Bolster
Bolster er et kraftig, tettvevd tøy, ofte med striper, enten på langs (renningseffekt) eller på tvers (innslagseffekt). Materialet, både til renning og innslag, er som regel naturmaterialer som bomull, lin eller ull.
Bolster var opprinnelig betegnelsen på en stoppet eller fylt del av sengetøyet, i hovedsak noe man lå på, en underdyne fylt med halm, ull, dun eller annet materiale. Senere er bolster brukt om dynetrekket (bolstervaret) og etter hvert om stofftypen.[1]
Bolsterveving er Beitstad Husflidslags prosjekt i Norges Husflidslags nasjonale dugnad «Rødlista», der kunnskap om tradisjonelle husflidsteknikker tas vare på og videreformidles.[2]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet bolster kommer fra norrønt bólstr[3] og betegner noe som er stoppet eller fylt og svulmer.[4][5] Ordet er beslektet med belg, dannet av germansk rot belg (svulme). Germansk grunnform bolhstra-.[6] Bolster finnes på flere språk, blant annet dansk, svensk og engelsk. I danske og svenske ordbøker finnes «bolster» brukt om underdyne, dynetrekk og stoff.[7] [8] I engelske ordbøker defineres bolster vanligvis som den putetypen som på norsk kalles pølle.[9][10] I Danmark brukes ulike begrep for trekket på under- og overdyne. Bolster var trekket på underdyna, og olmerduk ble brukt om trekket på overdyna.[11] I Norge brukes bolster om begge deler.[4]:11
Historie[rediger | rediger kilde]
De eldste bolstrene man kjenner i Norden, er danske, fra senmiddelalderen, 1500-tallet.[4]:11 I verket Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid er senger og sengeutstyr i de nordiske landene omtalt, basert på skriftlige kilder. Termene som er brukt i kildene tyder på at sengeutstyret har vært nokså likt i hele Norden og i Vest-Europa. Det var vanlig å ha høy eller halm som underlag, enten man lå på benk, i seng eller på gulvet.[12]:134 Dette har vært brukt inn i våre dager. I en seng som ikke hadde en fast trebunn, men en flettet spilebunn, måtte halmen ligge i en sekk for ikke å falle på gulvet.[12] De fylte halmsekkene ble kalt bolster.[13]
Slike senger hørte opprinnelig bare hjemme i høyere sosiale lag. Andre sov på flatseng eller direkte på halm på gulvet, med et teppe av vadmel oppå.[12]
I Danmark og Sør-Sverige ble bolstervevingen utført av yrkesvevere som var tilsluttet laug. I Finland og på Island er det ikke store forskjeller i teknikk og mønstre fra distrikt til distrikt, mens vevtradisjonene varierer sterkt fra sted til sted i Norge og deler av Sverige.[4]:11
I 1865 ble den første springfjærmadrassen patentert.[14] Etter hvert som nye madrasskonstruksjoner ble utviklet, minsket behovet for de kraftige, tette bolsterne. Materialet er fortsatt populært som trekk på møbler og puter, og fremstilles både industrielt og veves som husflid.
Materialer og teknikk[rediger | rediger kilde]
Lin, hamp og ull var de tidligste bolstermaterialene. Lin og hamp ble brukt både til renning og innslag, ull bare til innslag. Da bomull kom på markedet mot slutten av 1800-tallet, sluttet folk å bruke hamp. Bomullen ble først brukt til renning, senere også som innslag.[4]
Vevteknikken var avhengig av hvilke vevredskaper man hadde tilgjengelig. Toskaftvev tillot bare lerretsbindning. Firskaftvev ga kraftigere bolster, fordi en kunne veve kyperbindinger av ulike slag. Hvis veveren hadde vev med flere skaft, ble det også anvendt satengvev i bolstrene. Med kyper- og satengbinding kunne en velge mellom striper som rennings- eller innslagseffekt. Hva som ble mest brukt, varierte fra sted til sted.[4]:12
I områder der det var dårlig tilgang på halm og høy, kunne bolstrene fylles med annet materiale, som mose, tang eller løv. Krøllhår har også vært brukt som bolsterfyll. Det var viktig at bolstervaret var tett, så det ble gjerne smurt på innsiden med voks eller såpe.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Veve striper inspirert av gamle bolstre. [Oslo]: Landbruksforlaget. 1981. ISBN 8252904769.
- ^ «Rødlista - Fagsider - Norges Husflidslag». www.husflid.no (norsk). Besøkt 20. september 2021.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 18. september 2021.
- ^ a b c d e f Sand, Karen Margrethe (1983). Fra tradisjon til inspirasjon. Univ.forl. ISBN 8200352854.
- ^ Vyer i vev. Grøndahl Dreyer : Norges husflidslag. 1995. s. 26. ISBN 8250420748.
- ^ Falk, Hjalmar (1991). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 68. ISBN 8252525482.
- ^ «bolster — ODS». ordnet.dk. Besøkt 19. september 2021.
- ^ «bolster | SAOB | svenska.se» (svensk). Besøkt 20. september 2021.
- ^ «bolster». dictionary.cambridge.org (engelsk). Besøkt 20. september 2021.
- ^ «Definition of BOLSTER». www.merriam-webster.com (engelsk). Besøkt 20. september 2021.
- ^ Hald, Margrethe (1940). De bolstre blaa : bidrag til sengetøjets historie. Nyt nordisk forlag – Arnold Busck.
- ^ a b c «Sengeutstyr». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid. Rosenkilde og Bagger. 1970. s. 134–149.
- ^ a b Grav, Jorunn (1982). «Bolster i fortid og nåtid». Norsk Husflid (3): 4–5.
- ^ «History of a bed – Online Mattress Sale» (engelsk). Besøkt 20. september 2021.