Al-Mahdi
| Al-Mahdi | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. aug. 744 Humeima | ||
| Død | 24. juli 785 (40 år) Izeh Khuzestan Iran | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kalif | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Al-Khayzuran Rayta bint al-Saffah | ||
| Far | Al-Mansur | ||
| Mor | Umm Musa bint Mansour al-Hamiriyya | ||
| Søsken | Ja'far ibn Abdallah al-Mansur Q124435841 Q124435854 Sulayman ibn Abi Ja'far Aliyah bint al-Mansur | ||
| Barn | 7 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Abbasidene | ||
al-Mahdi (arabisk: أبو عبد الله محمد بن عبد الله المنصور بن محمد بن علي المهدي بالله, Abū ʿAbd Allāh Muḥammad b. ʿAbd Allāh al-Manṣūr b. Muḥammad b. ʿAlī al-Mahdī bi-'llāh; født i 743/744 eller 745[1], død 4. august 785) var abbasidenes tredje kalif (775–785).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Al-Mahdi ble født i landsbyen Hamimah. Moren var kalt Arwi, faren var al-Mansur. Da al-Mahdi var ti år gammel, ble faren den andre abbaside-kalif.[2] Under al-Mahdis unge år begynte kalif al-Mansur å tilrettelegge for at al-Mahdi fikk utviklet sine styringsevner og kunne bli ansett som skikket som leder. Han gav al-Mahdi i oppdrag å ha tilsyn med byggingen av en morske og et kongelig palass på Tigris' østre bredd, i det østlige Bagdad.[3]
Også som ung mann under farens regjering kunne al-Mahdi utmerke seg som hærfører ved erobringen av Tabaristan sør for Kaspihavet (756), fra 758/59 var han dessuten guvernør i Rayy.
Kalif[rediger | rediger kilde]
Som designert tronfølger overtok al-Mahdi i 775 herskapet etter sin far al-Mansur.
Under hans regjering fortsatte utbyggingen av riksforvaltningen. Farens politiske kurs ble videreført. Også al-Mahdi støttet seg for det meste til abbasidiske familiemedlemmer. Forskjellig fra sine to forgjengere synes al-Mahdi å ha lagt mer vekt på sitt embedes religiøse aspekter, noe som også tydeliggjøres ved hans selvvalgte herskernavn «al-Mahdi».
Bortsett fra Muqanna-opprøret i Khorasan (775/76–779) og kharijittenes vedvarende uroligheter i Ifriqiya/Maghreb og i Iran hersket ro i riket. Hans regjeringstid karakteriseres som preget av fred og velstand. Under prins Harun (ar-Rashid) begynte i 780 igjen felttog mot det bysantinske rike, som reaksjon på angrep fra den kant. I 782 trengte muslingske styrker videre inn på bysantinsk område og kunne fremtvinge bysantinske tributter.[4] Overfor alidene prøvde al-Mahdi å føre en forsoningslinje; i det minste oppnådde han at det ikke kom til noen større forstyrrelser derfra under hans tid.
I motsetning til a-Mansuts «beskjedne» hoff, holst al-Mahdi etter persiske forbilder (inspirert av sassanidene) et svært praktfullt hoff i Bagdad og fremmet kultur og vitenskap. Den lærde syriske kristne Theophilos av Edessa var astrolog ved hans hoff og ble støttet av al-Mahdi.
Mot slutten kom det til haremsintriger. Den berberisk haremsdame Haizuran fikk stor innflytelse, og hun ville sikre tronfølgen for sin sønn Harun. Men al-Mahdi bestemte imidlertid at hans sønn med konkubinen Khayzuran, Musa (al-Hādī) skulle etterfølge ham (785–786), men bestemte også at Hārūn ar-Rashīd skulle etterfølge etter dennet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kennedy (1986), s. 1238.
- ^ «The Abbasid Caliphs During the Lifetime of Imam Reza (A.S.)». Imam Reza Network. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 10. desember 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 3. februar 2018.
- ^ Marozzi, s. 21–2
- ^ Kennedy (1986), s. 1239.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kennedy, Hugh (1986): Al-Mahdi, Abū ʿAbd Allāh Muḥammad, i: The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bind 5, s. 1238f.
- Kennedy, Hugh (2004): The Prophet and the Age of the Caliphates. The Islamic Near East from the sixth to the eleventh Century. 2. opplag. Pearson Longman, Harlow o.a. , ISBN 0-582-40525-4 (A history of the Near East).
- al-Masudi (1989): The Meadows of Gold, The Abbasids. overs. Paul Lunde and Caroline Stone, Kegan Paul, London and New York.
- Marozzi, Justin (2015):. Baghdad: City of Peace, City of Blood. Penguin Books.
- Toyib, Biodun. Abbasid Caliphate (2011). School of Art and Social Sciences, National Open University of Nigeria.