Unntakstilstanden i midt-Norge

Unntakstilstanden i Midt-Norge var en sivil unntakstilstand som ble innført av den tyske okkupasjonsmakten i fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, samt Grane Herred i Nordland fylke mellom 7. oktober og 12. oktober 1942. Unntakstilstanden kom som en reaksjon på en rekke sabotasjeangrep fra norsk motstandsbevegelse og det britiske Special Operations Executive (SOE) og skulle avskrekke ytterligere motstand mot okkupasjonen. 34 nordmenn ble henrettet som represalier under unntakstilstanden, og alle jødiske menn over 15 år arrestert. Samtidig ble situasjonen utnyttet av den lokale NS-fylkesføreren Henrik Daae Rogstad til å styrke partiets posisjon i regionen, ved å avsette en lang rekke personer i norsk næringsliv, skolevesen, administrasjon og industri.

Bakgrunn

Bakgrunnen for innføringen av unntakstilstand var en rekke sabotasjeangrep mot viktig tysk infrastruktur i Norge våren og høsten 1942. Kommandosoldater fra Kompani Linge utførte 5. mai 1942 en sabotasjeaksjon mot en transformatorstasjon ved Bårdshaug på Orkanger, og forstyrret tysk forsyning av svovelkis som var viktig for den tyske krigsindustrien. Britiske og norske SOE agenter gjennomførte 20. september 1942 et angrep mot et kraftverk i Glomfjord. Denne aksjonen fikk kallenavnet «Operasjon Muskedunder» og ble utført av tolv SOE agenter (ni britiske, to norske og en kanadier). Kraftverket forsynte Aluminiumsfabrikken Haugvik smelteverk, som produserte aluminium brukt i produksjon av tyske krigsfly. Under aksjonen ble to kommandosoldater drept, to ble også tatt til fange og senere henrettet. I tillegg ble to tyske soldater drept under aksjonen.

En annen viktig hendelse i denne sammenhengen var den såkalte Majavatnaffæren i september 1942, der to tyske soldater ble drept under en skuddveksling med norske motstandsmenn under en razzia på Tangen gård i Majavatn, Nordland. Hendelsen skulle få alvorlige konsekvenser for lokalbefolkningen under unntakstilstanden. Om morgenen 5. oktober 1942 sprengte norske SOE agenter kompressorhuset til Fosdalens Bergverks jernmalmgruver i Malm i Nord-Trøndelag. Med dette hadde Reichskommissar Josef Terboven sett seg lei av angrepene på tysk infrastruktur, og bestemte seg for å innføre en unntakstilstand. Unntakstilstanden ble erklært neste dag.

Adresseavisen 6. oktober 1942. Unntakstilstanden erklæres. Kilde: Digitalt Museum

Forordningene

Forordningene som befolkningen i de aktuelle områdene skulle forholde seg til, ble publisert i avisene om morgenen 6. oktober 1942.

I den siste tid er det blitt utøvd flere sabotasjehandlinger. Hvis disse hadde lykkes, vilde de ha skadd landets forsyning. Disse anslag har bare vært mulig idet deler av befolkningen ikke har etterkommet sin lovmessige meldeplikt eller til og med har understøttet sabotørene. Med virkning fra den 6. oktober 1942- klokken 5 om morgenen påbyr jeg derfor i Trondheim politimesterdistrikt, i lensmannsdistriktene i Sør-Trøndelag fylke: Malvik, Strinda, Klæbu, Byneset, Buvik, Børsa, Leinstrand og Orkdal, og videre for området Nord Trøndelag fylke og Grane herred (Nordland fylke) til inntil videre den sivile unntakstilstand.

Reichskommissar Terboven

Höherer SS- und Polizeiführer Wilhelm Rediess kunngjorde deretter retningslinjene:

# Med øyeblikkelig virkning overdrar jeg for disse områder for untagelsestilstandends varighet, fylkesfører Rogstad, den uinnskrenkede anvisningsrett for hele den norske forvaltning.

1. Enhver forstyrrelse av den offentlige ro og orden, spesielt enhver forstyrrelse av arbeidsfreden og enhver forstyrrelse eller forhindring av forsyningen, trafikk og samferdselsmidler (telegraf, telefon o.l.), blir straffet.
2. Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgenen.
3. Alle lokale trafikkmidler skal innstille befordringen kl. 19. Jernbanen må bare bli benyttet av de som tilhører den tyske vernemakt og andre tyske statsborgere og de personer som har spesiell tillatelse.
4. Alle offentlige restauranter og lokaler skal stenges kl. 19. Salg eller servering av spirituosa er forbudt.
5. Kinoer og teatre skal holdes stengt.
6. Det er forbudt å holde møter i lokaler eller friluftsmøter og danne grupper eller klynger på offentlige gater eller plasser.
7. Anvisninger fra representanter for de myndigheter som er ansvarlig for ro og orden må ubetinget bli fulgt.

Adresseavisen, 6. oktober 1942.

Terrorvelde

Innføringen av unntakstilstanden

Fylkesfører Henrik Rogstad møter Reichskommissar Terboven i Trondheim 6. oktober 1942 i anledning unntakstilstanden. Kilde: Fritt Folk 9. oktober 1942.

Reichskommissar Josef Terboven, leder for det tyske okkupasjonsregimet i Norge under krigen.

Höhere SS-und Polizeiführer Nord Wilhelm Rediess.

Sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet i Norge, Heinrich Fehlis.

Den sivile representanten for okkupasjonsmakten Gebietskommissar Heinrich Christen hadde natt til 6. oktober 1942 fått i oppgave å sørge for at unntakstilstanden ble erklært tidsnok. Dette gjorde han ved å låse inne typografene i de lokale avisene Adresseavisen og Dagsposten i et rom bevoktet av væpnede soldater og tvinge dem til å trykke plakater hele natten. Samtidig ble høyttalere og plakater plassert rundt i som skulle annonsere innføringen av unntakstilstanden. I utgangspunktet var planen at avisene skulle holdes tilbake frem til Terboven hadde holdt sin tale på torget i Trondheim neste dag.

Om morgenen ankom Reichskommissar Terboven sammen med en rekke andre ledende tyske nazister i Norge, deriblant HSSPF Nord Wilhelm Redieß og SiPo og SD sjefen Heinrich Fehlis Trondheim med tog. Med toget var også en styrke med tyske soldater, norske statspolitibetjenter og medlemmer av det tyske sikkerhetspolitiet. I tillegg var en Sonderkommando under ledelse av bøddelen Oscar Hans med. Det ankom stasjonen i Trondheim klokken 10.45, der nazilederne ble mottatt av den lokale NS-fylkesføreren Henrik Rogstad og en rekke andre norske og tyske nazister. Etter en konferanse inne i toget reiste de videre til stiftsgården der de møtte den lokale SD lederen Gerhard Flesch og den sivile representanten for okkupasjonsmakten, Heinrich Christen. Fylkesfører Henrik Rogstad hadde fått i oppgave å sette sammen en liste over lokale innbyggere som skulle henrettes som represalier. I utgangspunktet hadde Rogstad foreslått 15 navngitte personer, men Terboven mente det holdt med å skyte Trondheimsborgere. I dette tilfellet ble det understreket at ofrene ikke skulle være tilfeldige utvalgte sivile, men skulle alle være fremtredende borgere som hadde gjort seg bemerket som motstandere av Nasjonal Samling og okkupasjonsmakten. Under hele unntakstilstanden ble det understreket at man var ute etter å ta de store aktørene, som man hevdet var ansvarlig for motstanden og oppvigleri mot okkupasjonsmakten. De ble etter et møte som varte et par timer enige om navnene som skulle stå på listen.

Dødsdommene

Sonofrene i Trondheim

Teaterdirektøren og skuespilleren Henry Gleditsch.

De ti sonofrene som ble skutt på Falstad 7. oktober 1942.

De ti Trondheimsborgerne som skulle henrettes for å statuere et eksempel er kjent som sonofrene i Trondheim. Disse var:

• Henry Gleditsch (39). Teaterdirektør i Trondheim
• Otto Skirstad (60) lokalpolitiker og advokat.
• Harald Langhelle (52) Tidligere avisredaktør og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1922-1924.
• Hirsch Komissar (55), en jødisk butikkeier opprinnelig fra Hviterussland, som sammen med sin familie eide flere klesbutikker i Trondheim ,og som var aktiv i norsk samfunnsdebatt.
• Gunnar Sandberg Birch (48) Bankdirektør
• Hans Konrad Ekornes (31) Offiser og ingeniør som hadde tatt del i kampen mot tyskerne i 1940.
• Peder Tangen Lykke (47) Skipsmegler.
• Gunnar Bull Aakrann (43) Advokat
• Per Eggen (53) Byggeleder.
• Finn Berg (45) Offiser som hadde vært stabsoffiser under kampene våren 1940 og kjempet mot tyskerne i Nord-Norge.

Den kanskje mest fremtredende av sonofrene var den populære teaterdirektøren Henry Gleditsch. Det var velkjent at Gleditsch hadde sterke antinazistiske holdninger og hadde ved en rekke anledninger uttrykt passiv motstand mot både Nasjonal Samling og tyskerne. Ved flere anledninger hadde han blant annet ydmyket Fylkesfører Henrik Rogstad ved å nekte å heise norske flagg på teaterets flaggstenger. Den ene anledningen var et NS arrangement i Trondheim i november 1941 og ved utnevnelsen av Vidkun Quisling til ministerpresident. Han hadde dermed gjort seg til en kjent dissident. Under møtet i stiftsgården hadde Flesch innvendt mot å henrette Gleditsch, og begrunnet dette med at han var en populær person i Trondheim, til og med blant NS-medlemmene i byen. Dessuten skulle Gleditsch spille en viktig i rolle i kveldens forestilling av Henrik Ibsens Villanden, så det ville være for brutalt å skyte ham. Som i gjengjeld kunne få uønskede konsekvenser for okkupasjonsmakten. Teaterhistorikeren Thoralf Berg mener at Flesch ikke i utgangspunktet ønsket å spare Gleditsch av moralske grunner, eller av sympati for teaterdirektøren, men heller for å teste sin egen innflytelse på Terbovens beslutninger overfor fylkesfører Rogstad.

Gleditsch ble arrestert på kontoret sitt ved 14.00 tiden om ettermiddagen 6. oktober 1942. Med unntak av to av sonofrene, Hirsch Komissar og Hans Konrad Ekornes som allerede satt fengslet på Falstad, ble alle sonofrene arrestert i løpet av samme ettermiddag under regi av Gerhard Flesch. Sonofrene som ikke allerede satt fengslet, ble ført til misjonshotellet. Kl. 22.00 om kvelden ankom Fehlis og bøddelen Oscar Hans for å hente ut fangene. De ble dermed ført til en politibil og fraktet nordover til Falstad-leiren. Komissar og Ekornes ble hentet ut og ført sammen med de åtte andre til Falstadskogen, der de ble skutt ved daggry 7. oktober 1942 av Oscar Hans Sonderkommando med tre kuler i brystet og to i hodet, som var hans vanligste henrettelsesmetode.

De følgende dagene ble også ytterligere 24 nordmenn dømt til døden ved standrett og henrettet i Falstadskogen, som hevn for hendelsene i Majavatn i september. Neste dag ble ytterligere 18 menn dømt ved standrett. 15 av de dømte ble henrettet, to ble dømt til 10 års fengsel, og en ble frikjent. De dødsdømte ble skutt neste morgen. Senere samme dag ble enda 10 personer dømt til døden. I dette tilfellet ble den 16 år gamle Rolf Lorås som i utgangspunktet ble dømt til døden, skånet på grunn av sin unge alder, Lorås fikk i stedet 15 år i fengsel. To menn ble frikjent. De ni dødsdommene ble fullbyrdet i Falstadskogen om morgenen 9. oktober. Mellom 7. og 9. oktober 1942 ble 34 nordmenn henrettet av tyskerne i sammenheng med unntakstilstanden. I tillegg ble 12 875 mennesker, 3373 kjøretøyer og 1434 hus og gårder ransaket. 91 personer ble arrestert for forskjellige brudd på retningslinjene.

Henrettet 8. oktober 1942

Henrettelsene av de 15 fangene som ble henrettet 8. oktober 1942 blir annonsert i avisene. Fra Dagsposten 8. oktober 1942

1. Peder Oddvar Stor-Tjønnli (20), Majavatn
2. Odvar Olsen (21), Majavatn
3. Magnus Lien (22), Stavasdalen
4. Edvard Sæter (31), Sæter
5. Peter Lund Sæter (24) , Sæter
6. Arne Holmen (31), Holmen
7. Mikal Holmen (33), Holmen
8. Aksel Johansen (48), Østerfjorden
9. Ingvar Mellingen (49), Majavatn
10. Tormud Tverland (33), Tverland
11. Leif Sjøfors (25), Holmen
12. Bjarne Lien (29), Stavasdaen
13. Nils Møllersen (36), Stavasdalen
14. Arne Moen (37), Majavatn
15. Agnar Bogfellmo (26), Bogfjellmo

Henrettet 9. oktober 1942

Henrettelsene av 9 fanger annonseres i avisene 9. oktober 1942. Kilde: Dagsposten 9. oktober 1942.

1. Johan Audun Bogfjellmo (31), Bogfjellmo
2. Johann Øygard (36), Aursletten
3. Einar Øygard (33), Aursletten
4. Ole Sæter (41), Sæter
5. Olaf Svebakk (36), Svebakk
6. Alf Stormo (38), Trofors
7. Ragnar Emil Øyum (37) , Majavatn
8. Peder Forbergskog (33), Majavatn
9. Rasmus Skjerpe (33), Trondheim

Jødenes skjebne

Unntakstilstanden viste seg også skjebnesvanger for jødene i Trøndelag. Alle mannlige jøder over 15 år ble arrestert. I Trondheim ble 29 jøder arrestert, og over hele fylket var antallet omkring 70 (dette tallet inkluderer jødiske kvinner). Disse ble ikke løslatt etter unntakstilstanden ble erklært over. Arrestasjonene ble foretatt av vanlig norsk politi i likhet med de andre jødeaksjonene noen uker senere. De arresterte kvinnene og barna ble internert i to leiligheter i Trondheim, de fleste i Museumsplass 3. De fleste av jødene som ble arrestert under unntakstilstanden, døde i tyske konsentrasjonsleirer. Av 772 norske jøder som ble deportert under krigen, overlevde kun 34.

Henrik Rogstads rolle

Nasjonal Samlings Fylkesfører i Sør-Trøndelag, den 26 år gamle Henrik Daae Rogstad.

Nasjonal Samlings fylkesfører Henrik Rogstad spilte utvilsomt en sentral rolle under unntakstilstanden i Midt-Norge i oktober 1942. Rogstad hadde hovedansvaret for å sette sammen listen over sonofre som skulle henrettes som represalier. Utover dette holdt han en rekke taler der han på det sterkeste fordømte motstanden mot «det nye Norge». I en radiotale 7.oktober uttalte han følgende:

Siden 25. september 1940 har Nasjonal Samling i godt og forståelsesfullt samarbeide med de tyske myndigheter arbeidet for å skape et trygt og sikkert grunnlag for vårt folks framtid. Mange norske kvinner og menn har forstått sin tid og den alvorlige situasjon vårt folk står overfor, og arbeidet aktivt og positivt med i vår kamp. På samme tid har det imidlertid dessverre vært visse kretser i vårt folk som helt forblindet av fanatisk hat gjort sitt ytterste for å hindre oppbyggingen av det nye Norge. Disse har ikke gjort noe forsøk på å forstå tiden og utviklingen. Deres eneste mål har vært å rive ned og ødelegge, og de har vært ledet av krefter som ikke har interessert seg for det norske folks vel, men som har fulgt helt andre mål. Disse krefter har stått i Englands og den internasjonale bolsjevismens tjeneste. Hvis deres mål var nådd, ville det ha ført med seg de uhyggeligste lidelser, den største sorg og fortvilelse for alle Europas nasjoner.

Henrik Rogstad, 7. oktober 1942.

I denne talen hevdet Rogstad at NS hadde gjort alt for å åpne deres landsmenns øyne og hadde advart mot det han kalte «forbryterske spill som disse krefter har spilt». Rogstad beskyldte personer i innflytelsesrike stillinger for å ha agitert til motstand mot det han refererte til som den nye tid. Han beskrev deretter disse handlingene som alvorlige forbrytelser mot befolkningen, «i en tid da Europas nasjoner kjempet en kamp på liv og død, og da unge nordmenn ga sitt liv i kampen på østfronten». Motstanden og sabotasjen mot denne utviklingen hevdet han var et spill fra England og «den internasjonale bolsjevismens» tjeneste.

Rogstad utnyttet også situasjonen til å styrke sitt eget parti. Trondheims avisene Dagsposten og Adresseavisen publiserte daglig dekreter fra fylkesføreren der han avskjediget et stort antall personer innen norsk næringsliv, industri, administrasjon og skolevesen, i tillegg oppløste han en rekke fagforeninger og handelsorganisasjoner, eller byttet ut organisasjonenes styre. Også personer i Røde Kors ble oppsagt. De som ble avskjediget, ble erstattet av NS-medlemmer og personer han anså som mer politisk lojale. På bare én dag, 12. oktober, publiserte avisene en liste over hele 48 personer som var blitt oppsagt. Om disse utrenskningene uttalte han seg i et intervju med Norsk Telegrambyrå. På spørsmål om hvordan hans eget parti fungerte, kommenterte han avskjedigelsene slik:

Som nevnt ligger hovedansvaret hos folk som satt i høye stillinger. Jeg så det derfor som min plikt å foreta en rekke avskjedigelser blant disse mennesker. Da vi skulle besette de ledige stillingene med våre folk viste det seg at bevegelsen rådde over gode krefter på alle områder. Jeg tør si at de nye menn fyller sine stillinger på langt bedre måte enn de som ble fjernet.

Henrik Rogstad, i uttalelse til NTB 20. oktober 1942.

Rogstad utstedte også dekreter som regulerte salg av tobakk. 8. oktober beordret han at alt tobakksalg skulle forbys, med unntak av arbeiderne i visse områder. 11. oktober ble det bestemt at 14 bedrifter i Trondheim, fem i Strinda og en i Orkanger, Selbu og Tydal fikk lov å selge tobakk, men salget skulle følge bestemte kvoter for hva som kunne selges. Alt som var til overs, skulle gå til Germanske SS Norge og distribueres blant norske SS-frivillige og medlemmer av Den norske legion. Tobakksforbudet ble utvidet til Grane, Namsos, Steinkjer og Levanger. Unntakene var for personer som ifølge Rogstad gjorde «samfunnsnyttig arbeid» som politi og hirdmenn.

Unntakstilstanden oppheves

Unntakstilstanden ble erklært opphevet fra 12. oktober 1942 klokken 5 om morgenen. Det var ifølge de nazistiske myndighetene mulig å oppheve unntakstilstanden da folket hadde forstått alvoret i situasjonen og lov og orden hadde hersket. Det ble understreket at enhver forbrytelse mot den tyske okkupasjonsmakten og anslag mot viktig tysk krigsførsel ville bli slått ned på med jernhånd. Videre ble det hevdet at unntakstilstandens kortvarighet understreket Terbovens velvilje og rettferdighetssans ovenfor den norske befolkningen.

Under unntakstilstanden i Trøndelag 6-12. oktober 1942 ble 34 nordmenn henrettet som represalier, men endte også i tragedie for de fleste jødene i området, som stort sett døde i tyske konsentrasjonsleirer. 12.875 av mennesker, 3.373 kjøretøyer og 1.434 hjem ble ransaket og 91 mennesker ble arrestert for ulike overtredelser. Under unntakstilstanden sørget også den lokale NS-lederen Henrik Rogstad å utnytte situasjonen på det groveste, til å foreta omfattende utrenskninger i næringsliv, skolevesen og industri, og knuse fagforeninger. Slik forsøkte han å styrke sin egen og sitt partis stilling i Trøndelag.

Litteratur

• Berg, Thoralf (2007) Henry Gledtisch: Skuespiller, teatergründer, motstandsmann. Communicatio Forlag AS
• Brox, K. Hansen, H. & Sivertsen, K. (2015) Bunkeren: Trondheim under hakekorset. Trondheim: Communicatio Forlag AS
• Bruland, Bjarte (2017) Holocaust i Norge: registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Dreyers forlag
• Kraglund, Ivar & Moland, Arnfinn (1987) Hjemmefront. Oslo: Aschehoug &co
• Mendelsohn, Oskar(1987) Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2 1940-1985. Universitetsforlaget
• Nøkleby, Berit (1996) Skutt blir den: Tysk bruk av dødstraff i Norge. Oslo: Gyldendal forlag