Wikipedia:Tinget/Arkiv/2022/september

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

«Landsmålsprofessoratet» i dag og foreldra til Olav T. Beito

Kjære kollegar: Eg stilte to spørsmål om dei ovannemnde temaa i den nynorske Wikipedia – kanskje nokon som tek del på bokmål-Wikipedia kan svare meg der (nn:Samfunnshuset) også? Mange takk frå Sveits, --Freigut (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 09:47 (CEST)

Her er lenker for interesserte bidragsytere: nn:Wikipedia:Samfunnshuset#«landsmålsprofessoratet» og nn:Wikipedia:Samfunnshuset#Olav_T._Beito. EdoAug (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 09:50 (CEST)

Responstiden på Administratorenes oppslagstavle er for lang

At det skal ta timer å få oppmerksomhet fra en administrator når man henvender seg på Administratorenes oppslagstavle er ikke greit. Får dere ikke varsel ved nye innlegg eller er alle 40 administratorene opptatte med annet? tB (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 15:41 (CEST)

Ikke for å pirke eller være frekk, men det er vel ikke verdens ende at det tar litt tid å få flyttet en omdirigering? Administratorene, som andre bidragsytere, jobber frivillig på prosjektet, og det er heller ikke uvanlig at aktivitet blant bidragsytere er lavere i løpet av sommermånedene. Selv har jeg opplevd «ventetiden» som kurant, både på oppslagstavla og «pågående vandalisme».

Om du opplever det som et seriøst problem, hvorfor ikke høre rundt og foreslå nye administratorer? Jeg hevder å huske at det var en diskusjon angående antallet administratorer på nowiki i forhold til andre, lignende prosjekter tidligere i år (at det var færre). EdoAug (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 17:28 (CEST)

Noe av oss er mer opptatt av å bidra til artiklene enn å kverulere med andre EdoAug. Med 40 admins bør det gå an å ha en ordning der noen overvåker Administratorenes oppslagstavle, som er et fora for brukerne til å be admins om hjelp. Når produksjonen av artikler stopper opp på grunn av bagateller, fungerer ikke ordningen godt nok. Da bør årsaken til at det ikke fungerer vurderes. Folk produserer nemlig bare når dem har tid og lyst. tB (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:23 (CEST)

Jeg kverulerer ei, og jeg setter ikke pris på anklagelsen om at jeg ikke er opptatt av å bidra til artikler. Jeg formidlet en forvirring over utsagnet (da jeg selv har opplevd ventetiden som kurant), ga en grunn til hvorfor det kunne være slik (sommer, sjekk gjerne statistikk over aktive brukere i de siste årene, hvor det er færre i løpet av sommermånedene), ga en løsning (fremme nye, mulige administratorer) og refererte til at administratorantallet er et emne som har blitt diskutert tidligere. Jeg kan gjerne prøve å finne diskusjonen for deg, om ønskelig, om du ikke finner den selv.

Har du noen konkrete forslag til hvordan man løser problemet du har fremstilt? EdoAug (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:29 (CEST)

Fire timers responstid på en henvendelse til Administratorenes oppslagstavle er definitivt ikke kurant EdoAug. Da fungerer ordningen rett og slett for dårlig. Jeg sa heller ikke at du kverulerte, men poengterte at jeg ikke var interessert i å kverulere med andre for å få løst noe som var en bagatell. Ditt forslag ville nemlig ført til slik kverulering, og tror du meg ikke så er det bare å kikke nærmere etter. Jeg har vært med noen år, så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har også selv vært admin her i flere år, så jeg vet også hva man bør kunne forvente av respons. tB (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 19:09 (CEST)

(påbegynt før Ulflarsens respons)

Mener du at å forespørre og fremme nye administratorer hadde ført til kverulering? I år har det allerede vært en seks nokså (tilsynelatende) smertefrie nominasjoner hvor fem har blitt oppnevnt som administrator, som du også har deltatt på. Har du noen andre forslag, om det å utnevne nye administratorer ikke er gunstig?

Sjekket gjennom listen over administratorer, og mener at det er viktig å nevne at det forøvrig virker som at noen av (de frivillige og ubetalte) administratorene også har tatt i mindre og større grad sommerferie (helt ok!), og noen som ikke er aktive for øyeblikket (åremål), så det virker innafor å utnevne nye administratorer. EdoAug (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 19:25 (CEST)

Det hadde ført til endeløse diskusjoner å fremme en ny kandidat, som så allikevel ikke ville klart å løse problemet, av den enkle årsak at problemet ikke ligger hos noen bestemt, men følger som et resultat av manglende organisering. Det er helt greit med ferie, men tar man fellesferie stopper altså alt opp EdoAug. Dersom det er fire timer i døgnet da ingen gidder å eller kan være admin stopper det også opp, i disse timene. Det bør fungere 24/7x365. tB (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 19:50 (CEST)

Det du foreslår virker som ubetalt og frivillig skiftarbeid, som jeg ikke tror hadde godt overens, og jeg antar det hadde ført til enda færre administratorer. EdoAug (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 19:55 (CEST)

Men så ble det et eksempel på kverulering allikevel da EdoAug. Tenker vi avslutter der, siden du allikevel ikke ser ut til å kunne bidra med noe konstruktivt. tB (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 00:37 (CEST)

Jeg tror du leser mine tekster i en tone du selv ønsker. Det er slik jeg oppfatter ditt forslag, og du avblåser det med «det er ikke konstruktivt» fordi jeg antar at folk kommer til å være uenige med å måtte jobbe skift for å jobbe med et frivillig, ubetalt prosjekt? Bare for å være tydelig, så er ikke mine beskjeder ment som spydige eller kverulerende. EdoAug (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 02:09 (CEST)

Til tB: Hva foreslår du vi bør gjøre? Selv har jeg Administratorenes oppslagstavle på overvåkningsliste, og sjekker som regel innom der, når jeg er på, men det varierer jo. Ellers er min oppfatning at vi bør ha flere administratorer, og om du er åpen for nominasjon så nominerer jeg deg gjerne. Ulflarsen (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 19:23 (CEST)

Det er godt mulig at det må flere admins til Ulflarsen, men selv er jeg ikke åpen for nominasjon lenger. En alternativ løsning er å gi de mest erfarne blant oss noen flere verktøy å jobbe med. Sletting av feil omdirigeringer er et godt eksempel på noe man ikke skulle behøve hjelp fra en admin til å gjennomføre. Selv bidrar til nye artikler og forbedringer på artikler jeg kan litt om når jeg kan, men stort mer kapasitet har jeg ikke lenger. tB (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 19:35 (CEST)

@tB: Be en admin sette deg til patruljør. Da kan du flytte omdirigeringen til et eller annet tilfeldig navn uten å opprette en omdirigering. Legg så inn {{hs}} på den siden. Deretter kan du flytte artikkelen til ønsket navn. Nording 7. aug. 2022 kl. 00:00 (CEST)

Nording, problemet gjelder bare når en artikkel og en omdirigering må bytte plass, altså da omdirigeringen er rett navn og artikkelnavnet feil. Da må omdirigeringen først slettes. tB (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 00:35 (CEST)

Fungerer ikke triangelvarianten da ? Omdirigeringen flyttes uten egen omdirigering til et tilfeldig navn; artikkelen flyttes til korrekt navn med omdirigering; den gamle omdirigeringen kan tømmes og hs-merkes med en forklaring; tiden det tar før den forsvinner, spiller ingen rolle. Virker ikke dette ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 02:09 (CEST)

@tB: Det er jo nettopp et slikt tilfelle vi prater om. (Når jeg skrev «ønsket navn», så er det selvfølgelig den opprinnelige omdirigeringssidens navn.) @Autokefal Dialytiker: Jo da, så vidt jeg vet funker dette for patruljører. Nording 7. aug. 2022 kl. 05:30 (CEST)

Til tB: Jeg skal ta en runde og se om det er flere bidragsytere som kan nomineres til administrator. Forstår at du ikke ønsker å nomineres, men minner om at det ikke er noen arbeidsplikt, om du utnevnes så har du ekstra muligheter, om det skulle være behov for det, samme gjelder for andre som nå ikke er administratorer. Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 18:35 (CEST)

Jeg skjønner det Ulflarsen, men adminoppgaver vil ta fokus vekk fra det som virkelig interesserer meg. Jeg har sittet flere år som admin her før og vet at det vil ta av tiden min. Jeg sitter dessuten alt som admin i et helt annet forum, som krever ganske mye tid, så tiden jeg bruker på å skrive her vil jeg helst ha som "bonustid" for meg selv. tB (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 03:01 (CEST)

Hva med patruljør-status da ? Så kan du flytte sider uten å efterlate omdirigeringer, og dermed håndtere sånt selv. Det er ingen vakt-liste for patruljører, og det er såpass mange som er det at vi skulle kunne tåle at du bare pusler med ditt... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 03:17 (CEST)

Vil det løse problemet mitt? Jeg trenger et verktøy som lar meg bytte plass på en eksisterende tittel og en allerede benyttet omdirigering, fordi omdirigeringen er rett navn på artikkelen eller en annen artikkel (altså brukt feil). tB (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 12:06 (CEST)

@tB: Ja, det vil løse problemet ditt. Som patruljør kan du flytte en side uten å etterlate en omdirigering. Hvis du flytter en (omdirigerings)side fra A til B uten å etterlate en omdirigering, så blir A slettet, og B blir opprettet. Da kan du legge inn {{hs}} på B, og flytte artikkelen til A. Les gjerne igjen hva jeg og Autokefal Dialytiker har skrevet ovenfor. Nording 8. aug. 2022 kl. 13:35 (CEST)

Til tB: Jeg har så langt spurt fire bidragsytere om å bli nominert til administrator, og to har sagt ja (se Wikipedia:Administratorer/kandidater/EdoAug og Wikipedia:Administratorer/kandidater/Bksm). Hvis du eller andre har flere forslag til administratorer, så kom gjerne med de her, så kan jeg spørre og eventuelt nominere de - eller du/dere kan gjøre det selv.

Bortsett fra å få flere administratorer, så er det kanskje grep vi kan ta mht. rettigheter for de ulike gruppene, så flere kan gjøre mer, selv? Noen som har tanker om det? Ulflarsen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 08:35 (CEST)

Det ville vært en god løsning om flere kunne gjort mer selv Ulflarsen. tB (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 12:06 (CEST)

Enig. Vi som er patruljører burde få flere muligheter en de ytterst få ekstra knappene vi har i forhold til vanlige brukere. Det jeg først og fremst savner er å slette åpenbart tull, låse artikler som utsettes for hærverk eller redigeringkrig og blokkere uregistrerte vandaler i en kortere periode. Jeg foreslår at vi får muligheten til å slette nylig opprettede artikler (siste 24 timer), låse artikler for redigeringer i maks 24 timer, skjule redigeringer og redigeringskommentarer og muligheten til å blokkere uregistrerte i maks 24 timer. Mange av oss har vært her i mange år og har rimelig god kjennskap til systemet.--Ezzex (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 16:23 (CEST)

Gode poeng fra Ezzex. Særlig skjule redigeringer burde patruljører ha mulighet til, dette er vel en av de minst kontroversielle admin-oppgavene. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2022 kl. 17:03 (CEST)

Jeg synes vi skal konsentrere oss om å rekruttere nye administratorer, ikke fordele ansvarsfulle oppgaver til bidragsytere som ikke er stemt inn. Avstemningen i en administratornominasjon er uttrykk for den tillit nettsamfunnet gir en bidragsyter. Ønsket om ikke å svikte denne tillit fører til at kandidaten opptrer med forstand. Den Gud gir et embete, osv... Vi bør ikke dele ut viktige oppgaver som sletting og blokkering til noen som ikke har gått igjennom en avstemning. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 17:17 (CEST)

Enig i prinsippet. Men en forsiktig utvidelse av fullmakten til å inkludere skjuling av sjikane etc i redigeringshistorikk tror jeg er innafor og en effektivisering av prosessene våre. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. aug. 2022 kl. 16:11 (CEST)

En slik utvidelse av rettighetene til patruljører vil blokkere for rekruttering av nye patruljører. I dag er det relativt lav terskel for å få patroller-rettigheter men dersom man skulle legge til såpass store rettigheter på patroller-rollen så ville i alle fall jeg ansett det som betydelig mer problematisk å gi denne rollen til det som tross alt er relativt uerfarne brukere. TommyG (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 20:01 (CEST)

@Ulflarsen: Du kan jo vurdere å høre med Wkee4ager om vedkommende kan tenke seg å bli admin. Nording 9. aug. 2022 kl. 17:00 (CEST)

Hei! Takk for et hyggelig uttrykk for tillit. Jeg har tidligere takket pent nei til henvendelser fra Ulflarsen og andre. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 9. aug. 2022 kl. 22:20 (CEST)

Støtter Ezzex i at langt flere burde ha rettigheter til å utføre enkle vedlikeholdsoppgaver og støtter også Nording i at skillet mellom patruljør og autopatruljert er temmelig meningsløst (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-41#Autopatruljør vs. patruljør). Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv/2021/mars#Veien videre for et mer komplett forsøk på rasjonalisering av disse brukerkategoriene (vekk fra konseptet om et hierarki bare for hierarkiets skyld). Kan være på tide å ta opp tråden igjen. --2A02:587:C405:370E:91B:2593:7BDD:62B8 19. aug. 2022 kl. 16:01 (CEST)

Oppfordrer herved til å admin-nominere patruljører. Det er et fullstendig unødvendig skille mellom disse to brukergruppene, og sikkert 90% av disse som er listet som patruljører, kunne uten problemer ha tilgang også til admin-verktøyene. Får vi nominert 2-3 per uke bør denne gruppen stort sett være oppgradert innen årsskiftet (inaktive kontoer og de få som eventuelt skulle være uskikket som admin, kan like gjerne miste også patruljørrettighetene). Trenger ingen videre diskusjon eller vedtak, bare nominer løs blant dem dere har mest tillit til. Mvh. --79.131.53.24 29. aug. 2022 kl. 23:12 (CEST)

Skillet er ikke ulogisk. Administratorer forventes å ha en bedre kunnskap om Wikipedia og hvordan leksikonet virker enn patruljører. Dette vil være et feilskjær. Men, siden administratorer generelt sett bare ignorerer alt og ikke gidder kommentere ting som skrives av uregistrerte, er det ufarlig at du skriver slikt. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 5. sep. 2022 kl. 11:35 (CEST)

Nå er ikke jeg uregistrert, men jeg opplever definitivt ikke at administratorer ignorerer alt det som skrives av uregistrerte. Men det kan til tider være ekstremt tid- og energikrevende å skulle ha en menig eller kommentar til alt som sies. Det er litt menneskelig, og enklere å forholde seg til registrerte brukere fremfor uregistrerte. Det finnes sikkert årsaker til å være anonym, men dersom man ønsker å være endel av meningsutvekslingene på Wikipedia er det klart en fordel å være registrert. Det er fortsatt mulig å være anonym, selv om man er registrert. Flums (diskusjon) 5. sep. 2022 kl. 11:45 (CEST)

Sjekk wp:AOT. Der skryter Ofrim av hvordan hun oppfører seg når det gjelder IPadresser iflg «TBI», en oppførsel som blant vanlige dødelige er grov og uoppdragen. Men, det er en regel på engelsk Wikipedia at adminer skal oppføre seg sånn, så da så. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 7. sep. 2022 kl. 00:20 (CEST)

Nye artikler på under-forumet FILM

på siden som hele tiden skal oppdateres med hva slags artikler som nylig har blitt lagt til under nye filmer[1] har ikke blitt oppdatert siden begynnelsen av juni. Noen som har peiling på hva som egentlig har gått galt med den siden der? Ser ut som hele greia har stoppet helt opp. Hvis denne siden aldri skal oppdateres lenger, så kunne man vel like gjerne ha lagt ned hele den siden der? [2] TheGollum (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 10:37 (CEST)

Ja, det er Danmichaelos bot. Vi får nok bare vente til han har tid til å fikse den igjen, hvis ingen andre har en løsning. --- Løken (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 19:59 (CEST)

Britisk eller engelsk (biografier)

Jeg ser at en masse biografier vedrørende Storbritannia har kategorier inndelt etter britisk, engelsk, skotsk, walisisk og nordirsk. Dette gjelder kanskje spesielt for skuespillere, idrettsutøvere og musikere. Det er imidlertid litt lite konsekvens i dette systemet og jeg har spesielt merket meg forholdet mellom engelsk og britisk. Det kan være vanskelig å velge hvilken kategori man burde bruke og jeg legger også merke til at omtale i artikkelens innledning, infoboks og på wikidata ofte ikke samsvarer med hverandre. Til eks. Robert Powell som er omtalt som engelsk i innledningen på norske artikkelen, men britisk i kategorien. Han er videre omtalt som engelsk i artikkelen på engelsk wikipedia og er også kategorisert som engelsk skuespiller der. Samtidig er han omtalt som britisk i wikidata (inkludert den engelske seksjonen). Dette er bare en av flere eksempler, og jeg har inntrykk av at det har vært slik i mange år. Hva bør man gjøre? Man kunne selvsagt konsekvent bruke britisk, men jeg tror ikke det er veien å gå siden disse regionen har fått økt selvstyre de siste årene. Det er også litt vanskelig med tanke på wikidata som leverer til alle språkversjonene. Ezzex (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 17:15 (CEST)

Storbritannia er særegent på mange måter, men Powell er vel britisk statsborger, og bør kategoriseres som britisk. Et typisk britisk unntak er vel England og Skottland har separate fotballag i noen mesterskap, mulig at det bør håndteres av kategorisystemet. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2022 kl. 20:35 (CEST)

Charles, prins av Wales

Den tidligere Charles, prins av Wales er nå kongen i Storbritannia. Men det er ennå ikke kjent hvilket navn han vil bruke når han inntar kronen, så ikke døp om mannen og artikkelen til «Charles III» eller noe slikt før vi kjenner til beslutningen hans. Asav (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 20:06 (CEST)

Tilføyelse: Liz Truss navnga ham nå i sin tale som «Charles», men det er nok klokt å avvente til vi hører et fra palasset selv. Asav (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 20:14 (CEST)

Tilføyelse 2: Nå er det kunngjort at han skal regjere som Charles III. Asav (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 20:34 (CEST)

Men for øvrig, sikkert idioti av meg, men... Når det gjelder de to tidligere engelske kongene ved navn Charles på engelsk, er begge disse blitt oversatt til Karl på norsk: Karl I av England og Karl II av England. Men det er ikke noe snakk om at den nye monarken her er Karl III? Kronny (diskusjon) 9. sep. 2022 kl. 22:25 (CEST)

Gjelder også Henry-kongene som har blitt til Henrik på norsk. Litt snodig.--Ezzex (diskusjon) 9. sep. 2022 kl. 22:43 (CEST)

Tempora mutantur, nos et mutamur in illis - tidene forandrer seg, og vi med dem. Karl var forståelig den gang engelsk var oss et faktisk fremmed sprog; i dag er det dagligdags, og følgelig er engelske navn i mye større grad brukt direkte. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. sep. 2022 kl. 23:58 (CEST)'

Regelen i Norge er visstnok at de som går under betegnelsen «historiske» fyrster eller kongelige får et fornorska navn, mens de i nyere tid beholder egen skrivemåte. Flere språk har endringspraksis; spanske aviser skriver i dag om Carlos III, italienske om Carlo, mens tyske og franske bruker Charles. Hilsen GAD (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 00:00 (CEST)

GAD, et lite punkt: Fransk form av det navnet skrives likt med den engelske formen (jf. de Gaulle), så hva frankofone medier skriver, er umulig å tolke hva dette angår. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 00:20 (CEST)

Godt poeng. Jeg trur ellers at fransk praksis er vaklende. Fransk WP omtaler avdøde som Élisabeth, mens Le Monde skriver Elizabeth. Hilsen GAD (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 09:22 (CEST)

Forøvrig er kong Charles oppkalt etter kong Haakon, opprinnelig den danske prins Carl. 91 (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 09:25 (CEST)

Men siden vi er inne på dette med kongelige, kan vi få litt klarhet. Når det gjelder den avdøde dronningen, het hun på engelsk Elizabeth med z, men på norsk står det flere steder Elisabeth med s. Ikke i hovedartikkel, men en del lenker, blant annet listene over Statsledere fra 1952 til 2022. Og Sveriges konges annet fornavn er få svensk Gustaf med f, men på norsk står det Gustav med v, også i hovedartikkel. Kronny (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 12:13 (CEST)

Avskaffelse av relevanskriterier

Situasjonen på WP:R har vært sørgelig i årevis. Jeg tok for et par uker siden initiativ til kodifisering av relevanskriterier for organisasjoner/foreninger (se også Torget). Mitt forslag til kriterier forsøkte å sammenfatte etablert praksis per slettediskusjoner og forsiktig formulert bare som momenter og ikke som skarpe (og dermed kontroversielle) grenser. Til min store overraskelse er det veldig motstand, ikke primært mot det konkrete forslaget men mot kodifisering som sådann. En stor del av argumentasjonen går mot (eksplisitte) relevanskriterier generelt. Det er derfor på tide at vi gjør et tydelig retningsvalg for å komme ut av dette uføret, alternativene er:

1. Avskaffe alle krav til relevans på NO:WP
2. Avskaffe WP:R etc (bare gjøre vurdering av enkelttilfeller)
3. Fortsette å utdype WP:R etc trinn for trinn

Vennlig hilsen Erik d.y. 6. sep. 2022 kl. 18:55 (CEST)

Bra initiativ av deg Erik d.y.! I dag brukes relevanskriteriene ofte for å få fjernet artikler. Det mener jeg er feil. Det blir lange diskusjoner rundt relevanskriteriene, gang på gang, isteden ønsker jeg vi skal diskutere den aktuelle artikkelen. Ferskvare!

Må bare repetere hva jeg skrev tidligere. Det brukes vanvittig mye med tid på å diskutere disse relevanskriterier. Når det så blir enn slettediskusjon kommer den samme diskusjonen opp en gang til. Relevanskriteriene er kun rådgivende og både kan og må brytes av og til. Det hadde holdt å tatt diskusjonen kun i selve slettediskusjonen. Den er aktuell og går på en spesiell artikkel.

Relevanskriteriene kunne minimeres å bare gjelde de helt store linjene i hva vi kan ha med, sånn at nybegynnere får hjelp. Slettediskusjoner er ferskvare, så å henvise til relevanskriterier (ofte vedtatt for lenge siden av noen få brukere) blir helt feil. Jeg mener interesse og popularitet bestemmer det meste.

De trenger ikke avskaffes, men forenkles/forkortes, og ikke brukes i slettediskusjoner, kun brukes for å hjelpe nybegynnere og for å dra opp de store linjene i hva vi skal ha med. I slettediskusjoner må vi ha en ny debatt rundt aktuelle slettekandidater. Hilsen Colosseum (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 19:56 (CEST)

Du må gjerne ødelegge wikipedia slik du skisserer, det fine vil da være at wikipedia blir kvitt bidragsytere som undertegnede som er er opptatt av kvalitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. sep. 2022 kl. 20:04 (CEST)

Trudde dette skulle være en saklig diskusjon. Hilsen Colosseum (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 20:10 (CEST)

Dette minner meg om APs avvisning av ideen om å definere minimumsstandarder for eldreomsorg (tror jeg, det var pleie, i allefall...) - men de ville opprettholde klagemuligheter. Problemet med den "nektelsen" er at så lenge du har klagemulighet for noe sånt, vil du få en definisjon på hva som er minimum akseptabelt ved at noen saker går gjennom klageapparatet og blir grensetilfeller som viser hvor grensen går...

Slettediskusjoner oppstår når noen ikke er sikker på om en artikkel er for dårlig, eller om den kan reddes. Med andre ord, er det i slettediskusjoner du enten trenger kriterier, eller skaper kriterier, ved at forskjellen mellom slettede og beholdte artikler viser hvor grensen går. Jeg foretrekker å ha noen kriterier man kan ha som et utgangspunkt, slik at jeg ikke trenger å repetere de samme argumentene 20348423948 ganger. Du ønsker muligens ikke kriterier i det hele tatt, men så lenge det vil være mulig å få slettet artikler, efter en forutgående debatt, vil der uvegerlig eksistere kriterier - formelt fremlagte, eller ad-hoc produserte på basis av det juristene kaller prejudikat. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 20:30 (CEST)

Nettopp. Spørsmålet er om de er formelt (skriftlig) fremlagt og dermed skaper hukommelse, stabilitet og likebehandling over tid, i stedet for fluktuerende "jeg synes" argumenter. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. sep. 2022 kl. 20:33 (CEST)

Ja, akkurat, der er vi veldig uenig. Jeg mener det går an å ta stilling til sletting uten å lene seg mot relevanskriterier. Det blir for enkelt og direkte useriøst mot artiklene. De fortjener en fersk diskusjon basert på nå i dag, og ikke noen lettvinte løsninger.

Jeg vil si at det er vel så seriøst Erik d.y. og jeg synes din kommentar tidligere er direkte usmakelig. Hilsen Colosseum (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 21:52 (CEST)}}

Du skisserer en radikal omlegging av Wikipedia på en måte som innebærer at ambisjonen om et kvalitetsleksikon blir fullstendig forlatt. Du kan være helt trygg på at undertegnede (og kanskje en del andre) da sier takk for meg. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. sep. 2022 kl. 21:58 (CEST)

Som jeg påpeker, det er verre: Vedkommende begynner med dette - og tror tydeligvis at man ikke vil få uformelle kriterier via de slettediskusjonene som da vil bli gjennomført... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 22:05 (CEST)

Fullstendig feil sånn dere velger å tolke dette ... og det vet dere ... ikke noen omlegging i det hele tatt .... en forenkling for å slippe disse uendelige relevansdiskusjonene. Synes dere virkelig at de fører frem til noe annet enn uenigheter og tull? Wikipedia vil overhode ikke bli mindre kvalitetsleksikon, jeg vil nok heller si tvert imot. Disse kriteriene og alle diskusjoner tar fokus bort fra det vi alle ønsker, et bedre og større leksikon.

Reagerer kraftig mot denne type kommentarer .... trudde det var meninga at dette skulle være en seriøs diskusjon med fordeler og bakdeler diskutert på en konstruktiv måte. Men her kommer de vanlige spydige kommentarene når noen ikke er enig i hvordan du/dere mener ting skal gjøres. Vi er faktisk noen med en annen mening og det må vi kunne få ha uten slike kommentarer. Hilsen Colosseum (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 22:22 (CEST)

Tja, spydig. Jeg bare forklarer i klartekst hva forslaget ditt innebærer. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. sep. 2022 kl. 22:30 (CEST)

Og jeg har IKKE anvendt mitt morsmål her... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 22:41 (CEST)

Når jeg startet å bidra på Wikipedia, for litt over to år siden, ble jeg også oppgitt over mye sletting. Det kan være vanskelig å skjønne hvorfor en artikkel ikke skal få plass i et leksikon som i teorien kan fylles med en milliard artikler. Sletting kan for noen virke som en måte å kvitte seg med bidragsytere, oppleves frustrerende, ekskluderende, demotiverende og så videre... Nå som jeg har bidratt en stund, ser jeg ting i et litt annet lys. Vi er nødt å holde en viss kvalitet på leksikonet. Med hundrevis av tilspissede, sære artikler som kanskje hører bedre hjemme på en blogg, lokalhistoriewiki eller i en ordbok, blir vedlikehold, verifisering og oppdateringer vanskeligere å gjennomføre. Wikipedia skal tilby oppdaterte artikler av god kvalitet. Ofte opplever jeg at noen bidragsytere er veldig opptatt av å beholde absolutt alle artikler, men lite interessert i å selv legge ned arbeid for å faktisk forbedre eller grunngi hvorfor artiklene bør beholdes.

Jeg mener vi trenger noen tydelige relevanskriterier, og det som er så fint, er at vi i tvilstilfeller kan diskutere og komme til enighet (eller være enig i å være uenig). Relevanskriteriene trenger uansett en oppdatering. Det er ikke nødvendigvis å gjøre de strengere som behøves, men å gjøre de tydeligere. En slik oppdatering av kriteriene vil kanskje føre til at vi slipper å ta diskusjonen om kriteriene hver eneste uke. Hvis vi skal behandle slett og behold som en evig kamp, tror jeg flere bidragsytere vil gi opp.

Sist, tror jeg vi "Wikipedianere" har mye å lære når det gjelder "å se ting i et nytt lys", eller bare ta det litt chill. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 22:46 (CEST)

Nei Erik d.y., du forvrenger og kommer med påstander du overhode ikke har belegg for og det er stygg diskusjonsteknikk. Å i tillegg si at hvis du ikke får din vilje frem orker du ikke være med å "leke" lenger ..... ganske fantastisk. Hilsen Colosseum (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 22:52 (CEST)

Eh, sist jeg sjekket, var vår deltagelse her frivillig, ulønnet og selvadministrert. Når endret det seg, i tilfelle ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 22:59 (CEST)

Hvis folk feiltolker det du skriver, må du nesten uttype hvis du vil at de skal forstå. Å fyre tilbake med anklagelser skaper bare dårlig stemning. Ta ting i beste mening, vær så snill. Jeg klarer heller ikke å tolke forslaget ditt til å få stort andre konsekvenser enn det som nevnes. Jeg vil gjerne leve i en verden hvor hver enkeltartikkel kan enkelt diskuteres utifra sine egne meritter, i et fullstendig vakuum, men slik jeg forstår det, så er ikke det verdenen jeg befinner meg i ihvertfall. Telaneo (Diskusjonsside) 6. sep. 2022 kl. 23:01 (CEST)

Jeg var tilsiktet udiplomatisk, men i saklig innhold er jeg på trygg grunn: Senker vi relevanskravene til "alt som fru Hansen på Tveita vil lese om" snakker vi om en radikal omlegging. Vi har allerede vansker med å få/holde på bidragsytere på en del faglig spesialiserte områder. Hvorfor skal folk gidde å bidra dersom wikipedia blir en dilletantisk blogg? Hvorfor skal folk gidde å lese WP dersom det stort sett består av slike artikler? Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2022 kl. 11:33 (CEST)

Hva med å gjøre som en.wiki og innføre GNG og SIGCOV? Når noen foreslår nye relevanskriterier der, er reaksjonen ofte avvisende med henvisning til CREEP. Utfor (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 22:43 (CEST)

Jeg er enig i at WP:R ikke er gunstige slik som de står nå, tomme og utdaterte.

Jeg støtter sterkt idéen om å innføre en:WP:GNG som grunnkriterier, spesielt siden de nåværende grunnkriteriene er utydelige.

Jeg syntes ikke den ellers foreslåtte idéen om å disktuere hver artikkel én-og-én uten form for ordentlige grunnkriterier er kurant, men jeg vil gjerne gå punktvis over de nåværende kriteriene (og fremtidige kriterier, gjerne noe regelmessig) for å sikre at de er tidløse, fortsatt kan sjekkes og ikke utelukker ting som burde være relevante. EdoAug (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 23:06 (CEST)

Hm, må si jeg ble litt overraska over et såpass radikalt forslag. Jeg tror imidlertid ulempene vil overveie fordelene. Dette ettersom det ellers vil oppstå en god del uklarheter og fort oppheta diskusjon, ettersom det først og fremst vil bli synsing som ligger til grunn for hvorvidt noe skal slettes eller ikke. Neste gang noen oppretter artikkel om enda et nyoppretta enkeltmannsforetak eller enda en 14-årig rapper som nettopp har «sluppet» sin første låt på YouTube, vil det også bli vanskeligere å forklare dem hvorfor det ikke passer inn i Wikipedia - noe som er åpenbart for oss, men ikke nødvendigvis for alle de som oppretter disse artiklene. Relevanskriterier er i så måte en grei rettesnor. Når det er sagt blir relevanskriterier aldri perfekt heller, spesielt hvis de skal følges slavisk. Det har jo f.eks. vært tilfeller hvor en artikkel har blitt sletta og deretter gjenoppretta dagen etterpå, da temaet «plutselig» har blitt relevant. Og det har jo også vært tidvis høylytte diskusjoner om hva relevanskriteriene skal være. Men jeg tror ikke det er mulig å lande på noen perfekte kriterier - man får eventuelt bruke skjønn hvis det finnes noe som åpenbart er relevant, men ikke teknisk sett oppfyller kriteriene. Jeg regner med forslaget ikke er ment å innebære et totalt frislipp hvor alt plutselig ble relevant (det ville vært absurd), men alternativet da er at sletting vil bli mer eller mindre vilkårlig - det blir nesten som å holde rettssaker uten å ha noe lovverk å dømme etter. Jeg tror det er en dårlig idé. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 23:18 (CEST)

De aller fleste ser vel hva vi ikke skal ha her, reklame og minimale artikler med interesse for nærmeste familie osv. Det vi diskuterer ofte er seriøse sider med interesse for en god del personer, men kanskje ikke for alle. Her er noen negativ og andre vil ha dem med. Sånn er det bare og sånn vil det være. Her må man respektere at vi er ulik og kunne ha saklige diskusjonstråder for å finne frem måten de fleste ønsker på nowiki.

Vasmar1: Ikke noen ønsker å beholde absolutt alle artikler, og det skal heller ikke være sånn at når man vil beholde så skal man på en måte "stilles til svars" og komme med ekstra lange utredninger og grunner for hvorfor man vil beholde en artikkel. Det bør heller ligge mye større "ansvar" på "sletterne". De må gjøre det de kan for å utbedre artiklene før de nominerer de for sletting. Og ja, vi snakker fortsatt seriøse artikler.

Telaneo: Det går ikke an å misstolke det jeg skrevet her. Mindre relevanskriterier - ikke brukes i slettediskusjoner - diskutere artiklene her og nå i slettediskusjonene - verre enn så er det ikke. Det vil bli både mer seriøst og aktuelt, isteden for å bare lene seg mot relavanskriteriene.

Relevanskriteriene kan ligge der, en slags base for hva vi vil ha, men ikke brukes til stadighet for å slette artikler. Vi må da vel kunne ta stilling til en artikkel uten å må gå tilbake for å se hva relevanskriterier og gamle slettediskusjoner sier.

Det finnes nesten ikke 2 identiske sider, derfor blir det både feil og urettferdig når man bruker relevanskriteriene for de stemmer ikke til den aktuelle siden allikevel. Jeg mener relevanskriteriene kan ligge der, spesielt for nybegynnere, og ikke brukes til stadighet for å fjerne artikler. Da kan vi diskuterer hver enkel sletteartikkel på en rettferdig og mye mer ryddig måte her på nowiki, mener jeg. Hilsen Colosseum (diskusjon) 6. sep. 2022 kl. 23:47 (CEST)

Da kommer konsekvensene som allerede har blitt nevnt til å følge. Den verdenen er ikke bedre enn den vi er i nå. Folk kommer ikke til å ta for seg enkeltartikler i et vakuum, uavhengig om vi har nedskrevne relevanskriterier eller ikke. Den eneste forskjellen hvis vi kvitter oss med dem eller ignorerer dem, er at det byttes over til å bruke normert praksis, og man heller ser på tidligere slettekandidater for å se hva argumentasjonen var der og hvilken vei man gikk da. Det er nøyaktig det som skjer nå, minus de situasjonene hvor vi allerede har gangbare nedskrevne relevanskriterier. I alle tilfellene vi ikke har noe konkret å gå på, faller vi tilbake på «relevant fordi uavhengige tredjepartskilder» eller «hva gjorde vi i tidligere lignende slettediskusjoner?». Normert praksis fungerer som muntlige relevanskriterier. Vi ender ikke opp med å kvitte oss noe særlig med relevanskriterier. Vi ender heller bare opp med noen som er enda vanskeligere å forholde seg til, både for erfarne folk og for nybegynnere. Telaneo (Diskusjonsside) 7. sep. 2022 kl. 00:14 (CEST)

Hva som beholdes eller ikke beholdes er alt i dag svært uforutsigbart for nye bidragsytere. Et slik system som du skisserer vil bare gjøre dette enda mer uforutsigbart og an på dagsformen til de som velger å bidra i diskusjonen den dagen, noe som jeg anser som en svært negativ konsekvens. Om ikke annet så mener jeg relevanskriterien er nyttige for å gi nye bidragsytere en viss mulighet for forutsigbarhet om arbeidet de legger i en ny artikkel er bortkastet eller ikke. TommyG (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 00:16 (CEST)

TommyG Ja, akkurat, det er slik jeg tenker. At relevanskriteriene ligger der for nye brukere for at de skal ha en viss peiling på hva vi skal ha. At de brukes for å inkludere artikler. Det er bruken av relevanskriterier i slettediskusjoner jeg mener er feil. Der brukes de dessverre veldig ofte for å få artikler slettet.

Jeg er imot alle disse "reglene" og detaljerte relevanskriterier. Det er ikke sånn wiki skal være, mener jeg. Vi må kunne ta ting når de kommer opp i en slettediskusjon.

Hver artikkel en litt unik på sin måte, og må derfor behandles enkeltvis. Relevanskriterier og gamle slettediskusjoner blir fort utdatert og det blir ikke rettferdig å bruke disse i nye slettediskusjoner. Hilsen Colosseum (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 10:04 (CEST)

Wikipedias mål er å samle summen av all menneskelig kunnskap i en Web-basert encyklopedi med fritt innhold. Selv om WP på norsk snart har seks hundre tusen artikler, er det et stykke igjen til målet om all kunnskap. I spørsmålet om relevans vil det være ordet kunnskap som er styrende. Spørsmålet vil være om den aktuelle artikkelen frembyr kunnskap, eller om den bare inneholder oppramsing av trivielle opplysninger, som i en bedriftskatalog, jf de fem søyler. Kunnskap er viten, lærdom, erkjennelse eller innsikt.

Dette er en oversiktlig og enkel øvelse, men ikke desto mindre vanskelig. For å løse den må man vurdere og argumentere. Jeg ser ikke noe selvstendig poeng i å skulle gjøre dette forutsigbart og enkelt for nye brukere, slik det uttrykkes. En slik øvelse vil aldri være lett, hverken for ny eller erfaren bidragsyter. Selv har jeg vanskelig for å mene at artikkelen om Verket 8 gir oss noen egentlig kunnskap. Det er et gammelt hus med hage på hver side, men ikke stort mer enn det. Men jeg mener at artikkelen om Norsk Roklub i Berlin formidler kunnskap. Det er en interessant historie om menneskers forhold til tradisjoner og ønsket om å holde minner fra ungdomstiden i hevd. Men jeg er åpen for alle argumenter i begge artiklene.

Selvsagt kan man prøve å gjøre det enklere, og lage en regel om at funn av bestemte opplysninger gjør at artikkelen er relevant. Hus eldre enn.., forening eldre enn… osv. Det betyr nok at enkelte artikler går gjennom nåløyet uten strengt tatt å være relevante, ettersom de reelt sett ikke formidler kunnskap. Jeg tviler ikke på at fraværet av skriftlige relevanskriterier vil føre til at det innføres muntlige, slik det er uttrykt ovenfor. Man vil sammenlikne med det som er gjort tidligere. Det er menneskelig, og det er forfeilet. Vi fordeler ikke noe knapphetsgode. Vi skal ikke være rettferdige, og det mangler ikke plass på serveren. Men, om det er det som skjer er vi i prinsippet like langt. Det gjelder med mindre vi i manglende kunnskap om hva som er gjort tidligere, benytter anledningen til å gjøre den egentlige testen. Det er testen om artikkelen formidler kunnskap, altså viten, lærdom, erkjennelse eller innsikt. Kanskje vil det slå ut i avgjørelser som ikke helt rimer med hverandre. Kanskje er det «dagsformen» som avgjør, kanskje er menneskene blitt klokere fra den ene dagen til den andre.

Når det av og til oppstår motstand mot relevanskriterier, kan det selvsagt skyldes flere forhold. En begrunnelse kan være at man fjerner seg fra en reell vurdering av artikkelen formidler kunnskap eller trivielle opplysninger. Det andre kan dreie seg om manglende tillit. Dersom man skal akseptere at det innføres relevanskriterier som sikrer en artikkel plass på Wikipedia, må man ha tillit til at kriteriene i praksis ikke blir brukt som eksklusjonskriterier i slettediskusjonene. Artikkelen får ikke plass med mindre, det og det kriterium er oppfylt. Den aktuelle diskusjon på Torget og den knyttet til relevanskriteriene, viser at denne tilliten dessverre ikke er særlig sterk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 10:12 (CEST)

Det vi ser i dag er at .... la oss sin at det står i relevanskriteriene at vinneren av Idol kan ha en side på wiki. Så viser det seg at nr. 2 i Idol er den man hører på radio og ser mest på TV. Hvis da noen lager en side på nr. 2 vil det ta noen få minutter så blir den slettenominert for at "det står i relevanskriteriene at kun nr. 2 kan ha en side". Eller hvis en artist gir ut noen singler på eget selskap og blir både kjent og selger/streamer mye, så lager noen en side på den artisten. Da blir det samme å skje, den blir slettenominert for "det står i relevanskriteriene at det er ikke nok å .....". Det er slik bruk jeg reagerer kraftig på. Det finnes en rekke fall det det er på sin plass å bryte med relevanskriteriene. De er ikke "faste" regler uten rådgivende hjelpemiddel og derfor mener jeg det er helt feil å henvise til de i slettediskusjoner. Slettediskusjoner mener jeg er til for at man skal fritt, uten "regler", kunne diskutere ulike synspunkter rundt den aktuelle slettekandidaten. Hilsen Colosseum (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 10:48 (CEST)

Jeg klarer ikke å se at dette skjer veldig ofte, siden i slike tilfeller burde det være veldig lett å finne tredjepartskilder om andreplassen, og hvis det ikke er lett å finne, da burde det være relativt tydelig at vedkommende ikke er spesielt relevant. Utdyping av relevanskriteriene hindrer en ikke å falle tilbake på at det finnes bred omtale om artikkelsubjektet, og når det finnes, så kan vi fint ha artikkel. Hvis vi eventuelt kvitter oss med dem eller ser bort ifra dem normalt så kommer vi også ikke til å hindre slik adferd der det eventuelt forekommer, siden en da like greit kan falle tilbake på «disse to tidligere lignende slettekandidatene ble slettet», eller lignende, akkuratt som blir gjort nå når vi ikke har noe konkret nedskrevet. I praksis kommer vi fortsatt til å ha relevanskriterier uansett; de går bare over til å bli normert praksis istedenfor at de er nedskrevet på WP:R, og jeg klarer ikke å se at det er en forbedring på noe som helst vis. Telaneo (Diskusjonsside) 7. sep. 2022 kl. 14:40 (CEST)

Mitt åpenbare spørsmål ville være hvorfor noe så ferskt skulle være aktuelt som artikler for et leksikon,,, Joda, enkelte ferske ting tas med: Dette gjelder generelt større ulykker, valg, og lignende; men "Idol"-konkurranser ? Og (bokstavelig talt!) dagens populærmusikk ??? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 14:57 (CEST)

Telaneo: Det skjer hele tiden at relevanskriteriene blir brukt for å slette.

Jeg kan ikke skjønne den her tankegangen med at man hele tiden må ha en slags fasit (gamle slettediskusjoner/relevanskriterier) når man skal diskutere en side. Etter å ha vart med en stund lærer man jo noe, og ikke minst har man jo en egen oppfatting av hva man mener skal være med. Tenk hvis jeg, hver gang jeg plukker frem gitaren, måtte sette meg å se i gamle gitarbøker sånn at jeg husket de ulike grepen og skalaene. Forferdelig tungvint. Sånn fungerer det ikke. Man har jo lært en del, man har egne ideèr og man kan improvisere resten.

Wikipedia har ikke permanente regler. Det er en av de fem søylene og den er svært viktig å tenke på. Vi må kunne diskutere, forandre, være uenig og enig, og ikke minst respektere hverandre. Altså dette med etikette, det er en annen av søylene.

Hvis man skal ha relevanskriterier bør de være komplette for alle typer av sider, og de skal oppdateres. Sånn er det ikke, og jeg tviler på at noen vil ta på seg den jobben. Det vil bety et enormt arbeide, både å få de komplette og å holde de oppdatert. Det vil bli vanvittig masse uenigheter og diskusjonstråder.

Derfor mener jeg man kan ha noen svært enkle relevanskriterier for nybegynnere sånn at de har noe å forholde seg til, men at man prøver å unnvike å lage dem veldig detaljert og være svært forsiktig med relevanskriterier på områder i stadig forandring og utvikling med påfølgende oppdateringsbehov.

Til Autokefal Dialytiker : fordelen med et leksikon på nett er akkurat at det kan være oppdatert på nyere ting. Sportstabeller og resultater oppdateres ofte på minuttet .... klart vi skal ha med aktuelle artister eller andre ting brukere kan forvente å finne her. Hvis vi skal vente og vente til artisten eller fenomenet er veletablert og alle kjenner til det da trenger folk ikke søke etter det på wiki, da vet de allerede det de trenger å vite. Sånn var det med de gamle leksikonene i bokform. Hilsen Colosseum (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 15:13 (CEST)

Eh, med begrepet "relevanskriterium" diskuteres primært egne artikler - og det er poenget mitt: Hva f***** har et generelt leksikon med å skulle ha artikler som bedre kunne vært publisert i dagspressen ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 15:17 (CEST)

Dette blir vel en avsporing, men bare et kort svar. Noen mener sikkert at wiki skal være et "vanlig" bokleksikon, men på nett. Jeg mener det er stor forskjell og at et leksikon på nett har en rekke muligheter og fordeler i forhold til et gammeldagse leksikon. Vi må tenke nytt og følge med i tiden. Hvis ikke blir folk kjapt å bruke andre kanaler for å finne den kunnskapen de søker. Hilsen Colosseum (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 15:40 (CEST)

Vel, siden man altså har oppfattet noe av forskjellen mellom papir og harddisk, hva med fenomenet "vedlikehold" ? Har man vurdert hva dette muligens burde kunne bety for hva man vil ta inn, og hvordan man vil formulere ting ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 15:55 (CEST)

Du sier det skjer hele tiden, men jeg ser det ikke. Jeg ser noen ganger ting som ikke lar seg finne gode tredjepartskilder til, og da er spørsmålet hvor relevant det er til å begynne med, også ser jeg ting hvor til og med hvis det finnes tredjepartskilder til det, så hadde folk fortsatt argumentert for sletting uavhengig av hva som står på WP:R. Da går det bare tilbake til normert praksis. Det med at det refereres tilbake til tidligere praksis er ikke noe jeg sier at må skje, men at det kommer til å skje. Det er det som skjer nå, og det at vi endrer på WP:R kommer ikke til å endre det, med unntak av flere konkrete relevanskriterier. Det er ikke noe vi kan endre. Det er uungåelig. Enhver som er innom der vil ikke være urettferdig mot noen enkeltartikkel, så hvis en skal med av en grunn, skal en annen med gitt samme grunn, og det slår også andre veien. Erik her ønsker som oftest i det minste bare den vageste pekepinne for hva som skal med, fordi normert praksis er absolutt kaos og slår den ene og den andre veien helt uten samsvar. En slik pekepinne blir ikke fort utdatert en gang, og er legger åpent for fremtiden ved å ikke fastslå noe konkret, i tillegg til at en alltid kan falle tilbake på at det finnes gode tredjepartskilder. Og med det sagt skal jeg nå sone for mine synder, idet jeg har vært altfor mye på Tinget, et sted hvor produktivitet dør før den i det hele tatt blir til, siden vi aldri blir enige om noe som helst. Hvis jeg kommenterer her igjen før jeg har gjort 5000 redigeringer, så får noen slå meg hardt med en stor ørret, og jeg vil oppmuntre alle her til å gjøre det samme. Telaneo (Diskusjonsside) 7. sep. 2022 kl. 15:49 (CEST)

Ja, jeg mener også at noen få enkle relevanskriterier er greit, spesielt for nybegynnere. Å diskutere viktige ting på wiki er en viktig del av hele prosjektet. Hver eneste side har en diskusjonsside. I tillegg til andre diskusjonssider. Hadde håpet på flere deltakere i denne tråden, siden jeg har en følelse av at det er mange med meninger rundt dette. Hilsen Colosseum (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 16:04 (CEST)

Tinget er produktivt når det diskuterer. Peter Wessel Zapffe er sitert på at man som kjent har stor glede av å snakket med sin hund, og det å skrive på Tinget er noe av det samme. At det eksisterer kaos på Wikipedia er en forutsetning for at det kan eksistere. Det folkedypet som bidrar til prosjektet er ikke konformt, heldigvis, og dermed blir det produktet de leverer etter innfallsmetoden, heller ikke konformt. En dag vil de skrive om fluer, en annen dag om fluefiske. Det eneste vi kan holde på er at det er en encyklopedi, altså en samling av kunnskap - all kunnskap, intet mindre - og da må artiklene inneholde akkurat det: verifiserbar kunnskap, altså viten, lærdom, erkjennelse eller innsikt - av ethvert slag. Ikke trivielle oppramsinger av adresser og bedrifter. Spør om artikkelen inneholder verifiserbar kunnskap hver gang det postes en ny. Er svaret ja, blir den stående, er svaret nei, blir den slettet. Så enkelt, så vanskelig. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 19:56 (CEST)

Ut over å forholde oss til "normale" relevanskriterier, skal vi også stille spørsmålet «Er denne artikkelen aktuell/interessant også for W på andre språk?» Vi lager ikke en encyklopedi for Norge, men en versjon av den internasjonal W på norsk. 91 (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 21:17 (CEST)

Vi kan vel i hvert fall ikke stille krav om at temaet har et internasjonalt nedslagsfelt, som NATO eller EU. Dersom vi skriver om helleristninger på Ekeberg, eller gårder i Trøndelag, er det interessant for Wikipedia på andre språk? Jeg vil tro at all verifiserbar kunnskap om noe i ett land, i prinsippet er av interesse for andre. Men globale temaer må skrives i et globalt omfang. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 23:40 (CEST)

Min gode og produktive med-wikipedianer Erik d.y. er av de mest aktive på slettesida. Han gjør et verdifullt arbeid. Tidvis er jeg likevel uenig med ham og stemmer for behold, i blant etter å ha knadd artikkelen litt. Det skjer at Erik da hopper over på behold, men stort sett forblir vi vel uenig. Ingenting galt i det. Erik er systematisk anlagt, og han prøver derfor i blant å lage såkalte relevanskriterier som kan forenkle vurderingene. En god tanke, men all den tid vi tidvis er uenig i enkeltsaker, er det vel ikke underlig at vi også kan være uenige om mer overordna kriterier. Dette har gjort Erik «drittlei av Wikipedia på norsk», og derfor har han starta en diskusjon basert på ei fiktiv påstand om at noen ikke vil ha kriterier i det heile tatt. Det gjør etter mi mening debatten unødig skarp og til dels uforståelig.

Sjøl er jeg ikke mot relevanskriterier, men skeptisk til hvordan de benyttes. Her er et eksempel: Vi har et kriterium som sier at stortingsrepresentanter er relevante. Det er enkelt og klart, og det sparer oss for en del debatt. Det betyr også at en vararepresentant som innkalles til å møte, blir relevant, enda om vedkommende ikke har et minutt på talerstolen, kanskje ikke en gang et minutt i Stortingsbygninga. Greitt nok. I denne bygninga (og nabobygga) sitter det et stort antall politiske rådgivere. En del av disse har nok minst like stor innflytelse som de valgte politikerne. Men skriver noen en artikkel om en rådgiver, da er svaret at rådgivere står ikke på lista på Hjelp:Politikere. (Jeg har prøvd å få dem inn på lista, men det er det liten interesse for.) Dette og andre liknende eksempel gjør meg skeptisk.

La meg også henlede oppmerksomheten på en pågående slettesak, Kitty Jørstad. Der varierer vurderingene mellom «klart relevant» (meg) og «ikke i nærheten av relevans». Med en såpass stor uenighet om enkeltsaker, kan vi nok slite med å lage kriterier. Vi har muligens for stort sprik om hvordan WP bygges best. I dette og liknende tilfeller vil jeg (beskjedent og fullstendig habilt) mene at behold «vinner», til tross for ei svak overvekt av slett-stemmer. Grunn 1: «Hvis minst én etablert bruker har alvorlige innvendinger mot, skal man være noe forsiktig med å slette. Hvis flere uttaler seg mot sletting og presenterer vektige argumenter, bør artikkelen i regelen beholdes.» (Sitat fra toppen på slettesida.) Grunn 2: Formålet med WP er å gi «free access to the sum of all human knowledge» (mission stattement). Jeg tolker dette som at begrunna behold-stemmer fra etablerte brukere i utgangspunktet bør føre til at en omtvista artikkel beholdes. Så får Erik og andre bite i seg at dette kanskje svekker kvaliteten på leksikonet. Hilsen GAD (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 22:02 (CEST)

Slettediskusjoner er diskusjoner, ikke rene avstemninger - og dette er kjent allerede. Bare så det er sagt. Hva de politiske rådgiverne angår: Hvilke kilder finnes om deres innflytelse ? Vi kan ikke drive originalforskning på dette, så hvilke kilder finnes ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 7. sep. 2022 kl. 22:34 (CEST)

Det er ikke en fiktiv diskusjon, både Kimsaka og Trygve har levert nokså tydelige argumenter mot spesifiserte relevanskriterier generelt. Andre vil senke relevanskravet så lavt at praktisk talt alt er relevant, argumentet er omtrent slik fritt gjengitt: "Dersom onkel Kjell på Hønefoss er interessert i å lese om dette så er det relevant". La oss ta argumentene på alvor og lansere en avstemning med de tre alternativene ovenfor, så får vi avgjort dette en gang for alle. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. sep. 2022 kl. 23:23 (CEST)

Siden jeg avlegges en visitt i det ovenstående: Wikipedias samfunnsoppdrag - der fikk jeg brukt det fine ordet - består i å spre kunnskap. Kraften i all virksomhet på Wikipedia hentes fra dette kall. Når relevanskriterier forteller hva som kan tas med, er det ikke noe galt i dem, gitt at de anvendes etter formålet. Men når relevanskriteriene formes på en måte som setter grenser for hva som kan tas med, i et påskudd av å «sikre kvalitet», er vi på ville veier. Da går det den veien høna sparker. Det samme gjelder selvsagt når kriterier som etter sin ordlyd er inkluderingskriterier, tolkes som ekskluderingskriterier. Det har ingen hensikt å stemme ut alle relevanskriterier, for de kan dersom de brukes etter hensikten, være en huskeliste for hva som vanligvis skal være med. Men strengt tatt er de ikke nødvendige, det er bare å tenke seg om: er dette kunnskap eller ikke, kanel eller skitt.

Det er verre med den såkalte «praksis». I en verserende diskusjon på Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier omgås man med selvfølgelighet uttrykket å «kodifisere etablert praksis». Når jeg en sjelden gang har gått inn på eksempler av en slik praksis, har det dreid seg om en temmelig heterogen samling av eksempler. Ingen vil for øvrig i realiteten kunne kontrollere at det finnes noen omforent praksis, eller hva den består av. Mest sannsynlig vingler praksis fra side til side. Det kan blant annet skyldes for raske sletteprosesser. Jeg har ikke interessert meg for slettediskusjoner så lenge, men det har slått meg hvor lite arbeid som nedlegges for å få opp kvaliteten på en artikkel, før den foreslås slettet. Mye er trolig blitt borte, fordi inklusjonistene tok seg en svømmetur. Men i de sletteivriges hukommelse eksisterer slettingen som en «praksis». Feil praksis har ingen normativ kraft noe sted. Og hvorfor skal vi nå egentlig lete etter normer (kode) i gamle saker? Hvorfor skal «praksisen kodifiseres»? På Wikipedia på nynorsk har de et meget godt ord for en stubb, de kaller det ei spire. En liten artikkel er som ei spire, vi skal forsøke å vanne den og se om den er levedyktig. Og det spiller ingen rolle hvilke blomster vi har luket bort tidligere. Påberopelse av praksis er et styringsverktøy for de innvidde. Se bort fra det og tenk selv. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 09:43 (CEST)

Dette var et meget godt innlegg av Trygve Nodeland synes jeg, og sammenfatter det jeg har prøvd å få frem. Relevanskriterier kan av og til være bra, hvis de brukes på rett måte, spesielt for nybegynnere, men de må ikke brukes for å få artikler slettet i slettediskusjoner.

"Spire" ... så flott .... en annen av de ting jeg tidligere har prøvd få frem. Isteden for å slettenominere seriøse artikler bør det ligge et stort ansvar på vedkommende å først selv forbedre artikkelen. Hilsen Colosseum (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 13:31 (CEST)

Denne tråden ser ut til å være startet av Erik som en en slags avlegger fra denne tråden på Torget.

Mitt utsagn der: «Problemet omfatter etter min mening [...] holdningen til bruken av denne typen "kriterier" generelt».

Eriks påstand i samme tråd: «Kimsaka argumenterer egentlig mot relevanskriterier generelt.»

Eriks påstand i denne tråden: «Kimsaka [...] har levert nokså tydelige argumenter mot spesifiserte relevanskriterier generelt.»

Ergo har GAD, dessverre, rett når han påpeker at dette nå er en diskusjon basert på en fiktiv påstand. Eriks gjengivelse er, for å si det diplomatisk, ikke helt overensstemmende med det jeg gir uttrykk for.

Jeg skriver sågar eksplisitt hva jeg sikter til ved bruken av kriteriene: «1) De introduseres som, og diskuteres ved introduksjonen som inklusjonskriterier. 2) Etter at de er på plass omtales de som relevanskriterier. 3) I praksis brukes de i slettevirksomheten for ofte som eksklusjonskriterier.»

Siden Eriks utgangspunkt for aktiviteten er at vi bør slette minst 60 000 av artiklene våre, er diskusjonen av reelle uenigheter viktig, og slike fiktive debatter tilsvarende meningsløse. Kimsaka (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 12:06 (CEST)

Så fint at du takket for påstått feilsitering ved å feilsitere meg: Det er ikke riktig at jeg mener vi bør slette 60.000 artikler, 60.000 er altfor lite, jeg mener vi bør slette 100.000 av de dårligste artiklene, minst! WP på norsk har for mange og for dårlige artikler, det er et hovedproblem, men det er en helt annen diskusjon og jeg har helt rolig avfunnet meg med det generelle "relevansnivået" som er etablert. Så det er åpenbart bare visvas fra Kimsaka å påstå at det er utgangspunktet for denne diskusjonen. Intensjonen er å forbedre systematikken i relevansvurderingene (ensartet, forutsigbar etc) gjennom å kodifisere konsensus/praksis, noe alle andre enn Kimsaka har forstått.

Joda Kimsaka argumenterte i realiteten mot inklusjons-/relevans-kriterier generelt. Noen annen måte kan dette vanskelig leses: Om det er bruken av kriteriene eller kriteriene i sin form/innhold er likegyldig, kriteriene er jo til for å brukes. Jeg har avfunnet meg med "relevansivået", og Kimsaka får avfinne seg med at vi har spesifiserte relevanskriterier. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 00:53 (CEST)

Jeg leser ikke @Kimsaka som at han er mot inklusjonskriterier, hverken generelt eller spesielt. Uenigheten består i hvordan relevanskriteriene skal anvendes. I slettediskusjonen Wikipedia:Sletting/Eirik Riis Mossefinn skriver du blant annet følgende: "Det er jo helt standard at forfattere listes alfabetisk, ethvert seriøs forlag kan dette - du er herved informert. Er det avvik fra alfabetisk rekkefølge så indikerer det hvem som er hovedforfatter. La meg gjenta poenget ovenfor, Hjelp:Akademikere har retningslinjer for relevans som er markert strengere (og disse har vi praktisert nådeløst!): Dr.grad + flere publikasjoner har vi ansett som ikke tilstrekkelig alene." Forfatterne av den aktuelle hjelpesiden har skrevet at den gir "veiledende kriterier for hvilke akademikere som bør anses som relevante og råd om hva biografier over akademikere bør inneholde." Det er ikke rom for å behandle bør-regler "nådeløst" med mindre man anvender dem som eksklusjonskriterier, for øvrig i strid med ordlyden. Det er en bruk som noen av oss er imot, og som vi mener er i strid med selve Wikipediaprosjektets grunnleggende ide og visjon. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 14:13 (CEST)

Så enig. Så en kommentar til Eriks konklusjon. Hele tråden ble mer på hvordan man skal bruke relevanskriteriene. Alle kan jo selv lese seg til meningene rundt dette. Relevanskriteriene er rådgivende (hjelpemiddel) og kan brytes. Personlig mener jeg altså at det burde ikke være lov å bruke dem for å få slettet artikler i slettediskusjoner. Mvh Colosseum (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 15:10 (CEST)

Konklusjon

Såvidt jeg kan lese diskusjonen over er det ikke noen tydelig stemning for å avskaffe relevanskriteriene, dvs at WP:R fortsatt skal gjelde. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2022 kl. 00:22 (CEST)

Huset kom til makten

I vår biografi om Elizabeth II av Storbritannia står det at «Hun er den siste britiske monarken av huset Sachsen-Coburg-Gotha, som kom til makten etter at dronning Victoria av huset Hannover døde i 1901». Jeg mener det er en helt besynderlig og anakronistisk framstilling å skrive at et fyrstehus kom til makten i Storbritannia.

En slik måte å skrive på ser ut til å basere seg på forestillinger om at monarken har en overordnet lojalitet til et utenlandsk/internasjonalt fyrstehus, som for alt vi vet går foran lojaliteten til forfatning og parlament? Hva vet jeg? Er det egentlig Christoph av Schleswig-Holstein som er den relle monarken i Norge, siden han er «overhode» for Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg? Denne måten å skrive kongehus-biografier på, ser jo implisitt ut til å forutsette at vår kong Harald er er en lydig undersått av sitt fyrstehus.

Mitt forslag er at vi vasker bort slike formuleringer om at det eller det fyrstehuset kom til makten. Genealogene blant oss kan gjerne holde orden på hvem som hører til hvilke fyrstehus, men det hører ikke hjemme i ingressen i konge- og dronning-biografier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2022 kl. 15:07 (CEST)

Godt observert. Mulig at det gir en slags mening i britisk kontekst som er eneste samling av anakronismer, og det er kanskje riktig i beskrivelse av historiske regimer der fyrstesuverenitet gjaldt. Enig i at det bør vaskes bort i det minste for moderne demokratiske stater med konstitusjonelt monarki (N, S, DK, B, NL, Luxembourg etc) Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2022 kl. 16:07 (CEST)

Den nevnte formuleringen sier vel ikke annet enn det rent faktuelle at også monarken Elisabeth II hadde sine aner i fyrstehuset Sachsen-Cobur-Gotha? 91 (diskusjon) 12. sep. 2022 kl. 17:57 (CEST)

Jeg leser nok formuleringen på samme måte som MO Haugen: formuleringen impliserer at det er et fyrstehus som regjerer landet. Det er et snev av sannhet ved at arverekken er knyttet til familien (familien "kom til makten"), men så lenge vi bekjenner oss til folkesuverenitet (det er ikke fyrsten som "eier" landet/regimet) blir likevel misvisende/anakronistisk. Konstitusjonelt er det en interessant akademisk problemstilling. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2022 kl. 15:10 (CEST)

Enig med @91. Man må gjerne gjøre det enda tydeligere enn slik det sto tidligere at fyrstehusene ikke regjerer landet, like lite som fyrsten selv gjør det. Men dersom vi skriver om monarkers opphav er det naturlig også å skrive om hvilke såkalte "fyrstehus" de nedstammer fra. Det forteller jo noe om hvordan Europa hang sammen på dette nivået "før i tiden", i familier av "blått blod". Og dersom hun er den siste i "sitt" fyrstehus/familie i det aktuelle verv, så er det vel greit også å skrive det. Litteraturen om kongefamilier - også den som står i leksika - er i bygget på følelser og tradisjon, men spiller en stor rolle i samfunnet. At det også spiller en rolle for to nasjoner at de har tilhørighet til den samme kongefamilie, er neppe heller tvilsomt. Tilhørigheten til fyrstehuset er relevant, for å si det på wiki-språk. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 15:56 (CEST)

Spørsmålet om fyrstehus og familielojalitet kontra konstitusjonelt monarki ble nok avklart for mer enn 100 år siden, da den engelske kongen var i krig med sin fetter. Jfr Georg_V_av_Storbritannia#Første_verdenskrig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 18:41 (CEST)

Det gjorde nok det. Men når Louis av Battenberg (battenberg) anglifiserte navnet sitt til Louis of Mountbatten (battenfjell), så fjernet han seg språklig ikke altfor langt fra opphavet. Det er jo også en kunnskap. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 19:33 (CEST)

Kategori:Dødsfall i 2022 Queen-Elisabeth-faktor?

-- Prøv å unngå å dø i 2022. For da vil wikipedia(wikidata?) i de fleste tilfeller mene at du lettest finnes under bokstaven Q fulgt av fornavn. I alle fall kl 14.15 søn 11. sept. Ctande (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 14:25 (CEST)

Faktisk mulig; de kan ha måttet gjøre en endring pga hennes spesielle navn, og dermed fått det feil. Alternativt er Q'en fra WikiDatas interne navngivning (alle enkelt-"gjenstander" som registreres, får en individuell kode ala (tilfeldig valgt eksempel) Q1234567...) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 14:34 (CEST)

Men jeg glemte å spørre om på hvilken side eller tjeneste du finner disse ? Bare slik at de som skal finne feilen, vet hvor de skal starte... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 14:47 (CEST)

Jeg skjønte nå hva Ctande mente. Se under Q på Kategori:Dødsfall i 2022. Mange spesielle oppføringer der. Grunn til at dette ikke kom frem, var at kolon foran Kategori manglet i lenke. Da blir istedenfor Tinget Kategorisert under denne. Kronny (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 14:53 (CEST) Men dette med Queen Elisabeth tror jeg vi kan se bort fra? Kronny (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 15:03 (CEST)

Poenget til Ctande var godt, ikke like godt forklart. Bare se bort fra dette med Queen Elisabeth, og se heller på Kategori:Dødsfall i 2022. Det ser ut som de eneste som er sortert riktig, er de som har Kategori lagt inn manuelt, mens alle kategorisert gjennom wikidata, havner under Q, fulgt av fornavn. Kronny (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 15:35 (CEST)

Og ved en nærmere titt: Dette gjelder sannsynligvis alle kategorier av år. Det var akkurat det samme på Kategori:Dødsfall i 2021, Kategori:Dødsfall i 2020, Kategori:Dødsfall i 2019 og Kategori:Dødsfall i 2018, og antakelig alle andre kategorier av Dødsfall etter år. Kronny (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 15:40 (CEST)

Det vil gjelde alle kategorier av år, og kan i verste fall gjelde annet man får fra WD; problemstillingen er i forhold til ID, hvor WD opererer med Q-------, hvor strekene representerer tall. Problemet er altså at ID trenges i behandlingen av koblingene her, men må siles ut fra registreringen på person (dårlig forklart; de som programmerer bør likevel kunne forstå hva jeg mener). Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 15:43 (CEST)

Kan det fikses ved å legge til DefaultsortSTANDARDSORTERING med etternavn,fornavn på kategoriene lagt til i malene? (Nei, det kan det tydeligvis ikke, siden mange artikler alt har den lagt til) TommyG (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 15:52 (CEST)

Haros har kanskje en formening om hvorfor dette skjer. Helt sikkert fra Q-ID-er, ja. Jon Harald Søby (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 16:10 (CEST)

Det var jeg som hadde bommet i skogen av klammeparenteser, og på en måte som ikke var synlig i det jeg kunne se i artiklene under testing før jeg sjekket inn og kategorisorteringen slo til på denne måten. Men nå har jeg rettet, og også satt igang en oppdatering av alle disse artiklene. Det vil nok ta en tid før dette er ferdig. --Haros (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 17:26 (CEST)

Takk. Vi kan alltids gjøre en glipp, nå og da, og det med "a maze of narrow corridors, all alike" er ikke alltid like enkelt... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. sep. 2022 kl. 17:30 (CEST)

Dette er løst. nå ser jeg det samme på kategoriene av Dødsfall etter datoer, eksempel Kategori:Dødsfall 28. mars. Kronny (diskusjon) 15. sep. 2022 kl. 21:02 (CEST)

Arverekkefølger og deres komplikasjoner

En av endringene som blir akutt ved en regjerende monarks avgang (naturlig eller ikke), er at arverekkefølgen endres. Samtidig er det et faktum at denne endres også ved hver fødsel, død, og i enkelte tilfeller også konversjoner i de aktuelle familielinjer. Jeg undres derfor på om vi bør legge inn et sted en anbefaling om at opplysninger om sånt bør ledsages av en indikasjon på når vedkommende person er arving nummer X til vedkommende krone... Noe å vurdere ? (Jeg har selv nettopp gjort dette på et par barn av, jeg tror det var Harry...) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. sep. 2022 kl. 13:48 (CEST)

Noen ganger tar slikt tid. Oppdaget tilfeldig, når det gjelder kong Felipe VI av Spania så står det ennå fyrste av Austrias i infoboksens lenker i artiklene om både faren og hans to søstre. Åtte år etter at han overtok troen. Kronny (diskusjon) 21. sep. 2022 kl. 21:49 (CEST)

Godt observert @Autokefal Dialytiker. Opplysninger på Wikipedia bør presenteres på en så tidløs måte som mulig, å oppgi tidspunkt og annen kontekstinformasjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. sep. 2022 kl. 22:09 (CEST)

Det er en annen småpussig infoboks-systemfeil ved Felipe også. Det står at han var Fyrstinne av Asturias fram til 2014. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 07:14 (CEST)

Det er slettes ikke pussig, ikke småpussig engang, for det dreier seg om tittelen til tronarvingen. En oppmerksom bidragsyter (hvem det nå kan ha vært), flyttet tittelen helt korrekt til femininum da Felipes datter Leonor av Spania overtok i 2014. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 09:54 (CEST)

Det forklarer hvorfor, men er også en svakhet ved wikidata? Den nåværende tronarvingen har tittelen, ikke Forrige. At det likevel står, er da en svakhet. Kronny (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 10:03 (CEST) Legger til: På Leonor av Spania står det også i infoboks at faren er fyrste, og moren fyrstinne. Det er mye å gjøre ved tronskifter. Kronny (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 10:09 (CEST)

Nå har jeg endret den norske etiketten i WD for herr og fru konge av Spania. Det må nok til. Ja, det er et slit med tronskifter, men nå er det mer enn 70 år til neste gang i Storbritannia, så vi har litt tid. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 13:12 (CEST)

"Mer enn 70 år"... ;-) er nok noe optimistisk; jeg vil anslå alt fra fem til femogtyve... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 13:14 (CEST)

@Trygve W Nodeland: det småpussige er jo nettopp dette at et automatisk uttrekk fra WD ikke har et modus for å bevare historikk/variasjon i elementet, slik at Felipe omtales som tidligere fyrstinne. Men det er i og for seg ikke annerledes enn at Lars Korvald tok eksamen ved NMBU 70 år før skolen ble opprettet. (Jo, litt annerledes er det, for WD har et element for den historiske NLH, vi har bare ikke brukt det, men hoppet rett til NMBU) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 13:24 (CEST)

Kanskje vi må lage egne elementer for ulike kjønn - i første omgang to? Og ta Leonor av Spania. Hun er en gang fyrstinne (en tittel du meget betimelig har gitt henne), men flere ganger fyrste og hertug. Om far lever lenge nok, vil hun (på Wikipedia) forbli 4/5 hankjønn i et halvt århundre. Med mindre vi løser dette lokalt, flytter artikkelen eller ved flere elementer i Wikidata. Jeg vet ikke om det siste bare skaper rot. Dersom det skal være bare ett kjønn i Wikidataelementet, vet jeg hvilket som vinner til slutt. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 13:32 (CEST)

En kompliserende faktor ang. hankjønnstitler for kvinner, er at det i noen tilfeller faktisk brukes sånn - Dronning Elizabeth II ble regnet for å være "Duke of Normandy", IKKE "Duchess of Normandy"... (Med mindre mine kilder er feil, og det tror jeg ikke...) Jeg vet riktignok ikke hvorvidt du mente det var feil eller ikke, men det er altså mulig at det IKKE er feil... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 14:59 (CEST)

Angående Leonor av Spania, er jeg også skeptisk at vi oppgir fødenavn på fem forskjellige språk. Hvilke språk dette er må man dessuten til Wikidata for å finne ut av. - 4ing (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 13:56 (CEST)

Spansk og katalonsk er antagelig obligatorisk for Spania, (i artikkelen er bokmål/riksmål obligatorisk for oss,) jeg undres på om baskisk har en obligatorisk plass i det spanske kongeriket ? (Jeg så forøvrig akkurat på artikkelen; jeg ville gjerne ha hørt fra noen som er spansk ang. riktigheten av de navnene, og hvorvidt de sprogvariantene er obligatoriske...) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 14:59 (CEST)

Ja, kanskje vi bør ha flere språkversjoner. Men det blir nok vanskelig å kode hvilke språkversjoner som skal hentes fra Wikidata. Kanskje det da er bedre å legge det inn manuelt i teksten enn i infoboksen. - 4ing (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 15:02 (CEST)

Eh, strengt tatt mente jeg ikke å si at VI måtte ha disse sprogene; det var bare en vurdering av bakgrunnen for de navnene vi har fått fra WD. Personlig anser jeg at VI har to obligatoriske sprog i en sånn sammenheng: Landets hovedsprog (Spansk), og bokmål/riksmål. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 15:16 (CEST)

Men tilbake til Felipe VI av Spania og hans datter Leonor av Spania. De har vært henholdsvis er, fyrste og fyrstinne av Asturias. Infoboksen hos begge speiler åpenbart det artikkelen om embetet kalles i artikkelen på norsk, som er hunkjønn. I WD er elementet fyrste av Asturias (Q835706), altså hankjønn. Med mindre nasjonale regler påbyr maskulinum, blir det galt uansett. En av dem blir med artikkeletiketten på Wikipedia, angitt i infoboksen med en tittel som viser et annet kjønn enn det hen har. Det er mulig herrene har rangen her, slik at artikkelen om embetet på norsk må flyttes til Fyrsten av Asturias, og at man deretter justerer teksten i infoboksen i artikkelen om Leonor. Det jeg for ordens skyld vil peke på er at i WD-elementet fyrste av Asturias (Q835706) blir både hunkjønns- og hankjønnsform opplyst. Men å bruke den i infoboksen, slik at det blir riktig over alt, vet jeg ikke om går. Da må en WD-trollmann/-kvinne melde seg. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 16:17 (CEST)

En kort kommentar: Jeg sjekket artiklene på spansk om Felipe og datteren, og utifra teksten der (jeg leser strengt tatt ikke spansk, men med franskkunnskaper kan man lese forbausende meget likevel, selv om man skal være forsiktig med å tro at "falske venner" er ekte...) - altså, ut i fra teksten i artiklene om de, er tittelen anvendbar efter personens kjønn (Principe for Felipe, Princesa for Leonore). Personlig vil jeg følgelig tro at en mannlig versjon vil være historisk sett naturlig for artikkelen om tittelen, og at man så modifiserer dette for kronprinsessen. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. sep. 2022 kl. 16:36 (CEST)