zhang Yimou, William Kong, Zhang Weiping[4]
MusikkQigang Chen Rediger dette på Wikidata
FotoZhao Xiaoding Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeChristian Bale,[5] Ni Ni,[5] Tong Dawei, Shigeo Kobayashi,[5] Paul Schneider,[5] Atsurō Watabe,[5] Xinyi Zhang Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Netflix
Budsjett600 000 000 Yuan[6] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)11. desember 2011 (Kina)
21. desember 2011 (New York)
25. desember 2011 (Hongkong)
24. februar 2012 (Canada)
29. mars 2012 (Singapore)
UtmerkelserHuabiao Award for fremragende film[7]
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted (en)

The Flowers of War (originaltittel: Jīnlíng shísān chāi) er en kinesisk historisk drama-krigsfilm fra 2011, regissert av Zhang Yimou. Hovedrollen spilles av Christian Bale; andre sentrale roller spilles av Ni Ni, Zhang Xinyi, Tong Dawei, Atsuro Watabe, Shigeo Kobayashi og Cao Kefan.[8] Filmen utspiller seg i Nanjing i Kina i desember 1937 under Nanjingmassakren. Manus bygger på forfatterinnen Geling Yans novelle 13 Flowers of Nanjing.

Filmens hovedspråk er mandarin på forskjellige dialekter, for det meste nanjingdialekt, men det er også mye engelsk og tildels tale på japansk, og gregoriansk katolsk korsang på latin med kinesisk aksent.

Den ble tildelt prisen for fremragende film ved Huabiao Awards (sammen med flere filmer).[9]

Filmen ble godt besøkt i Kina, men ble ingen økonomisk suksess. Hovedgrunnene var høye produksjonkostnader og lavere besøkstall utenfor Kina enn forventet. Det var særlig det amerikanske markedet som sviktet.[10][11]

Produksjonbudsjettet var på 600 millioner yuan (omlag $100 millioner).[12][13]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

I 1937 blir Kina invandert av Japan, og den Andre kinesisk-japanske krig bryter løs. Den japanske hæren tar over den kinesiske hovedstaden, Nanking, og gjennomfører Nanjingmassakren. Japanerne flykter desperat til et kloster drevet av en romersk-katolsk katedral. John Miller får i oppgave å begrave ypperstepresten. Han finner George, en foreldreløs gutt som ble oppdratt av den døde presten. Snart kommer en gruppe flamboyante prostituerte til området, og søker tilflukt ved å gjemme seg i kjelleren. Miller utgir seg for å være prest, og forsøker å holde alle trygge samtidig som han planlegger å reparere klostrets lastebil for å unnslippe fra området.

Japanske styrker angriper katedralen, men de blir drept av en kinesisk major som senere dør. En japansk oberst Hasegawa beskytter klosteret ved å plassere vakter utenfor porten deres. Flere dager senere gir han Miller en offisiell invitasjon for at de japanske skolepikene kan synge ved en seiersfeiring for det japanske militæret. I frykt for sikkerheten til barna, avviser Miller dette. Hasegawa sier at dette var en ordre, og at jentene skal hentes dagen etter. Før de går, teller de japanske soldatene alle jentene og inkluderer feilaktig en av de prostituerte (som har kommet opp av kjelleren) til sammen 13 kvinner.

Når jentenes de facto-leder, Shu Juan, overbeviser dem om at det er bedre å begå selvmord ved å hoppe fra katedral-tårnet, og lederen for de prostituerte, overbeviser dem om å beskytte jentene ved å ta plassen deres foran de japanske soldatene. Ettersom det bare er 12 prostituerte, melder også George, den døde prestens adoptiv-sønn, seg frivillig. Miller er imot deres beslutning, men går med på å hjelpe til. Han bruker sminke og klipper håret deres slik at de ser ut som yngre jenter. De prostituerte lager også kniver, og gjemmer knivene under kappene deres. Samtidig planlegger Miller hvordan han kan få skolejentene ut av Nanking uten at militæret oppdager det.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.moviefone.com/movie/the-flowers-of-war/55207/main/; besøksdato: 27. mai 2016.
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt1410063/; besøksdato: 27. mai 2016.
  3. ^ http://www.adorocinema.com/filmes/filme-189187/; besøksdato: 27. mai 2016.
  4. ^ a b Freebase-data fra Google, Google, Wikidata Q15241312, https://developers.google.com/freebase/ 
  5. ^ a b c d e http://www.interfilmes.com/filme_v1_27658_Flores.do.Oriente.html; besøksdato: 27. mai 2016.
  6. ^ https://global.chinadaily.com.cn/china/2011-11/25/content_14158986.htm; China Daily; besøksdato: 29. april 2024.
  7. ^ Internet Movie Database, «Awards», besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Reminder List of Productions Eligible for the 84th Academy Awards». Oscars.org. Besøkt 4. januar 2012. 
  9. ^ «Huabiao Film Awards (2013)». IMDb. Besøkt 29. april 2024. 
  10. ^ «THE FLOWERS OF WAR». bombreport.com (engelsk). Besøkt 29. april 2024. 
  11. ^ Tunzelmann, Alex von (2. august 2012). «The Flowers of War fails to bloom for Chinese film industry». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. april 2024. 
  12. ^ Archives, L. A. Times (11. mars 2012). «Chinese movie fans compare 'Flowers of War' and 'War Horse'». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 29. april 2024. 
  13. ^ «The Flowers of War: The Nanking massacre by way of Casablanca». The Globe and Mail (engelsk). 24. februar 2012. Besøkt 29. april 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Flowers_of_War&oldid=24427814»