Atyrau

Atyrau
Land	Kasakhstan
Grunnlagt	1640
Postnummer	060001–060011
Befolkning	290 700 (2020)
Høyde o.h.	-20 meter
Nettside	atyrau.gov.kz/
	; Atyrau; 47°07′00″N 51°53′00″Ø
	Atyrau på Commons

Atyrau (kasakhisk: Атырау), til 1991 kalt Gurjev (russisk: Гурьев), er en by i Kasakhstan, og administrativt senter i Atyrau oblast. Byen har 163 200 innbyggere (per 2012, opp fra 142 500 ved folketellingen i 1999), og består av 90% etniske kasakher (opp fra 80%), resten hovedsakelig russere, samt tatarer, ukrainere m.v.

Hele storbyområdet hadde i 2012 en befolkning på 221.585 innbyggere.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Den ligger ved munningen av elva Ural i Kaspihavet, 20 meter under havet, og rundt 2 700 kilometer vest for Almaty og 350 kilometer øst for den russiske byen Astrakhan.

Beliggenheten langs elven Ural tilsier at byen etter de vanlige kontinentdefinisjoner ligger delvis i Europa, delvis i Asia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosettingen begynte i 1645 som et trefort ved munningen av elven Jaik (gammelt navn på Ural-elven), bygd av den russiske handelsmann Gurij Nazarov fra Jaroslavl, som Nizjnij Jaitzkij gorodok («Nedre Jaik-fort»). Nazarov spesialiserte seg på handel med Khiva og Bukhara. Fortet ble plyndret av Jaik-kosakkene, men deretter gjenoppbyge Gurjevbrødrene den i stein (1647–62). Tsar Aleksej sendte en garnison av streltser for å beskytte fortet mot nye kosakktokt. Ikke desto minsere lykjtes det den kosakkiske opprører Stepan Razin («Stenka Razin») å okkupere den lille byen i 1667 og 1668. Over tid mistet fortet sin strategiske betydning, og ble revet i 1810.

Mellom 1708 og 1991 var byens navn Gurjev. Den fikk sitt nåværende navn ved Kasakhstans uavhengighet.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Atyrau er Kasakhstans viktigste havneby (elvehavn), og er kjent for sin olje- og fiskeindustri. Den har også kjemisk industri og matvareindustri. Her er også hovedsetet for oljeselskapet Tengiztsjevroil, som målt etter oljemengde er landets største.

Byens betydning for oljeindustrien ligger i dens nærhet til oljeboringene i Tengizfeltet og Kasjaganfeltet i den kaspiske senkning. En oljeledning løper fra Atyrau til Samara, der den knytter an til det russiske rørsystemet En separat oljeledning løper fra Tengizfeltet til den russiske svartehavshavn Novorossijsk. Det går også tankskip til Baku.

Religion[rediger | rediger kilde]

I Atyrau står islam sterkt. Ellers er det russisk-ortodokse og katolikker her - de sistnevnte er organisert i den apostoliske administrasjon Atyrau, som omfatter landets fire vestligste oblaster.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Sjøveien[rediger | rediger kilde]

Kasakhstan ikke ligger inntil noen av verdenshavene, har den en marine, og sjøtransport på Kaspihavet spiller en viktig rolle. Havnebyene Atyrau og Aktau er de viktigste, og forbinder Kasakhstan med fire andre land ved Kaspihavets bredder - Russland, Aserbajdsjan, Iran og Turkmenistan). Tankskip transporterer olje fra Atyrau og Aktau til Baku (som er startpunktet for BPC-oljeledningen til Middelhavet), og representerer et alternativ til transport gjennom russisk territorium.

Landevei[rediger | rediger kilde]

Gjennom Atyrau løper Europavei 40 og mot nor fra byen A28 (Europavei 121) til Uralsk.

Lufthavn[rediger | rediger kilde]

Syv kilometer vest for byen er den internasjonale Atyrau lufthavn.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Atyrau ligger ved den internasjonale bredsporsstrekning fra Astrakhan ved Volga til Orsk i Sibir. Fra denne strekningen er det sidelinjer til Tasjkent i Usbekistan og til Almaty.