Wikipedia:Kandidatsider/Nortraships Sjømannsfond

Nortraships Sjømannsfond

Krigshistorie med politisk snert. Spennende stoff i en artikkel hvor Ulflarsen (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 17:10 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 17:10 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:14 (CEST)
3. For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:41 (CEST)

Kommentarer

1. Det står at Staten etter første verdenskrig sto for en «formynderrolle». Hjeltnes kan ha skrevet det, men om det begrepet skal nevnes bør hun «krediteres» utsagnet. Jeg ville nok ha foretrukket en mer saklig formulering.
2. Det står videre at «Med utbetalingene fra Nortraships Sjømannsfond og med ex-gratia utbetalingene i 1970-årene kan det hevdes at krigsseilerne fikk dobbelt utbetalt, om enn det endelige oppgjøret kom sent, for mange krigsseilere var det enker og barn som mottok ex-gratia beløpet». Det er mulig at Hjeltnes skriver det også, og da gjelder ihvertfall at hun må oppgis som kilde, synes jeg. Spørsmålet er om påstanden gir mening. Det er selvsagt uvanlig at man utbetaler rimelighetserstatninger, men ikke unikt. Det skyldes at den tørre jus ikke strekker til med hensyn til å gi «full» erstatning.
3. Det er vist til at «Noe av grunnen til at kampen om fondet ble så hard var at den ble koblet til den generelle kampen mot kommunistisk innflytelse i det norske samfunnet under den kalde krigen. Flere av de ledende i aksjonskomiteen var kommunister.» Dette kunne man utvikle. Vetlesen vil kanskje hevde det, og i tillegg gjør Hjeltnes det. For begges vedkommende kunne man hatt nytte av å få vite mer om grunnlaget for påstanden. Var det virkelig slik at Høyesterett avsa en politisk dom, eller var det bare slik at avtalene - som var urimelige - holdt juridisk vann?
4. Jeg leste i en av kildene at sjøfolkene ble æreskjelt under stortingsforhandlingene. Det kunne det vært interessant å få vite mer om. Det ville si litt om tidsånden, kanskje.
5. Veldig flott å få en artikkel om dette--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:13 (CEST)

Takker for god korrekturlesing, og gode innspill. Skal forsøke å kommentere punktene under.

Vedrørende formynderrolle skriver Hjeltnes følgende i Handelsflåten i krig 1939-1945: Krigsseiler, krig, hjemkomst, oppgjør, på side 539: «Sterkt medvirkende til den negative innstillingen til utbetalingskravet var hva man må kunne kalle formyndertradisjonen. Argumentasjonen fra Stortingets talerstol vitnet om dette. Saksordfører Rolf Stranger trakk i sitt hovedinnlegg i desember 1948 fram hva Stortinget 20 år tidligere hadde gått inn for.» Jeg har omskrevet setningen (har kreditert Hjeltnes direkte), men for min del må det gjerne formuleres mer saklig.

Når det gjelder dobbelt oppgjør så benytter Hjeltnes det som overskrift side 536, «Dobbelt oppgjør - evig urett? En oppsummering». Jeg har også her kreditert Hjeltnes. Om det gir mening er vel knyttet til debatten rundt den siste utbetalingen, jeg har forstått det slik at denne ikke unisont fikk støtte, særlig fordi det ble ansett som en dobbelt utbetaling.

Vedrørende at kampen ble særlig bitter grunnet begynnelsen av den kalde krigen og kommunister så er det godt dokumentert og mulig å utvikle. Jeg har valgt å begrense det da jeg håper å få artikkelen klar som anbefalt til Jon Michelets siste bok utgis i midten av september. Høyesteretts dom synes å ha blitt akseptert av de som stevnet staten, i sin bok Reis ingen monumenter mener jeg Leif Vetlesen er klar på at de aksepterte dommen, både den gang og i ettertid.

Vedrørende temperaturen under stortingsforhandlingene er det også noe som kan utvides, men jeg synes det bør ligge til en fremtidig utmerket artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:48 (CEST)

Det jeg kanskje egentlig mente, når jeg tenker meg om, er at når teksten inneholder ord som «formynderrolle» eller sier at det kan oppfattes som at sjøfolkene fikk dobbel erstatning, så burde utsagnsgiveren nevnes også i teksten («kan ifølge Peder Ås, oppfattes som at...»). Det er jo ikke et faktum vi slår fast, men en karakteristikk, konklusjon eller teori. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 18:17 (CEST)

Jeg endret setningen så det står slik nå: «Ifølge historikeren Guri Hjeltnes var det også en tradisjon for en formynderrolle ved slike utbetalinger, ved disposisjon av midler etter første verdenskrig ble det også vedtatt å opprette fond, på tross av krav om direkte utbetaling.» Det må gjerne omskrives for å få frem enda tydeligere at det er Hjeltnes' vurdering. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 18:36 (CEST)

Jeg synes det nå er aldeles utmerket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 13:20 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 23. aug. 2018 kl. 16:15 (CEST)

---