Victor Campbell
| Victor Campbell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1875[1][2] Brighton | ||
| Død | 19. nov. 1956[3][1] (81 år) Corner Brook | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen Distinguished Service Order | ||
Victor Lindsay Arbuthnot Campbell (født 20. august 1875 i Brighton, død 19. november 1956 i Corner Brook på Newfoundland) var en britisk sjømann og oppdagelsesreisende.
Fra 1910 til 1913 deltok han på Terra Nova-ekspedisjonen til Antarktis under ledelse av Robert F. Scott. Hans rolle var å lede en gruppe på seks mann som skulle utforske King Edward VII Land, som er beliggende øst for Rossbarrieren, under navnet Eastern Party. Den 26. januar 1911 seilte de med ekspedisjonsskipet «Terra Nova» østover fra hovedleiren ved Cape Evans i McMurdo-sundet. Etter forgjeves å finne et ilandstigningssted i King Edward VII Land, bestemte Campbell seg for å seile til Victoria Land, nordvest for McMurdo-sundet. På denne reisen støtte de på Roald Amundsens leir Framheim i Hvalbukta. Den påfølgende kontakten forløp gemyttlig, godt hjulpet av at Campbell snakket norsk.
Etter å ha returnert til Cape Evans og informert Scott om Amundsens tilholdssted, satte gruppen avsted til Robertson's Bay, nær Kapp Adare under navnet Northern Party. De bygde en hytte og overvintret ved Kapp Adare, men på grunn av isforholdene var de ikke i stand til å fullføre alle oppgavene de hadde planlagt for sommeren 1911/1912. I januar 1912 returnerte «Terra Nova» fra New Zealand og transporterte Campells gruppe til Evans Coves, om lag 400 kilometer sør for Kapp Adare og 320 kilometer nordvest for Cape Evans. De hadde imidlertid bare slederasjoner for seks uker, og planla å fullføre de geologiske undersøkelsene i løpet av et par uker. Det ble ikke forventet at skipet ville ha problemer med å plukke dem opp, men «Terra Nova» kunne ikke nå dem på grunn av kraftig pakkis. De ble derfor nødt til å overvintre en sesong til. De bygde en ishule på Inexpressible Island, der de tilbrakte vinteren under ynkelige forhold. For å spe på matrasjonene, drepte de sel og pingviner. Den 30. september 1912 startet de å gå mot Cape Evans, der de omsider ankom 7. november etter å ha krysset mer enn 320 kilometer med sjøis. Etter å ha hørt om skjebnen til Scott og resten av sydpolgruppen, overtok Campell ledelsen av ekspedisjonen de siste ukene.
Under første verdenskrig kjempet Campbell i slaget om Gallipoli med kommando over Drakebataljonen, der han mottok Distinguished Service Order (DSO). Han deltok også i Jyllandsslaget i 1916, krigens største sjøslag, og i Zeebruggeraidet i 1918. I sistnevnte slag uskadeliggjorde han en fiendtlig ubåt ved å renne den i senk med sitt skip, HMS «Warwick». For dette mottok han en spenne til sin DSO.
Campbell emigrerte til Newfoundland i 1922, hvor han døde i 1956.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Campbell mottok en rekke ordener og utmerkelser, blant annet:
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12152329p[Hentet fra Wikidata]
- ^ Auckland War Memorial Museum Tāmaki Paenga Hira, oppført som Victor Lindsay Arbuthnot Campbell, Online Cenotaph ID C139153[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dreadnought Project, oppført som Victor Lindsey Arbuthnot Campbell, Dreadnought Project page Victor_Lindsey_Arbuthnot_Campbell[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nekrolog The Geographical Journal, vol. 123, no. 1 (mars 1957), s. 131–132. Besøkt 20. januar 2010.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- King, H.G.R. (red., 1988): The Wicked Mate – The Antarctic Diary of Victor Campbell, Alburgh: Bluntisham.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]