Zwei kleine Italiener

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Zwei kleine Italiener» (norsk oversettelse: to små italienere) var Vest-Tysklands bidrag i Eurovision Song Contest 1962 og fremført på tysk av Conny Froboess. Melodien ble skrevet av Christian Bruhn og teksten ble skrevet av Georg Buschor.

Sangen deltok som det syvende bidraget om kvelden 18. mars 1962 og etterfulgte Sveriges Inger Berggren med «Sol och vår». Den ble i sin tur etterfulgt av Nederlands De Spelbrekers med «Katinka». Da avstemningen var avsluttet, hadde «Zwei kleine Italiener» mottatt ni poeng og fikk en sjetteplass av seksten deltakere.

Det er et moderat up-temponummer hvor Froboess beskriver den vanskelige situasjonen til to gjestearbeidere fra Italia som ønsker å vende tilbake til sitt hjemland for å være hos sine kjærester, Tina og Marina. Hun stiller denne situasjonen i kontrast til den i resten av det tyske samfunnet, som «en tur til Syden ville være chic og fin» for. Det tyske samfunnet gjennomgikk på denne tiden Wirtschaftswunder i stor grad som et resultat av innvandrernes arbeid. De to italienerne, virker det som, fortviler om de noensinne får vende tilbake til Napoli.

Dette uvanlige temaet markerer den første gang at et sosialt spørsmål har blitt beskrevet i et Eurovision Song Contest-bidrag.

Selv om den havnet midt på treet, har «Zwei kleine Italiener» blitt en mindre favoritt blant Eurovision Song Contest-fans.

Froboess spilte inn versjoner på engelsk («Gino»), nederlandsk («Twee kleine Italianen») samt italiensk («Un bacio all'italiana»).

Av disse er det kun den nederlandske versjonen som tar for seg det samme temaet. Den engelske versjonen er en kjærlighetssang til en mann med navn Gino, mens den italienske versjonen beskriver at hun foretrekker kjærester fra dette landet.

Den tyske versjonen til Connie Froboess lå på VG-lista i 21 uker i 1962 og på førsteplassen i to uker.[1]

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Ivar Andersen skrev den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Tina og Marina».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

  • Siss Hartmann, Sigurd Jansens orkester. Utgitt på singlen RCA NA 3273 i 1962.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 «Einmal sehen wir uns wieder» med Lale Andersen 
Tysklands bidrag i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 «Marcel» med Heidi Brühl 
Forrige mottaker:
«Sånt är livet» med Anita Lindblom
Nr. 1 på VG-lista
(Uke 19–20 1962)
Neste mottaker:
«Good Luck Charm» med Elvis Presley