Valhallfeltet
| Valhall[1][2] | |||
|---|---|---|---|
 Valhall feltsenter | |||
| Beliggenhet | Sørlig Nordsjø | ||
| Blokk | 2/8 og 2/11 | ||
| Operatør | Aker BP | ||
| Funnår | 1975 | ||
| Produksjonsstart | 2. oktober 1982 | ||
| Investeringer | |||
| 1977-2018 | 80,058 milliarder NOK | ||
| Gjenværende | 19,747 milliarder NOK | ||
| Opprinnelige ressurser | |||
| Total olje | 455.00 MSm³ | ||
| Total gass | 77,0 GSm³ | ||
| Fri gass | 0 | ||
| Kondensat | 20 MSm³ | ||
| Opprinnelige reserver | |||
| Olje | 159,25 MSm³ | ||
| Gass | 30,28 GSm³ | ||
| Gyldighetsdato volumer | |||
| 31. desember 2019 | |||
| Eiere | |||
| Aker BP Pandion Energy | 90,0 % 10,0 % | ||
| Beliggenhet | |||
 Valhall 56°16′42″N 3°23′43″Ø | |||
Valhallfeltet (blokk 2/8 og 2/11) er et norsk oljefelt i den sørlige delen av Nordsjøen. Havdypet i området er omkring 70 meter.
Historie[rediger | rediger kilde]
Feltet ble oppdaget i 1975, og ble godkjent av Stortinget for utbygging i 1977. Det produseres fra det kalles krittformasjoner. Det vil si kalk med alder fra den geologisk perioden Kritt. Det ble opprinnelig antatt at feltet inneholdt 143 millioner Sm³ råolje. Feltet kom i produksjon i 1982, og siden oppstarten har i underkant av 100 millioner Sm³ olje blitt tatt ut. Etter planen skulle feltet produsere olje i 20 år, men etter nye oppgraderinger regner operatøren med at produksjonen vil vare i 40 år til.
Trykkreduksjonen i reservoaret som følge av produksjonen, har medført at havbunnen har sunket under plattformene med om lag 7,5m. Ved hjelp av injeksjoner i reservoaret har en øket trykket, og i hovedsak stanset videre innsynking.
Olje og NGL blir transportert via rørledning til Ekofisk og derfra videre gjennom oljerørledningen Norpipe til Teesside i England. Gassen går via Norpipe-rørledningen til Emden i Tyskland.
Valhall feltsenter mottar eller har mottatt produksjonen fra Hodfeltet, Valhall flanke nord, Valhall flanke sør og fra 2019 også fra Valhall flanke vest. Alle disse er fjernstyrte. Hod-feltet er nedstengt.
Utbygging[rediger | rediger kilde]
Plattformene er bygd på understell av typen jacket (plattform).
Feltsenteret som ble satt i produksjon i 1982, besto opprinnelig av:
- boligplattformen Valhall QP. Understellet på 4100 tonn ble bygget av Stord verft og dekket på 3250 tonn ble bygget av UIE. Understellet ble installert i 1980, og ble tatt i bruk i 1981. Den er tatt ut av bruk, og dekket ble fjernet i 2019.[3]
- produksjonsplattformen Valhall PCP. Understellet på 7.500 tonn ble bygget av McDermott i USA og dekket på 13.300 tonn ble bygget av Stord verft. PCP ble fjernet i 2022.
- boreplattformen Valhall DP. Både understellet på 9.300 tonn og dekket på 11.220 tonn ble bygget av Aker Verdal. DP ble fjernet i 2022.[4]
På feltsenteret er siden kommet:
- brønnhodeplattformen Valhall WP i 1996. Understellet på 3.680 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 3.070 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
- vanninjeksjonsplattformen Valhall WIP fra 2003. Både understellet på 7.240 tonn og dekket på 14.900 tonn ble bygget av Aker Maritim.
- En ny produksjons- og hotellplattform (Valhall PH) er installert i 2009. Denne plattformen består av prosessanlegg, modul for mottak av strøm fra Lista i Agder og en boligmodul med 180 sengeplasser. Understellet på 8.400 tonn ble bygget av Aker Solution i Verdal og dekket på 18.500 tonn ble bygget av Heerema.
Alle disse er forbundet med gangbroer.
Et stykke fra senteret er det satt opp flere ubemannede brønnhodeplattformer for å kunne øke produksjonen. De er fjernstyrte fra Valhall feltsenter. Det er:
- Valhall flanke nord som ligger ca. seks kilometer nord for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2004. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
- Valhall flanke sør er to som ligger ca. seks kilometer sør for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2003. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
- Valhall flanke vest står omtrent fire kilometer vest for feltsenteret. Understellet ble installert i mai 2019, og dekket ble installert den 22. juni samme år[5]. Produksjonen fra den første brønnen startet den 16. desember 2019. Både understellet på 2.870 tonn og dekket på 3.500 tonn ble bygget av Kværner Verdal.
Hovedforsyningsbase er Tananger.
Rettighetshavere (eiere)[rediger | rediger kilde]
Tidligere rettighetshavere var:
- Aker BP (operatør) 28,09 prosent, overtok BPs andeler da selskapene BP og Det Norske slo seg sammen.
- Hess Corporation eide 56,18 prosent etter å ha kjøpt Norske Shells andel på 28,09 prosent.
- Norske Shell eide 28,09 prosent som de solgte til Hess Norge.
- Total solgte sin andel på 15,72 % til BP Norge.
Fra 2018 er rettighetshaverne:
- Aker BP (operatør) 90 %
- Pandion Energy 10 %
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Valhall». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ «Valhall». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ Beerenberg: Kuttet beina av Valhall - https://www.beerenberg.com/Om-Beerenberg/Nyheter/Kuttet-beina-av-Valhall
- ^ «Allseas Remove Valhall Field Platform Facilities with Pioneering Spirit». heavyliftnews.com. 10. juni 2022. Besøkt 20. desember 2022.
- ^ «Allianseprosjektet Valhall Flanke Vest er i produksjon | Aker BP ASA». Arkivert fra originalen 26. januar 2021. Besøkt 9. april 2020.