The Sign of Four

The Sign of Four
	Generell informasjon
Genre	Kriminalfilm, stumfilm, filmatisert litteratur
Utgivelsesår	1923
Nasjonalitet	Storbritannia
Lengde	83 min.
Språk	Engelsk, ingen (dialog)
	Bak kamera
Regi	Maurice Elvey
Manus	Maurice Elvey
Basert på	De fires tegn
	Foran kamera
Medvirkende	Eille Norwood, Isobel Elsom, Arthur Cullin
	Annen informasjon
Filmformat	1,33:1
Farve/s.hv	Sort/hvitt
Premiere(r)	1923
	Eksterne lenker
	IMDb;

The Sign of Four er en britisk stumfilm fra 1923 regissert av Maurice Elvey.^[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

I huset til den berømte detektiven Sherlock Holmes i Baker Street forteller frøken Morstan den berømte detektiven hans samarbeidspartner Dr. John Watson hvordan hun seks år tidligere reiste til en havn i London for å ønske faren sin velkommen, etter at han var på vei tilbake fra hans tjeneste som direktør ved en straffekoloni i Andamanene. Men hun oppdager at faren hennes er død, med en giftig torn stukket inn i håndleddet, og han har en lapp i hånden med fire merkelige alfabetiske tegn. Morstan forteller ham at siden den gang, hvert år på samme dag, har hun mottatt en anonym pakke med en praktfull perle i posten. Hver gang har pakken kommet fra Twickenham, og den kvelden har hun fått en anonym beskjed fra noen som har lovet å forklare årsakene til at faren hennes ble myrdet. Sherlock Holmes og Dr. Watson blir deretter med Morstan til avtalen, som skal finne sted i en leilighet i Twickenham, hvor eieren av huset forteller at han var en doktor i fengselet tidligere ledet av den unge kvinnens far.

Men sammen med to innsatte hadde han inngått en pakt - signert i blod - om å finne igjen en verdifull nedgravd skatt. En annen fange Abdullah Khan – som allerede var kjent for Sherlock Holmes – visste også om skatten. Legen innrømmer da å ha gravd opp skatten, som lå i en kiste, og å ha holdt alt sammen for seg selv - i strid med avtalen deres. Deretter hadde de to fangene rømt, og hadde sannsynligvis sporet opp og drept Morstan på skipet som tok ham tilbake til England - i troen på at han var en forræder. Legen legger til at det var han som sendte den unge kvinnen en perle hvert år, som for å lette sin egen samvittighet. Her blir han kort tid senere funnet død, med en giftig torn i håndleddet. De påfølgende undersøkelsene fører til svært forskjellige konklusjoner: ifølge Sherlock Holmes var legens morder en dverg, assistert av en mann med et trebein. Ifølge inspektør Jones fra Scotland Yard var morderen en ape som hadde blitt trent til å begå mordet, og politiets mistanker faller på en omreisende vandrer som ofte har blitt sett i nærheten - som også eier en ape.

Men Holmes har selvfølgelig helt rett. Mannen med trebeinet, en av underskriverne av pakten, blir omsider identifisert og arrestert. Dvergen, som viser seg å være den som sørget for flukten av fangene, blir drept i et sammenstøt med politiet. Den fjerde mannen, Abdullah Khan, befinner seg i Twickenham-huset på jakt etter den verdifulle skatten. Det var han som fikk Watson og frøken Morstan dit, fordi han er overbevist om at de vet hvor skatten er. Etter at skattekisten blir funnet tar Abdullah Khan den med seg og forlater leiligheten, samtidig kidnapper han Morstan - et ubeleilig vitne, samtidig som Watson blir liggende igjen bevisstløs på gulvet. Men Holmes klarer å ta igjen Abdullah Khan, få tak i verdisakene, og frigjøre den unge frøken Morstan. Saken avsluttet. En stund senere, tilbake i Baker Street, spiller Sherlock Holmes fiolin når øynene hans faller på en invitasjon til bryllupet mellom Dr. Watson og frøken Morstan.