Walter av Coventry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Walter av Coventry var en engelsk munk og kronikør som var aktiv fram til tiden 1290 til 1300 hvor han dør. Han var øyensynlig tilknyttet et religiøst hus i provinsen York. Han er kun kjent gjennom den historiske tekstsamlingen som bærer hans navn, Memoriale fratris Walteri de Coventria.

Ordet Memoriale betraktes vanligvis å bety «commonplace book», på norsk «triviell bok». Noen forskere har tolket det i betydning «suvenir», og har argumentert at Walter ikke var forfatteren, men kun den som betalte for arbeidet. Tyngden i autoritet går imot det siste synet. Forfatteren levde i tiden under regimet til Edvard I av England, og nevner hyllesten som ble gitt til kong Edvard som overherre for Skottland i 1291.

Siden hovedmengden av teksten kun går fram til år 1225 er krøniken ettertrykkelig en annenhåndsproduksjon, men for årene 1201-1225 er den en troverdig avskrift fra en samtidig krønike, arbeidet til en Barnwell-kanon. En komplett tekst av Barnwell-arbeidet er bevart i College of Arms (Heralds' College, manuscript 10), men har aldri blitt trykket, skjønt den ble samlet av biskop William Stubbs for hans utgave av Memoriale fratris Walteri de Coventria. Barnwell-forfatteren som levde i Cambridgeshire var godt plassert for å observere hendelsene i den første krigen til baronene, og er meget verdifull kilde for denne betydningsfulle krisen.

Forfatteren er mindre fiendtlig til Johan av England enn til Ralph av Coggeshall, Roger av Wendover og Matthew Paris. Han priser kongens behandling av waliserne og i krigen mot skottene, men er kritisk til kongens forhold til paven og til den engelske opposisjonen. Han anser at Johans underkastelse til paven er et dyktig politisk strøk, skjønt han noterer det fakta at noen menn kaller det for ydmykelse. Den konstitusjonelle agitasjonen i 1215 vekker ikke hans begeistring. Han nevner Runnymede-konferansen kun i forbifarten, tilsvarende med Magna Carta, og bebreider adelen for gjenopptagelsen av krigen. Det kan være av frykt at forfatteren unnlater å stille seg kritisk til John, men det kan også være at han selv representerer middelklassen og så på adelens føydale privilegier med mistenksomhet.