Tromsø IL og Bodø/Glimt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
  Slaget om Nord-Norge
Første møte Tromsø 0–3 Bodø/Glimt NN-Cup 1939, semifinale
(29 August 1939)
Involverte lag Bodø/Glimt
Tromsø Idrettslag
Flest seire Bodø/Glimt (29)
Siste møteBodø/Glimt 0–2 Tromsø 16. serierunde i Eliteserien 2023
(30. juli 2023)
Resultater  Bodø/Glimt: 29
Uavgjort: 13
Tromsø: 24
Største seier  Bodø/Glimt 9–0 Tromsø Cup 1977, 2. runde
(23 Juni 1977)

Slaget om Nord-Norge er et oppgjør mellom fotballagene Tromsø IL og Bodø/Glimt.

Siden 1990-tallet har fotballagene Tromsø IL og Bodø/Glimt blir sett på som erkerivaler i Nord-Norge. Lagene representerer de to største byene i Nord-Norge, og er de eneste lagene fra landsdelen som har gjort seg bemerket i norsk toppfotball. Derby-kampene regnes som et av de aller mest prestisjefulle oppgjørene i Norsk fotball. Oppgjørene er stadig preget av kontroversielle hendelser, både på og utenfor banen.

I tiden 1929 til 1975 var det det Bodø/Glimt, Mjølner (fra Narvik) og Harstad IL som var de tre store i nord-norsk fotball og naturlige rivaler i Nord-Norge. Disse tre lagene dominerte nord-norsk fotball totalt. Klubber fra disse tre byene har fordelt mellom seg 31 av 35 Nordnorske mesterskap, de resterende 4 mesterskapene er vunnet av klubber fra Tromsø. Etter at Norges Fotballforbund åpnet opp for at nord-norske lag kunne rykke opp til all-norsk serie i 1972 ble Mjølner det første nord-norske laget i toppserien. Mjølner rykket ned etter den ene toppserie sesongen i 1972. Etter sesongen 1972 var det nord-norske fotballpublikum mer opptatt av at Bodø/Glimt skulle rykke opp, på tross av urimelige kvalifiseringsregler, enn noen intern rivalisering i Nord-Norge[1]. Gradvis på 80-tallet tok Tromsø IL gradvis over rollen til Mjølner og Harstad IL som Bodø/Glimts rival om å være best i Nord-Norge. Bodø/Glimt representerte Nord-Norge i all-norsk fotball på 70-tallet, og klubben ble den første fra Nord-Norge som vant en all-norsk tittel med sitt cup-gull i 1975. Imidlertid rykket Glimt ned i 1980. Dermed var det åpnet for at Tromsø IL skulle representerte Nord-Norge på 80-tallet, dette ble kronet med at Gutan vant cup-gull i 1986. I 2020 ble Bodø/Glimt det første nordnorske laget til å ta gull i norsk toppdivisjon[2].

Først i 1993 begynte dagens rivalisering mellom de to klubbene for alvor, denne sesongen var den første begge klubbene spilte samtidig i eliteserien. Siden har media bygget opp om forestillingen om «slaget om Nord-Norge», et uttrykk som for alvor ble etablert da Tromsø IL og Bodø/Glimt møttes i cup-finalen i 1996. Rivaliseringen mellom de to klubbene tok ikke av før riksavisene, TV2 og NRK begynte å lage sak om «lokalderbyene» i sesongene etter cupfinalen i 1996.

I nyere tid har rivaliseringen utviklet seg til et sterkt "hat" mellom lagets tilhengere, spesielt blant de yngre supporterne. Oppgjørene er ofte preget av supporterbråk. Slik har det ikke alltid vært, for blant den eldre garde lever nok fortsatt minnene om et delt fotball-Norge der de nord-norske klubber ikke fikk delta i all-norsk fotball. Dermed eksisterer det fortsatt en rivaliseringen mellom Nord-Norge og «søringan» hos mange tilskuere i Tromsø, Bodø og resten av Nord-Norge. Noe som også gir seg utslag i at publikum på både Alfheim og Aspmyra jubler når Alta, Harstad eller andre nord-norske klubber scorer i sine kamper mot sør-norske klubber. Både Tromsø IL og Bodø/Glimt har utviklet en rivalisering med øst-landsklubben Lillestrøm, samt Rosenborg.

Kampene mellom Tromsø IL og Bodø/Glimt, som pressen ynder å kalle «slaget om Nord-Norge»[3][4], trekker alltid et stort publikum. Av den grunn blir disse kampene på terminlisten ofte satt opp på 16. mai.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NORGES BESTE RIVALERI?». Tromsø. Besøkt 8. september 2022. 
  2. ^ Sørhus, Martine (22. november 2020). «Bodø/Glimt ble seriemestere – kronet gullet med seier». NRK. Besøkt 23. november 2020. 
  3. ^ «2-2 i slaget om Nord-Norge». nrksport.no. 16. mai 2005. Besøkt 4. januar 2008. 
  4. ^ «Berg-familien finaleklar for 17. gang». vg.no. 15. oktober 2003. Besøkt 4. januar 2008.