VM i skiflyging 1977
| VM i skiflyging 1977 | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Idrettsgren | Skihopping | ||
| Arrangør | Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet | ||
| Vertsby | Vikersund | ||
| Vertsland |  Norge | ||
| Arena(er) | Vikersund | ||
| Dato | 17. til 20. februar | ||
| Deltakernasjoner | 13 | ||
| Deltakere | 42 | ||
| Øvelser | 1 | ||
| Mesterskap | |||
| Forrige – neste | |||
| Bad Mitterndorf 1975 – Planica 1979 | |||
Verdensmesterskapet i skiflyging 1977 ble arrangert i Vikersund, Norge fra 17. til 20. februar 1977.
Mesterskapet skulle avvikles med to omganger hver av de tre konkurransedagene, der den beste omgangen hver dag talte i sammendraget. Dårlig vær fredag 18. februar gjorde imidlertid at det bare ble avviklet én omgang da, mens det ble tre omganger dagen etter. Søndagens to omganger gikk som planlagt. Ved dette mesterskapet ble poengsummene regnet ut fra gjennomsnittslengden i hver omgang.
Bakken[rediger | rediger kilde]
Vikersundbakken hadde før VM bakkerekord på 154 meter, satt av Reinhold Bachler (Østerrike) 12. mars 1967. Det var verdensrekord da hoppet ble gjort. František Novák (Tsjekkoslovakia) satte ny bakkerekord under mesterskapet på 157 meter.[1]
Resultater[rediger | rediger kilde]
| Plass | Navn | Land | Poeng |
|---|---|---|---|
| 1 | Walter Steiner |  |
564,5 |
| 2 | Toni Innauer |  |
547,0 |
| 3 | Henry Glaß |  |
541,5 |
| 4 | Aleksej Borovitin |  |
539,5 |
| 5 | Harald Duschek | |
533,5 |
| 6 | František Novák |  |
532,0 |
| 7 | Tapio Räisänen |  |
528,5 |
| 8 | Martin Weber | |
527,0 |
| 9 | Thomas Meisinger | |
523,0 |
| 10 | Leoš Škoda | |
517,5 |
| 11 | Jurij Ivanov | |
513,0 |
| 12 | Per Bergerud | |
488,0 |
| 13 | Josef Samek | |
487,5 |
| 14 | Pekka Hyvärinen | |
466,5 |
| 15 | Sergej Sajtsjik | |
465,5 |
| 16 | Robert Mösching | |
459,5 |
| 17 | Bogdan Norčič |  |
459,0 |
| 18 | Vladimir Bobjonov | |
445,5 |
| 19 | Ján Tánczos | |
440,0 |
| 20 | Reinhold Bachler | |
434,0 |
| 21 | Johan Sætre | |
431,5 |
| 22 | Odd Brandsegg |  |
428,5 |
| 23 | Lennart Elimä | |
421,5 |
| 24 | Alfred Grosche |  |
415,5 |
| 25 | Karl Lustenberger | |
399,0 |
| 26 | Branko Dolhar | |
392,5 |
| 27 | Janez Loštrek | |
389,5 |
| 28 | Frank Rombach | |
389,0 |
| 29 | Finn Halvorsen | |
386,5 |
| 30 | Kari Ylianttila | |
358,5 |
| 31 | Jim Maki |  |
348,0 |
| 32 | Karl Schnabl | |
287,0 |
| 33 | Roger Ruud | |
254,5 |
| 34 | Hans Millonig | |
235,0 |
| 35 | Seppo Reijonen | |
210,0 |
| 36 | Rudi Tusch | |
124,5 |
| 37 | Christer Jolevi | |
121,5 |
| 38 | Marko Mlakar | |
118,0 |
| 39 | Jim Denney | |
113,0 |
| 40 | Chris McNeill | |
108,5 |
| 41 | Ken Harkins | |
106,5 |
| Sławomir Kardas |  |
106,5 |
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, s. 363, 384
- FIS: Resultater (ufullstendig)
