Varangerhunden
Varangerhunden (Canis lupus varangensis, Canis familiaris varangensis)[1] er funn av benrester etter en hund som antas å være den eldste kjente forekomsten av tamhund i Norge. Benrestene ble funnet i Sør-Varanger og er datert til cirka år 5 000 fvt. Funnet inngår i de såkalte Varangerfunnene som ble dokumentert av den danske arkeologen Povl Simonsen mellom 1959 og 1968.[2]
Varangerhunden antas å ha vært en spisshund av type. Man antar at hundetypen må ha vært ganske vanlig på Nordkalotten en gang i tiden. En hypotese er at den en etterkommer av torvhunden, men denne hypotesen har vært vanskelig å bekrefte eller avkrefte. Funnet av varangerhunden viser fellestrekk med lapphunden, som det er kjent ble brukt som tamhund bland samene.[3][4] Et av disse fellestrekkene er at begge mangler 2. premolar på begge sider i overkjeven, et særtrekk den deler med norsk lundehund,[5] som også har andre fellestrekk med denne nordiske urhunden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Suzanne Fredriksson (1991). Hundeeierens oppslagsbok. Cappelen. ISBN 8202123704.
- ^ Povl Simonsen (1961). Fund og udgravninger på fjordens sydkyst – Varanger-funnene II. vol.VII, hefte II (Tromsø Museums skrifter vol.VII, hefte II utg.). Tromsø: Universitetsforlaget.
- ^ Karin Strand Johannessen; Arne C. Nilssen, red. (2009). Naturligvis. Tromsø museum – Universitetsmuseet. ISBN 8271420526.
- ^ Mats Jansrud (27. september 2023). «6 finske hunderaser (med bilder)». Dyreplaneten. Besøkt 6. mai 2024.
- ^ Dag Sørli (1976). Øyfolket. Værøy bygdeboknemnd.