Wikipedia:Kandidatsider/Frisinnede Venstre

Frisinnede Venstre

En skulle tro at det var enklere å skrive en artikkel om et avsluttet fenomen, men Frisinnede Venstre kan være vanskelig å få tak på. Jeg skal si litt om hvordan jeg har tenkt.

Frisinnede Venstre er, som de fleste fenomener fra 1920-årenes høyreaktivisme i Norge (Fedrelandslaget, Samfundsvernet, Vort land, Foreningen til gjenreisning av Norges forsvar, etc.) ofte ramset opp sammen med de andre, men sjelden studert for seg. Ved å nærlese de kildene jeg har hatt for hånden, tror jeg at jeg har kommet frem til en samvittighetsfull kunnskapsoppsummering. I stedet for en fullt ut kronologisk fortelling, består artikkelen av nedslagspunkter i partiets historie.

Vi har ikke så mye erfaring med å vurdere artikler om partier, men jeg har tenkt at en god artikkel om Frisinnede Venstre, i tillegg til å inneholde data som ledere, velgeroppslutning og regjeringsdeltagelse, bør besvare noen spørsmål som leseren antagelig sitter med: Hvorfor oppstod partiet, og hvorfor eksisterer det ikke lenger? Hva stod det for, og hvordan var Frisinnede Venstre forskjellig fra Høyre? Hvordan var forholdet mellom partiene? (Konsensus er at det var mest en plage.)

Jo mer jeg har studert dette partiet, jo mer jeg har forstått at det ikke er, for å bruke et sitat fra artikkelen, «en enkel mellomting mellom Høyre og Venstre», og at det blir unøyaktig å bruke begreper som «den mest konservative og nasjonalistiske fløyen i Venstre». Partiet utfordrer også vår moderne oppfatning om hva et parti er.

Så håper jeg at denne prosessen kan få flere til å kaste sitt kritiske blikk på denne artikkelen. Erik F. 3. apr. 2024 kl. 12:07 (CEST)

Anbefalt

1. Nøytral Erik F. 3. apr. 2024 kl. 12:07 (CEST)
2. For M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 21:55 (CEST)
3. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 22:17 (CEST)
4. For Pent! --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:24 (CEST)
5. For 12u (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 01:02 (CEST)
6. For Meget interessant artikkel! Hilsen Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 22:26 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 21:55 (CEST) Rosverdig arbeid, som stiller de riktige spørsmålene til kildene.
2. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 22:17 (CEST)
3. For Pent (og viktig) arbeid! --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:24 (CEST)
4. For 12u (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 01:02 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 07:20 (CEST)
6. For Utvik (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 14:29 (CEST)
7. For Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 09:50 (CEST)
8. For Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 22:26 (CEST)

Kommentarer

Begynner umiddelbart med litt pirk:

• jeg er ikke glad i poetiske formuleringer som «ble båret av politiske høvdinger».
• «forbudsfanatikere» lenker til avholdsbevegelsen (ikke helt transparent)
• «sterke overslag til Fedrelandslaget» - jeg fornemmer hva som menes, men det er litt vagt

--Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:07 (CEST)

Pirk er bra, det! Jeg har tatt en runde på de formuleringene du nevner. Bedre nå? Erik F. 4. apr. 2024 kl. 00:06 (CEST)

Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2024 kl. 20:48 (CEST)

«Frisinn»

Det første spørsmålet jeg kommer på er om det i kildene fremkommer noen forklaring på bruken av ordet «frisinn» i det norske partinavnet. Selve ordet kommer av tysk, Freisinn, og opphaveren skal være Goethe, i et dikt med denne tittel fra 1815. Duden regner ordet som foreldet. Da Frisinnede Venstre ble stiftet i 1909 hadde det i nesten hundre år eksistert frisinnede partier i Sveits (1815), senere Tyskland og Nederland eksistert frisinnede politiske krefter. Det kan virke som om de ligger tett opp til de radikale. I Tyskland er de mot slutten av 1800-tallet likevel ikke radikaldemokratiske og dermed mot monarkiet, men likevel mot Bismarcks antiliberale politikk. Så, endelig: Vet vi noe om bruken av dette ordet hentet noe fra det politiske Europa, eller var det bare fra Goethe.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 10:04 (CEST)

«Gammelliberal»

Jeg ser ordet brukt i kilden, men finner ikke noen forklaring på det. Kjenner vi forskjellen på gammel- og nyliberal politikk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 10:04 (CEST)

Takk for kommentarer! Det siste først. «Gammelliberal» tolker jeg ganske enkelt som klassisk liberalisme, som stod i et motsetningsforhold til den sosialliberale tradisjonen.

Jeg har ikke funnet noen nærmere forklaring på partinavnet, eller begitt meg ut på noen større utforskning av begrepet «frisinnet», ettersom det nok ville ha ligget snublende nært originalforskning. Det var sikkert selvforklarende den gangen det ble skapt. Jeg antar at begrepet kommer fra liberalere i Europa, antagelig via Sverige. Wikipedia på svensk har en, om enn dårlig belagt, utlegning om «frisinne». Vi har også dette fornorskede ordet «frilynt», som kjennes fra ungdomslag og folkehøyskoler i samme periode, og «fritenkeri», om den som «forholder seg fritt i forhold til religion, dogmer og andre autoriteter». Her er det nok et ideologisk slektskap. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 10:51 (CEST)

Takk for svar. I den oppgitte kilden er det Hveding som refererer til "noen" historikere som bruker ordet gammelliberal. Andre har i følge Hveding ment at de frisinnede var "relativt rendyrkede liberalister" og gikk inn for en "passiv" stat. Dersom disse to karakteristikkene skal bety det samme, som står litt uklart for meg, har du nok rett. Men et poeng er vel at Hveding tar avstand fra begge disse karakteristikkene som gyldig for Frisinnede Venstre. Han mener dette synet må revurderes og nyanseres. Akkurat det poenget synes jeg forsvinner i ingressen. Tvert i mot synes ingressen å bygge videre på at de faktisk var gammelliberalere, i betydningen klassiske liberalister. Ingressen er det eneste stedet ordet gammelliberalisme brukes, så vi får ikke noen forklaring lengre ned. Jeg tenker jo at et parti som går inn for hjemfallsretten, er det vel heller ikke naturlig å kalle klassisk liberalt.

Jeg tenkte nok ikke at du skulle forske på navnevalget, men om kildene hadde sagt noe om Michelsens motivasjon for å foreslå et slikt navn. Han har trolig kjent til de frisinnede partiene i Europa. I dag er det FDP.Die Liberalen som i Sveits fremdeles holder denne tradisjonen i hevd. I Tyskland kanskje FDP. Jeg ser ellers at Fredrik Stang før Michelsen foreslo å endre Høires navn til Det frisinnede parti, i håp om en fusjon. Kanskje var motivasjonen derfor helt lokal og uten dypere røtter. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 13:01 (CEST)

Christian Michelsen prøvde å knytte Frisinnede Venstre til «det gamle Venstres tradisjoner og politiske grunnsyn», som det het i stiftelseserklæringen. Det var motivasjonen for å bruke Venstre-navnet. Hvilke strenger han spilte på med «Frisinnede», kan jeg ikke huske å ha lest noe om.

Jeg har omarbeidet innledningsavsnittet noe, så det kommer tydeligere frem at det fant sted en ideologisk utvikling. Ser det bedre ut nå?

Når det gjelder det synet som Frisinnede Venstre og bygde-Høyre hadde på hjemfallsretten, så tror jeg ikke nødvendigvis det diskvalifiserer dem fra å være klassisk liberale. Ingen partier, i hvert fall med noen mulighet til å utøve politikk, vil alltid følge et ideologisk skjema. Akkurat i denne saken tror jeg at har lagt for dagen en typisk nasjonalliberal tenkning for sin tid, men kildene har ikke gått inn i dét ideologiske spørsmålet. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 13:57 (CEST)

Ja, nå synes jeg at ingressen flyter bedre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)

Sitater

Det finnes to typer sitater. Jeg liker Torgersens beskrivelse av partiet FV og dets plassering av seg selv i forhold til Høyre. Der Torgersen bruker ordet «eliteparti» sier Dahl «de geniales». Jeg forstår Torgersen, men ikke Dahls blomsterspråk. Dahl er også sitert helt mot slutten av artikkelen. Han forklarer først at ingen har hørt om partiet idag, fordi det er glemt. Er det et meningsfylt utsagn? Så forklarer han at Høyre har undertrykt denne del av historien. Han bygger deretter opp en dramatisk beskrivelse av tidens store politiske ide, fascismen. Påstår han at Høyre driver med historieforfalskning eller gjør han det ikke? Hva betyr det i det hele tatt at Høyre ikke vil «huske på det» «..i sin politiske tradisjon»? Det er en avisartikkel og ikke et vitenskapelig verk. Er det egentlig noe å ha med? Ellers takk for en fin artikkel, det burde jeg kanskje innledet med.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)

Hans Fredrik Dahls siste sitat lå inne fra før, og jeg lot det, under tvil, stå som et post scriptum. Jeg ser de samme innvendingene som deg. Frisinnede Venstre er omtalt på godt og vondt i det store historieverket om Høyre fra 1984, så det er noe uklart hva kritikken mot Høyre egentlig går ut på, men det er klart at ingen føler noe egentlig eierskap til Frisinnede Venstre. Det første sitatet tok jeg inn, fordi jeg syntes det var pedagogisk. Artikkelen vår står seg fint uten begge, så vi gjør det ikke til noen større sak enn at vi stryker dem, tenker jeg. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 23:30 (CEST)

Ingress

Ingressen bryter med et gammelt bud om at den ikke skal inneholde referanser. Den regelen er kanskje begrunnet i at ingressen skal inneholde om ikke et resyme, så i alle fall de viktigste punktene i artikkelen. Så kom jeg i tillegg til å tenke på noe som redaktøren av SNL sa i et møte jeg var på, nemlig at mange vil oppfatte referanser, altså disse henvisningene i teksten som noe merkelig og «forvanskende», om det er noe som heter det. En god ingress som ikke forstyrres av tall er vakrere enn en en med, synes jeg. Hvem ønsker å lese et dikt med noter som forklarer ordenes innebyrd?

Når et gjelder artikkelens kandidatur til plassering på stjernehimmelen vil jeg si at den innholdsmessig og med hensyn til kildetilfang selvsagt kommer i øverste klasse. Så vil jeg tilføye at i denne forstand har den nok sine likeverdige i mange av de AA som er skrevet den senere tid. Så er den altså eksepsjonelt godt skrevet og disponert. Det gjør den tilsvarende vanskelig å endre på, men den tid den sorg! Takk for arbeidet. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 09:50 (CEST)

Jeg har flyttet referansene vekk fra innledningen. Det bør være sterke grunner til å avvike normalen, for eksempel ved bruk av direkte sitater, og det er det ikke lenger i denne innledningen. Takk, sånn ellers! Erik F. 5. apr. 2024 kl. 11:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. Erik F. 22. apr. 2024 kl. 00:38 (CEST)

---