Andreas Aagesen
| Andreas Aagesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. aug. 1826 København | ||
| Død | 26. okt. 1879 (53 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, professor | ||
| Embete |
| ||
| Far | Nicolai Aagesen | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet | ||
Andreas Aagesen (født 5. august 1826 i København, død 26. oktober 1879) var en dansk jurist og professor ved Københavns Universitet.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av juristen Nicolai Aagesen, og ble student i 1843. I 1848 deltok han som frivillig i den første slesvigske krigen. Året etter tok han juridisk embetseksamen og ble ansatt i Justisministeriet. Senere foretok han en lang utenlandsreise til Frankrike og England, og ble i 1855 ansatt som lektor ved Københavns Universitet, hvor han året etter ble professor. Han beholdt denne stillingen til sin død. Fra 1861 var han dessuten ekstraordinær assessor i Højesteret og var i mange år formann i styret for Nationalbanken. Det året han døde var han innvalgt som medlem av Landstinget.
Virke[rediger | rediger kilde]
Aagesen underviste særlig i romerrett og dansk formuerett. Han var medlem av den danske styreavdelingen for de nordiske juristmøtene, og utga i 1876 en bibliografi (Fortegnelse over Retssamlinger, Retsliteratur m.m. i Danmark, Norge, Sverige og til Dels Finland) over rettslitteraturen i de nordiske landene, som bidro til å fremme samarbeidet mellom juristene i de nordiske landene på slutten av 1800-tallet.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Aagesen ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Uppsala i 1879 og kommandør av Danebrog samme år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Deuntzer: «Aagesen, Andras», i Dansk biografisk Lexikon, I. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, 1887